The Baltic Pipe er flaggskipsprosjektet vårt, som skulle erstatte Yamal-kontrakten, der Polen mottok 10 milliarder kubikkmeter gass per år.

Avtalen med Russland var imidlertid ugunstig for Polen ikke bare pga formel pris, men også pga Moskva brukte blått drivstoff som en form for politisk press. Et eksempel på denne strategien er at Putin stengte for siste gang Nord Stream 1. Dessverre sjekket krigen i Ukraina alle tidligere beregninger, inkludert Baltic Pipe.

Ideen om å bygge en baltisk gassrørledning dukket opp i Polen for mange år siden. Og lenge var investeringen ikke heldig. De første diskusjonene om norsk gass startet i 1991, initiert av regjeringen til Jan Krzysztof Bielecki. Planene falt imidlertid igjennom da gassavtalen med Russland ble signert i 1993.

Temaet kom opp igjen i 1997, da konsortiet, som blant annet omfattet Statoil, tilbød gassleveranser til Polen fra Norge via Tyskland – via en gassrørledning som forbinder det polske og det tyske gasssystemet.

Et nytt forsøk fant sted i 2000, da PGNiG, Norges Statoil og danske DONG signerte en avtale om bygging av Baltic Gas Pipeline. Dette prosjektet ble imidlertid heller ikke realisert. I sin tur dukket i 2009 opp konseptet med å bygge gassrørledningen Skanled, som skulle forbinde Norge med Danmark og Sverige. Rørledningen var forventet å levere om lag 2,5 milliarder kubikkmeter per år. Dette prosjektet er imidlertid heller ikke ferdigstilt.

Baltic Pipe-prosjektet startet for alvor først i 2015. Et år senere Gaz-System og Energinet har utarbeidet en mulighetsstudie. I den neste ble Open Season-prosedyren utført, brukt til å reservere gassrørledningskapasitet. På det tidspunktet reserverte PGNiG 8,1 milliarder kubikkmeter.

Det oppsto imidlertid problemer under implementeringen av Baltic Pipe. Det var blant annet frem til tilbaketrekkingen av miljøvedtaket fra Miljø- og Fødevareklagenemnda i mai 2021. En del av byggearbeidene ble deretter suspendert inntil ny miljøtillatelse ble innhentet.

Byggekostnadene for hele prosjektet beløp seg til mer enn 1,6 milliarder euro, hvorav 821 millioner euro ble brukt av Energinet og 784 millioner euro av Gaz-System. Gassrørledningen Baltic Pipe har også mottatt finansiering på 266 millioner euro fra EU.

Resten av artikkelen under videoen

Investeringen vil symbolsk lanseres tirsdag 27. september i Goleniów (Voivodskap Vest-Pommern). Faktisk vil imidlertid gassen begynne å strømme 1. oktober. Åpningen av gassrørledningen vil skje i nærvær av den polske og den danske statsministeren, samt en representant for den norske statsministeren.

Noen dager før denne begivenheten annonserte PGNiG at de hadde inngått en kontrakt med selskaper i Equinor-gruppen på norsk sokkel. Avtalen sørger for levering av naturgass over en periode på ti år fra 1. januar 2023 til 1. januar 2033 i mengden 2,4 milliarder kubikkmeter. årlig.

Selskapet annonserte også at grunnlaget for reservasjonen for Baltic Pipe skal være Norges egen PGNiG-produksjon, som kan komme opp i 4 milliarder kubikkmeter i løpet av de neste årene. årlig.

Samtidig fortsetter PGNiG å forsikre at selskapet for det neste året har sikret sine gassforsyninger via Baltic Pipe-rørledningen på et nivå som «sikrer at, sammen med andre oppkjøpskilder, vil konsernet fullt ut kunne møte behovene til kundene i Polen for fyringssesongen 2022/2023.» . I likhet med andre kilder rapporterte selskapet innenlandsk produksjon, LNG-leveranser og lagerbeholdning.

Vi spurte ekspertene om de tror investeringen vil leve opp til de store forhåpningene som er satt til den.

Baltic Pipe vil sikre vår selvforsyning, forutsatt at vi sparer gass. Vi vet allerede at gassrørledningen ikke vil bli brukt 100 % i starten. Besparelser er derfor avgjørende. Derfor kan selvforsyning bare sikres ved gassbesparelser i landet på minst 15 %. – sier money.pl Robert Cheda, ekspert ved stiftelsen. Kazimierz Pulawski.

Samtidig gjør han oppmerksom på at det med tanke på tilleggsforsyninger vil være vanskelig å regne med ytterligere gassimport fra Tyskland, siden situasjonen med tilgjengeligheten av gass i Tyskland for tiden er svært dårlig.

