Siden krigen startet har Norge tjent enormt på turbulensen som har oppstått i energimarkedene.
Landet er et av få som kan tilby Vest- og Sentral-Europa et alternativ til russisk gass. Det er allerede rørledninger, nye bygges og avstanden er overkommelig.
Den største etter Gazprom
Det norske energiselskapet Equinor var lenge den nest største gasseksportøren til Europa etter Gazprom. På grunn av energiomstillingen (mer gass, mindre kull spesielt i Øst-Europa) har gasseksporten økt en stund. Med krigsutbruddet ble dette enda mer sant for det norske selskapet.
Equinor (tidligere kjent som Statoil) leverte betydelig høyere resultat i første kvartal enn i fjor i samme kvartal. Overskuddet gikk fra 5,5 milliarder dollar til 18 milliarder dollar (nesten 17 milliarder euro). I slutten av februar brøt det ut krig i Ukraina og energiprisene, som allerede var høye, fortsatte å stige.
Norsk gass av vital betydning
Nederland importerer også i økende grad gass fra Norge. Det hadde allerede startet i god tid før krigen i Ukraina. Norsk gass må delvis kompensere for stengingen av gassfeltene i Groningen.
Polen har sluttet å kjøpe russisk gass siden denne måneden fordi de nekter å gi etter for Russlands krav om å betale for den i rubler. Ved utgangen av dette året vil importen fra Norge øke, fordi en ny gassrørledning som forbinder Norge via Danmark til Polen da må settes i drift.
Latterlig
«Men må vi betale disse gigantiske prisene til Norge», tidlig spurte Polens statsminister Mateusz Morawiecki søndag. «Fire til fem ganger det vi betalte i fjor. Det er latterlig.»
Han mener Norge ikke uten videre kan kreve merinntektene. «De må dele denne ekstra fortjenesten. Dette er ikke normalt. Fordi de drar indirekte nytte av krigen startet av Putin.»
Morawiecki mener at spesielt Ukraina bør få en del av denne merinntekten.
Det finnes også i Norge kritisk å tjene store penger på krig. «Det er tider hvor det ikke er morsomt å tjene penger. Og dette er en av de gangene gitt situasjonen,» sa Norges energiminister i mars.
Enormt fond
Norge har investert inntektene fra olje- og gasseksporten i et offentlig investeringsfond siden 1996. Dette fondet har nådd ikke mindre enn 1,2 billioner euro og investerer i 9300 selskaper over hele verden.
Ettersom finansmarkedene har vært under stress de siste månedene, har også verdien av fondet falt noe. I første kvartal tapte det nesten 70 milliarder euro i verdi.
