Et merkelig fenomen skaper uro helt nord i Norge: blomster fortsetter å dukke opp på russiske krigsminnesmerker. Dette er ingen tilfeldighet, mener eksperter.
Oslo/Kirkenes – Hvis du ikke legger merke til, vil den fengende melodien gjøre veien til deg: «Tell me where the flowers are» – du vil umiddelbart høre stemmen til Marlene Dietrich, som gjorde denne sangen til en verdensomspennende suksess. En sang om soldater, gravene deres og blomstene deres – og hvordan krig alltid starter igjen i en endeløs syklus. I Nord-Norge, på grensen til Russland, blir relevansen av dette motivet tydelig. Der skaper blomster ved krigsminnesmerker nå en skandale – og skaper mer og mer bekymring.
Kirkenes i Norge: på toppen av NATOs nordflanke
Den norske byen Kirkenes ligger bare noen få kilometer fra grensen til Russland. Regionen er den nordligste spissen av Norge, på det som er kjent som nordflanken. NATOterritoriet skiller seg fra Russland. Her har nordmenn og russere bodd i mange år side om side. Spesielle forskrifter, unike i Europa, ble brukt på dem: Russere og nordmenn fikk tillatelse til å reise mellom land uten visum innenfor en 30 kilometers sone. Det var livlig handel og nære familieforhold. Det er nå over: Siden det russiske angrepet på Ukraina har grensen vært stengt.
Plutselig fortsetter det å dukke opp blomster på russiske krigsminnesmerker
– Situasjonen er vanskelig for alle som bor der. Mange mistet for eksempel jobben, forklarer Are Tomasgard. Han er blant annet sikkerhetspolitisk ansvarlig i LO i Oslo, og reiser hyppig til grenseregionen som en del av sitt arbeid. Kimek-verftet i Kirkenes, en stor arbeidsgiver, er i vanskeligheter fordi kundene kommer fra Russland. Ordrebøkene er fulle, men: «Kunder kan ikke lenger betale for sine bestillinger på grunn av sanksjonene. » Stemningen der er spent og et merkelig fenomen gir mange vondt i magen: «Plutselig fortsetter det å dukke opp blomster på de russiske krigsminnesmerkene. , noe som har skjedd før. «Dette har ikke skjedd på flere tiår,» sier Tomasgard, og viser bilder av det på mobiltelefonen sin.
De russiske monumentene i grenseområdet er ment å minne om frigjøringen av Norge fra nazistene av Den røde hær 25. oktober 1944. I dag bygges det plutselig flere og flere monumenter av denne typen, sier Tomasgard. Gitt krigen i Ukraina, finner mange dette merkelig, til og med truende. Dette fører gjentatte ganger til konflikter mellom motstandere av krigen og pro-russiske innbyggere.
Russisk generalkonsul skaper skandale i Norge
Nå er det en skandale som selv norsk fjernsyn rapporterte nasjonalt: Russisk generalkonsul Nikolaj Konygin la ned en krans i russiske nasjonalfarger på det såkalte Frigjøringsmonumentet på den offisielle blomsterdekorasjonen til Sør-Varanger kommune, som Kirkenes tilhører. . En krenkelse så stor at ordfører Magnus Mæland følte seg forpliktet til å plassere den russiske kronen bak den svenske kronen i kommunen. Spillet fortsatte: noen brakte i hemmelighet den russiske kronen til fronten og noen andre tok den ut.
Det som ved første øyekast virker som en lokal vits, blir faktisk tatt svært alvorlig i Norge. «De siste årene har den russiske regjeringen ønsket, planlagt eller bygget flere monumenter i regionen. Dette er ikke tilfeldig, sier Ragnhild Skare ved den norske forskningsplattformen Utsyn, som har spesialisert seg på utenriks- og sikkerhetspolitikk. – Vi ser at den russiske regjeringen aktivt bruker den unike historien og atmosfæren nord i Norge for å spre sin fortelling om andre verdenskrig, sa Skare.
Anklage: Russland ønsker å øke moralen over krig i Ukraina
Etter tiår med nære relasjoner mellom nordmenn og russere i nord, er følelsene for Russland der annerledes enn i sør. «Det er ikke mange andre steder i Europa med så stor strategisk betydning, historie og atmosfære. » Det er bekymringsfullt, men ikke overraskende, at Russland nå bruker dette til sin fordel og posisjonerer seg som en stor befrier, selv på bakgrunn av Ukrainsk krig geriere: Fra starten presenterte Russlands president Vladimir Putin invasjonen som en såkalt frigjøringsaksjon.
Blomsterproblemet er også et problem hos politiet. – Vi merker at det settes blomster på slike monumenter, sier Ellen Katrine Hætta, leder i Finnmark politidistrikt. Hun er tydelig på at dette kan brukes som et utenrikspolitisk instrument for blant annet å legitimere Russlands invasjon av Ukraina. Haetta understreker: «Når det gjelder forholdet mellom nordmenn og russere, bryr vi oss om sikkerheten til alle som bor her. » Men så langt har det kun vært noen få tilfeller av vold mellom nordmenn og russere. – Vi legger stor vekt på å sikre sikkerheten til alle, uavhengig av nasjonalitet, sa politimesteren.
Norsk general sier angrep på NATO usannsynlig
Tomasgard ser i mellomtiden et annet poeng. «Noen tror at Russland en dag kan se etter et påskudd for å beskytte russiske innbyggere i Finnmark,» sa han og pekte på ordet «beskytte» i anførselstegn. Ingen her tror på et direkte russisk angrep. – Jeg kan ikke forestille meg dette, sier brigadegeneral Eystein Kvarving, kommunikasjonssjef i Forsvaret.
Siden Finlands inntreden i NATO og Sveriges nært forestående tiltredelse, har NATOs nordlige flanke aldri vært sikrere. Videre, ifølge observasjoner fra den norske hæren, har Russland trukket deler av sine tropper fra grensen; bare rundt en femtedel er der fortsatt. «Russland trenger nå sine tropper i Ukraina; mange russiske soldater døde sannsynligvis der,» sa Kvarving. Og likevel blir russiske bevegelser nær Arktis gjentatte ganger registrert, og det har vært mange bemerkelsesverdige droneobservasjoner i det siste. (penn)