Prisen på norsk gass er etter hans mening en egen sak og det må tas hensyn til at den blir høy. Slik overlever du vinteren. Problemet med tilgjengeligheten av gass kan imidlertid dukke opp neste år. Hvis vi ønsker å vinne tilleggskontrakter neste år, må vi huske at vi ikke har samme forhandlingsstyrke som tyske, belgiske eller franske selskaper, som vil slutte seg til konsortier for å delta sammen i anbudskonkurranser. Et annet problem er at vi ikke klarer å danne slike allianser – legger han til.

Mariusz Patey, ekspert ved Warszawa-instituttet, peker også på problemet med bensinprisen. Ifølge ham vil også spørsmålet om høye gasspriser denne vinteren være hovedproblemet som Europa, inkludert Polen, må møte.

I mellomtiden mener Dawid Piekarz, visepresident for Staszic-instituttet, at i dagens situasjon er det viktigste at vi har gass.

Nå er vi sikre på at vi får det – for vi har en pålitelig samarbeidspartner på den andre siden. For det andre vil det meste av dette volumet komme fra egne felt, hvor polske selskaper har konsesjoner, noe som minimerer risikoen ytterligere. Derfor, når det gjelder energisikkerhet, har Baltic Pipe vist hvor nødvendig det er – argumenterer han.

Den sakkyndige viste også til kommentarer fra andre sakkyndige. Vi skrev blant annet at kommersielle kontrakter med nordmennene ifølge dem skulle vært signert noen år tidligere. I tillegg Foreløpig er også spørsmålet om kapasitet i Europipe 2, dvs. gassrørledningen som Baltic Pipe er koblet til, viktig. Av denne grunn i dag er det flere gasskjøpere enn Europipe 2 transport tillater.

– For det første var det tidligere fornuftig å ikke fylle hele Baltic Pipe, fordi vi garanterte gassforsyninger fra Russland frem til slutten av dette året. Dessuten var det ingen som forutså krigen i Ukraina og det faktum at Russland ensidig ville si opp kontrakten til våren. Så nå skal vi operere en levende organisme. Selvfølgelig kan man alltid lure på hva som kan gjøres bedre eller hva som ikke er gjort – kommenterer Dawid Piekarz.

Marek Kossowski, tidligere president i PGNiG, mener på sin side at krigen i Ukraina har svekket lønnsomheten til Baltic Pipe. – Russlands oppførsel forstyrret gassmarkedet. Gassprisene har også steget dramatisk. Derfor har prisen på gass for lengst sluttet å være konkurransedyktig – sier han.

Vår samtalepartner hevder også at Baltic Pipe for øyeblikket ikke vil løse alle problemene våre, fordi det uansett vil være mangel på gass. Raison? – Ut fra den informasjonen vi allerede har, kan vi regne ut at vi neste år vil ha totalt om lag 16 milliarder kubikkmeter gass. Polens behov utgjør rundt 20 milliarder kubikkmeter. Så det ser ut til at det kan bli gassmangel tross alt, kommenterer han.

Foreløpig vil PGNiG være den eneste brukeren av Baltic Pipe. I juli 2022, i samsvar med europeiske prosedyrer, foreslo Gaz-System og Energinet ytterligere overføringskapasitet for de kommende årene. Auksjonene ble stående, kapasiteten ble ikke kjøpt.

– At det ikke er noen som er villige til å bruke denne infrastrukturen viser hvordan markedet verdsetter den. Kanskje vil denne situasjonen endre seg til det bedre i fremtiden, og vi kan utnytte denne infrastrukturen bedre. Men for at denne investeringsinnsatsen ikke skal være forgjeves, bør nye og mer innovative muligheter for å bruke denne gassrørledningen søkes – kommenterer Robert Zajdler, ekspert ved Sobieski-instituttet.

Samtidig minner han om at Baltic Pipe har blitt verdsatt annerledes fra starten. – På den ene siden er det påpekt at dette er en ekstra gassforbindelse som vil gi oss direkte og pålitelig tilgang til alternative gassfelt i Norge, og dermed styrke vår energisikkerhet. På den annen side ble det lagt til at denne forbindelsen verken er direkte eller sikker, siden den kun er en gren av den eksisterende gassrørledningen til Tyskland og muligheten for bruk av den avhenger av tilgjengeligheten til denne siste gassrørledningen – bemerker han.

Eksperten påpeker også at norsk gass under markedsforhold anses som relativt dyr. – I tillegg var hele investeringen ganske dyr, både med tanke på investeringskostnader og fremtidige driftskostnader. Dermed var det til og med røster om hvorvidt man skulle erstatte Baltic Pipe med for eksempel en permanent forbindelse ved bruk av LNG-skip, den såkalte Virtual Baltic Pipe, samt styrking av LNG-terminaler på land. Investeringen er gjort og det er på tide å vurdere hvordan man skal få mest mulig ut av det, avslutter han.

Agnieszka Zielińska, money.pl-journalist