I vår ti år lange serie «Hvor har du vært?» » se tilbake på de største nyhetshendelsene på 1910-tallet Jaap van Deurzen ser tilbake på angrepet på Anders Behring Breivik i Oslo og på Utøya.
Naturkatastrofer er uunngåelige, men de to angrepene i Norge trosser fantasien. I Oslo detonerer Anders Behring Breivik en hjemmelaget gjødselbombe. Åtte mennesker dør. Nordmannen skjøt deretter og drepte 69 mennesker på Utøya.
Alle ofrene på øya tilhører ungdomsfløyen i Arbeiderpartiet. Breivik holder sosialdemokrater ansvarlige for tilstrømningen av muslimer til Europa.
Sent innlegg
Fredag 22. juli 2011 har jeg senvakt. Du starter da i redaksjonen klokken halv tre. Ukentlige «stekte baller» serveres på fredager rundt kl 16.00. Men jeg spiser ikke den dagen. For ut av ingenting kommer vi rundt halv fem «hastende nyhetsvarsel» innsiden.
I Oslo eksploderte en gigantisk bombe i sentrum. Dette må være et terrorangrep! Hjertet mitt hopper over et slag. Norge og Danmark er nesten mitt andre hjem. Jeg bodde der i årevis og snakker språket veldig godt.
Hjertet mitt blør. Å nei. Dette kunne ikke ha skjedd i vakre og uskyldige Norge. De første bildene som kommer til redaksjonen viser noe annerledes. Skadene er enorme. Kaoset er fullstendig. Fly til Oslo er bestilt for meg, dessverre er det kun ett sete igjen. Kameramann Han Pannevis flyr til den norske hovedstaden senere i kveld.
Oslo
Når jeg forlater Schiphol, vet jeg ikke hva annet Breivik har planlagt. Jeg hørte først detaljene om Utøya-massakren da jeg ankom Oslo. Jeg er lamslått og trist. Dette gjelder barn. 56 av ofrene hans er under 20 år, det yngste offeret er bare fjorten år.
Jeg finner ingenting vanskeligere enn å rapportere om barneofre for terrorisme. Dette berører meg dypt. Dette kunne ha skjedd med mine to sønner!
Gjerningsmannen til de 77 dødsfallene, Anders Behring Breivik, er pågrepet. Han tilstår, men anser seg selv som uskyldig. Han mener faktisk han har gjort nordmennene en tjeneste ved å kvitte seg med en gruppe fremtidige sosialdemokratiske politikere.
Hvor har du vært?
Slutten av 1910-tallet, slutten av tiåret. Hos RTL Nyheter ser vi tilbake over de siste ti årene i en serie på ti reportasjer. Våre reportere og korrespondenter beskriver dagen deres, og forteller deg historien om denne bisarre dagen i deres liv. De var der, husker du hvor du var?
Blomsterjenta
Når jeg går på Stortorvet etter ankomst Oslo, vet jeg ikke hva jeg ser. Et gigantisk hav av blomster vokser foran døren til katedralen fra 1600-tallet. Jeg ser «blomsterjenta», en tenåring på rundt sytten år gammel. Det lange blonde håret hennes sitter i en luftig, flettet krone rundt hodet hennes. Hun lener seg på kne blant blomstene.
Munnen hennes er vidåpen, men hun lager ingen lyd. Hun ser ut til å være inkarnasjonen av det berømte maleriet: Skriget, (Skriket) av den norske maleren Edvard Munch. Så hører jeg hans skingrende fortvilelsesrop, det går gjennom marg og bein. Tårene renner nedover kinnene mine. Blomsterjenta vil alltid forbli et ikon for meg i dette vanvittige dramaet.
Kameramann Han Pannevis og jeg produserer den ene opprivende rapporten etter den andre. Vi snakker med ofre, foreldre, redningsmenn og øyenvitner, og noen ganger føler vi oss som voyører som snylter på andres ulykke. Men det er også nyheter.
Rettssaken
Rettssaken mot Breivik starter i Oslo mandag 16. april 2012 om morgenen. Han og jeg skal tilbake til Norge. Ifølge eksperter lider Breivik av narsissistisk lidelse, men han er ansvarlig.
Nordmenn har tatt lærdom av terrorangrepene i London og Madrid. Der forble ofrene anonyme. Skandinavene bestemmer seg for å behandle hvert drap individuelt, inkludert de grusomme detaljene:
«Kula kom inn i hodet hans gjennom venstre øre og gikk ut gjennom høyre bakside av skallen hans.» Og dette i syttisju versjoner. Det renner skjelvinger nedover ryggen min.
2011 nødanke
Det mest smertefulle øyeblikket er når aktor sender en nødanrop registrert av politiet 22. juli 2011:
«Politiets nødsentral.» «Hei, det blir avfyrt skudd på Utøya,» sa en ung jente med skjelvende stemme. Barnet heter Renate, hun gjemmer seg på toalettene i en bygning på øya. «Det er skudd hele tiden. Alle får panikk. Han er her.»
Jeg kjenner frykten hans. Uten at jeg er klar over det, renner en tåre nedover kinnet mitt. Han ser overrasket på meg, han snakker ikke norsk. Plutselig høres et skrik. Vi hører skudd. Vi opplever blodbadet som Breivik forårsaker. Tretten mennesker døde på den tiden. Breivik ser på hendene under lydfragmentet og forblir passiv.
Mareritt
Rapporteringen vi gjør i Norge er dyp. Vel hjemme har jeg forferdelige mareritt. Dette er første gang i min lange karriere at jeg har opplevd dette. I drømmen er jeg innelåst på en celle med Breivik. Han fortalte meg at han ville halshugge meg hvis jeg sovnet.
Jeg våkner hver natt og skriker og svetter. Marerittene varer i mer enn en uke. Litt etter litt forsvinner de vonde drømmene. Det fungerer. Jeg satte Breivik ut av tankene mine.
Dommen
24. august 2012 ble Anders Behring Breivik dømt til 21 års fengsel. Dette er den høyeste straffen man kan få i Norge. Da han hørte dommen dukket det opp et bredt smil om munnen. Han ble en martyr for den «gode sak».
Så lenge han utgjør en fare for samfunnet, kan forvaringen forlenges med fem år. I prinsippet kunne han tilbringe livstid i fengsel. » FLINK ! «, mumler jeg mens jeg skriver denne artikkelen, og jeg svelger en matbit.
