Det er gøy å lytte til kommandoene til en olympisk mester, fire ganger verdensmester og ti ganger asiatisk mester. Den gjennomsnittlige idrettsutøveren får ikke sjansen til å gjøre dette hver dag.
Men det skjer jevnlig på Siamak Montazeris karateakademi: Sajad Ganjzadeh er et navn som nesten ingen her i landet kjenner, kan stave og uttale, men den 31 år gamle iranske karatekaen har en imponerende CV. Og det to dager lange kurset med ham vakte stor interesse.
Mange oppmerksomme sportsfans vil ha hørt historien hans uten engang å vite Ganjzadehs navn. Først etterpå opplevde han sin største triumf ved OL i 2021 i Tokyo. Uvanlig for karate ble han eliminert av sin saudiske motstander Tareg Hamedi, som ledet 4:1 («Dommerne tok feil i begynnelsen og ga ham tre poeng») («Det er ikke som å bokse med oss»). – og ble diskvalifisert av dommerne for det.
Lang vei til OL
I mellomtiden lå Sajad Ganjzadeh bevisstløs på matten og i garderoben. Han opplevde prisutdelingen med et grinete hode. «Ingen ønsker å vinne slik,» sier han, ser tilbake og rapporterer så mange «dårlige nyheter fra Saudi-Arabia til dommerne». Men fremfor alt ser den tilbake på den lange, vanskelige veien til Tokyo – og øyeblikkene som vanligvis blir oversett etter en slik triumf. – Det hele startet for tre år siden. For det var til og med vanskelig å få OL-billetten mot alle konkurrentene.
Da dette ble oppnådd, ga spesielt en japansk konkurrent Sajad Ganjzadeh en alvorlig hodepine. «Da jeg fortalte ungdomstreneren min dette, sa han at penger ville være en god ting,» sier iraneren om tankene til en ambisiøs OL-starter. «Men jeg spurte meg selv om jeg ville dra til Tokyo for pengene – og jeg sa nei.»
Men sju dager før den store dagen i OL-turneringen opplevde han nok en tragedie. «Jeg brakk ringfingeren.» Det var mer fysioterapi enn trening på stedet. Ganjzadeh forvandlet også denne negative hendelsen til positiv energi. Han kjempet seg frem: mot den kroatiske verdensmesteren, den panamerikanske mesteren, en amerikaner – og mot en sterk tyrker var 2:2 nok fordi regelen er at vinneren får det første poenget – og det var Sajad Ganjzadeh. I tillegg eliminerte Tareg Hamedi, Saudi-Arabias siste motstander, japanerne, som hadde skapt så mye bekymring før, og som til slutt ble kronet med gull på en så spektakulær måte.
Sajad Ganjzadeh vil ikke være i stand til å forsvare sin OL-seier. I Tokyo var karate en av idrettene som arrangøren kunne velge til programmet – for så å fly avgårde igjen. «Karate fortjener å bli olympisk. Jeg håper det kommer tilbake. 140 land driver det. I Indonesia eller Kina, for eksempel, er det fem eller seks millioner mennesker, i Iran en million, forklarer Sajad Ganjzadeh. «Men jeg kan ikke påvirke hva som skjer i politikken. Og det er en del av politikken.
Sajad Ganjzadeh har levd og elsket karate siden han begynte i en alder av ti. «Alt jeg har kommer fra karate. Karate er i mitt blod», erklærte iraneren, som skulle på en turnering i Portugal etter Regensburg. «Og så skal jeg holde kurs i Norge. Vennskap som med Sensei Montazeri, som jeg har kjent og satt pris på siden VM i Bremen 2014, er det jeg setter pris på. Karate slutter på et tidspunkt, vennskap forblir for alltid.
Alltid nye invitasjoner
Og det er nettopp derfor Siamak Montazeri alltid klarer å bringe de beste karatekaene til dojoen sin. «Elevene mine bør lære av de beste i verden. Og jeg vil invitere verdensmestere igjen i fremtiden.
