DDen colombianske regjeringen og den venstreorienterte geriljaorganisasjonen National Liberation Army (ELN) har gjenopptatt fredssamtalene for å få slutt på 60 år med konflikt. Ifølge kilder nær forhandlingspartene vil de første samtalene finne sted denne uken. Det første møtet skulle ha funnet sted på mandag.
Den første forhandlingsrunden bør vare i tjue dager. Den venezuelanske hovedstaden Caracas ble valgt som møtested for forhandlingene. Venezuela, Cuba og Norge vil delta i samtalene som formidlere og garantistland. Alle arrestordrer mot medlemmer av ELNs forhandlingsteam og utleveringsforespørsler er suspendert, ifølge den colombianske statsadvokatens kontor.
ELN har fortsatt rundt 2000 til 3000 jagerfly
ELN er den siste store geriljaorganisasjonen i Colombia. Den marxistisk orienterte organisasjonen, grunnlagt i 1964, har rundt 2000 til 3000 aktive krigere i sine rekker. Tidligere forsøk på å forhandle med ELN hadde ikke gjort fremskritt, delvis på grunn av interne uenigheter. Etter at ELN frigjorde sine siste gisler i 2017, fant de første offisielle samtalene sted i Ecuador mellom ELN og regjeringen til president Juan Manuel Santos.
Forhandlingene, som fortsatte senere på Cuba, ble imidlertid suspendert igjen i 2019 under regjeringen til president Iván Duque etter at ELN utførte et ødeleggende bombeangrep på en kadettskole i den colombianske hovedstaden Bogotá, og drepte 22 mennesker. Som et resultat var det gjentatte angrep som ELN tok på seg ansvaret for.
Den nye colombianske presidenten Gustavo Petro, selv tidligere medlem av den tidligere urbane geriljagruppen M-19, har lovet å åpne forhandlinger med alle væpnede grupper i landet for å oppnå «total fred» i Colombia. Petro anser full implementering av fredsavtalen som ble oppnådd i 2016 med «Revolutionary Armed Forces of Colombia» (FARC) som en av hovedprioriteringene. Han ønsker også å avvæpne andre væpnede grupper i bytte mot straffereduksjoner.
Saken med FARC har vist hvor vanskelig denne oppgaven er. Geriljaen kunne bare delvis demobiliseres etter fredsavtalen. Noen av krigerne og lederne tok til våpen igjen etter avtalen. Væpnede grupper finansieres først og fremst gjennom narkotikasmugling og andre ulovlige aktiviteter. ELN blir sett på som relativt dogmatisk og samlet. Det er imidlertid uklart hvilken innflytelse forhandlere faktisk har på aktive enheter.
