Putin vil gjerne, Selenskyj ikke. Dette er inntrykket som forsterkes når det gjelder fredsforhandlinger. Kreml har gjentatte ganger de siste ukene indikert at de er klare for samtaler. Ikke rart, gitt at ting er dårlige for Moskva militært. Hvis Putin kunne fryse fronten nå, ville han få betydelig territorium. Hvor mye som er igjen om noen måneder er foreløpig totalt usikkert.
Dette er igjen beregningen til Ukraina og dets president Zelenskyy. Hvorfor forhandle nå når okkupantene blir presset tilbake og mange av hjemmene deres er i uorden? Det er også spørsmålet: hva er vitsen med å forhandle med en som Putin, der kontrakter bare er til for å brytes ved første anledning? Dette er grunnen til at Zelenskijs krav er: vi snakker ikke med Putin, bare til hans etterfølger.
Denne betingelsesløsheten er alt annet enn praktisk for USA. Som Washington Post rapporterer (kilde her), oppfordrer den amerikanske regjeringen til å justere Zelenskys retorikk i forkant av fredsforhandlingene. Det er lagt vekt på retorikken, ikke holdningen. Han bør ikke lenger kategorisk utelukke forhandlinger med Putin i sine uttalelser. Washington frykter at Zelenskys avslag vil føre til frustrasjon blant amerikanske allierte i Europa. «Tretthet i Ukraina er et reelt problem for noen av våre partnere», siterte avisen en ikke navngitt amerikansk tjenestemann som sa.
Biden-administrasjonen regner derfor med Zelenskys «gode vilje»; også av frykt for snart å være mer alene om å støtte Kiev. Morgendagens mellomvalg i USA bør også spille en rolle. Hvis republikanerne vinner flertall i kongressen, kan bistand til Ukraina snart bli vanskeligere å gjennomføre i USA.
Dagens viktigste nyhet
- USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan – avbildet ovenfor sammen med president Zelenskyy – forhandlet tilsynelatende med Putins fortrolige om risikoen for en kjernefysisk eskalering. Moskva bekreftet ikke kontakten, men avkreftet det heller ikke. Mer her.
- Britiske etterretningstjenester mener Russland ikke kan kompensere for tapet av fly. Pilottrening tar også for lang tid. Russland vil derfor ikke lenger oppnå luftsuverenitet i Ukraina i overskuelig fremtid. Mer her.
- Den russiske forretningsmannen og lederen av Wagner-leiesoldatgruppen, Jevgenij Prigozjin, har innrømmet å ha blandet seg inn i det amerikanske valget og sagt at han vil fortsette med det. «Vi grep inn, vi grep inn og vi vil fortsette å gripe inn. Forsiktig, presist, kirurgisk og på vår egen måte, siden vi vet hvordan vi skal gjøre det,» skrev Prigozhin mandag i en melding på nettnettverket VKontakte, den russiske ekvivalenten til Facebook . «Under våre engangsoperasjoner vil vi fjerne både nyrene og leveren,» la han til, uten å spesifisere pressemeldingen. Mer i livebloggen vår.
- Ukraina har anklaget russiske tropper for å plyndre forlatte hjem i Kherson, der begge sider forbereder seg på det som kan bli en avgjørende kamp. I tillegg okkuperte soldater i sivile hus for å forsterke sine posisjoner for gatekamp, ifølge regjeringen og hæren.
- Ifølge Ukraina mottok den ytterligere luftvernsystemer fra vestlige land. Luftforsvarssystemene Nasam og Aspide ville «dramatisk styrke det ukrainske militæret og gjøre luftrommet vårt tryggere», sa den ukrainske forsvarsministeren Oleksiy Reznikov til nettverk mandag. Han takket «våre partnere – Norge, Spania og USA». Andre land har allerede levert luftvernsystemer til Ukraina. Tyskland støtter Kiev med luftvernsystemet Iris-T.
- Menneskerettighetsaktivister advarer om at mange ukrainere sulter mens Russland fortsetter å skyte rakettangrep mot infrastruktur. – Så snart temperaturen faller under null, vil mange mennesker dø hvis det ikke er hjelp, sa International Society for Human Rights (ISHR) mandag i Frankfurt.
- Tatt i betraktning konsekvensene av krigen mot russisk aggresjon i leveringssesongen 2022/23, har Ukraina så langt eksportert nesten en tredjedel mindre korn. I følge Landbruksdepartementet falt eksportvolumet med 30,7 % til rundt 14,3 millioner tonn mot 20,6 millioner tonn på dette stadiet av forrige sesong.
