Russlands angrepskrig
Krig i Ukraina – slik er situasjonen
Ukraina feirer sin uavhengighet hvert år i 1991. Denne dagen blir igjen overskygget av den russiske aggresjonskrigen. Nyheter på et øyeblikk
Kiev. Et og et halvt år med krig: På Ukrainas uavhengighetsdag lovet president Volodymyr Zelensky til sine landsmenn å samarbeide for å avverge det russiske angrepet. Kansler Olaf Scholz hyllet også torsdag Ukrainas kamp mot «brutal russisk aggresjon». Nye forpliktelser til kyiv for luftvernmissiler og muligens jagerfly har kommet fra Norge. Samtidig erkjente den føderale utenriksministeren Annalena Baerbock at vestlige sanksjoner ikke svekket Moskva så mye som håpet.
24. februar 2022 begynte Russland sin invasjon av Ukraina – for nøyaktig 18 måneder siden. Også torsdag feiret Ukraina sin nasjonaldag til minne om sin uavhengighet siden 24. august 1991. I hovedstaden Kiev benyttet forbipasserende muligheten til å ta bilder på bakgrunn av nedfelte stridsvogner og haubitser. Imidlertid raser krig i landet. Titusenvis av mennesker ble drept eller skadet. Ifølge FN ble minst 545 barn drept.
Aksjon av en ukrainsk kommando på Krim
Nesten alt i Russland dreide seg torsdag om det angivelige dødsfallet til leiesoldatsleder Eugene Prigojine, som skal ha krasjet inn i et fly. Imidlertid hadde dette til å begynne med ingen merkbar effekt på krigens gang i Ukraina. I flere måneder har ukrainske tropper slitt med å gjenvinne territorium gjennom en hardhendt motoffensiv. Til tross for dette kontrollerer Moskva fortsatt nesten en femtedel av nabolandets territorium, inkludert Krim-halvøya i Svartehavet, annektert i 2014.
På det vestlige Krim brøt det ut kamper mellom russiske styrker og en ukrainsk kommandosoldat. Begge sider bekreftet dette, men presenterte resultatet annerledes: ukrainsk militær etterretning kunngjorde at noen av enhetene deres hadde landet på Krim som en del av en spesiell operasjon og hadde «fullført alle oppgavene sine». Russiske medier rapporterte imidlertid at angrepet ble slått tilbake og angriperne ble drept.
Zelensky oppfordrer til ukrainsk enhet
President Zelensky henvendte seg til ukrainere i en videomelding på uavhengighetsdagen, som han så ofte gjør, og sa: «I en stor krig er det ingen små ting. Ingenting er uviktig. Ingen er uviktige. Det påvirker mennesker så vel som handlinger og ord. Han takket spesielt soldatene, rustningsarbeiderne, elektrikere, journalister, mineryddere, lærere, leger og idrettsutøvere for deres engasjement og minnet om ofrene som ble gjort.
Kansler Scholz henvendte seg til Ukraina på X-plattformen – tidligere Twitter: «I dag feirer du nasjonens uavhengighet og frihet. Dette er nettopp prinsippene som hele landet ditt opprettholder i sin modige kamp mot Russlands brutale aggresjon. »
Utenriksminister Baerbock hyllet også ukrainernes mot og «hemningsløse ønske om å leve i fred». Den grønne politikeren skrev om krigen: «Hver dag er for mye. Vi har forpliktelsen hver dag til å gjøre alt som står i vår makt slik at Ukraina igjen kan leve i fred som oss.»
Norges forpliktelser
Når det gjelder debatten om en mulig tysk levering av Taurus-kryssermissiler til Ukraina, sa Baerbock til Deutschlandfunk at «tekniske detaljer» fortsatt må avklares. Det er viktig ikke bare å love noe, men også at det blir levert og fungerer og at de ulike systemene passer sammen. Og det gjelder nå også andre tiltak som kryssermissiler.
Tyskland har allerede gjort en rekke våpensystemer tilgjengelig for Kiev, inkludert det moderne Iris-T luftforsvarssystemet. Norge ønsker nå å levere flere missiler til dette formålet, som ble avslørt under et besøk av statsminister Jonas Gahr Støre i Kiev. Ifølge opplysninger fra TV2 og NRK har Norge også tilbudt Ukraina F-16 jagerfly, tredjelandet etter Danmark og Nederland. Et nummer ble ikke gitt. Den norske regjeringen nevnte først ingen jetfly.
Baerbock skuffet over virkningene av russiske sanksjoner
I tillegg til massiv militær og sivil støtte til Ukraina, har også Kievs vestlige partnere siden begynnelsen av krigen bestemt seg for strenge økonomiske sanksjoner for å legge press på Russland. Blant annet har EU drastisk redusert sin import av russisk energi og sin eksport av mange produkter.
Men i et intervju med journalisten Stephan Lamby sa Baerbock om effekten av slike tiltak: «I virkeligheten ville økonomiske sanksjoner ha økonomiske effekter. Men dette er ikke tilfelle. Hun la til: «Vi har sett at denne krigen ikke kan avsluttes med rasjonelle beslutninger, rasjonelle handlinger tatt mellom siviliserte regjeringer. Den siste tiden har den russiske økonomien vokst, mens den tyske økonomien har svekket seg.
Andre artikler i denne kategorien finner du her: Utlandet