Den føderale regjeringen ønsker foreløpig ikke å anerkjenne den palestinske staten

Fra: 22. mai 2024, kl. 20.37.

Den føderale regjeringen vil ikke følge eksemplet til Norge, Spania og Irland. «Symbolisk anerkjennelse» av en palestinsk stat løser ikke situasjonen, sa utenriksminister Baerbock. USA og Frankrike reagerte på samme måte.

I motsetning til Norge, Irland og Spania, fortsetter den føderale regjeringen å avvise anerkjennelse av en palestinsk stat. «For å finne en løsning på denne forferdelige situasjonen vi nå opplever, trenger vi ikke symbolsk anerkjennelse, vi trenger en politisk løsning,» sa forbunds utenriksminister Annalena Baerbock etter konsultasjoner med sine franske og polske kolleger.

Tysk og europeisk utenrikspolitikk fortsetter å forfølge målet om en uavhengig palestinsk stat. Uten å ta direkte opp initiativet til Norge, Irland og Spania, fortsatte Baerbock: «Hvis en enkel anerkjennelse nå, på dette tidspunktet, kunne bringe fred, så tror jeg at ingen person, ingen politiker i denne verden ville nøle.»

Baerbock oppfordrer til direkte forhandlinger mellom de to sidene

Utenriksministeren ba om direkte forhandlinger mellom de to sidene for å finne en løsning på Midtøsten-konflikten og en tostatsløsning. På den ene siden må de kidnappede gislene løslates, og på den andre siden må dødsfallene og lidelsene i Gaza få en slutt. Sivile på Gazastripen trenger mer humanitær hjelp. «Uten dette akutte krisediplomatiet vil ikke en uavhengig palestinsk stat bli en realitet,» sa ministeren.

Regjeringens talsmann Steffen Hebestreit sa tidligere at Forbundsrepublikken forblir forpliktet til målet om en fremforhandlet tostatsløsning mellom Israel og palestinerne, «på slutten av dette aksepterer vi eksistensen av «en egen palestinsk stat». En slik tostatsløsning er imidlertid fortsatt langt unna.

«Det er ingen snarveier nå»

Likevel er en slik forhandlet tostatsløsning, akseptert av alle parter, der Israel og palestinere lever fredelig side om side, «den eneste løsningen på denne konflikten, uansett hvor lang den måtte være», la Hebestreit til. «Dette vil kreve mye diplomatiske ferdigheter og sannsynligvis mye tid.»

I sammenheng med anerkjennelsen av en palestinsk stat av andre europeiske land, la han til: «Det er ingen snarveier nå.» Ingen skal ha håp om at denne vanskelige konflikten plutselig vil forsvinne «gjennom et diplomatisk tiltak, gjennom en avgjørelse».

Regjeringene i Norge, Irland og Spania hadde tidligere varslet at de ville anerkjenne en palestinsk stat. Det meldte Norges statsminister Jonas Gahr Støre, Irlands statsminister Simon Harris og Spanias statsminister Pedro Sánchez. Flyttingen forventes å være offisielt fullført 28. mai.

Wadephul ser Falle fra hverandre Europa

Unions parlamentsmedlem Johann Wadephul kritiserte anerkjennelsen av en palestinsk stat som svært problematisk. Denne tilnærmingen bidrar ikke til å fremme en politisk prosess og derfor til å komme nærmere en fremforhandlet tostatsløsning, forklarte han i Berlin. CDU-politikeren hevdet at Europa kollapset på grunn av saken. Dette vil også være den føderale regjeringens ansvar.

Kansler Olaf Scholz, som alltid understreker sitt nære forhold til sin partifelle Pedro Sánchez, burde ha grepet inn på et tidlig tidspunkt. «Den føderale regjeringen står praktisk talt på sidelinjen som observatør, i stedet for å koordinere og bringe EUs og dets nære partneres politikk nærmere hverandre,» kritiserte CDU-politikeren.

Tilsynelatende gjorde ikke EUs utenriksrepresentant Josep Borrell noen innsats for å hindre Spania og Irland i å ta et slikt skritt for å opprettholde en noe enhetlig europeisk linje.

Anerkjennelse som et insentiv?

Siden 1988 har 139 av de 193 medlemslandene i FN anerkjent palestinsk stat. Dette gjelder imidlertid ikke store vestlige land som USA og flertallet av EU-land, inkludert Tyskland, Frankrike og Storbritannia.

Sverige anerkjente imidlertid Palestina som en stat for ti år siden. Den britiske utenriksministeren David Cameron foreslo nylig at London også kunne vurdere tidlig anerkjennelse av Palestina for å stimulere palestinere som støtter en fredelig løsning. Anerkjennelse blir sett på som et viktig insentiv for palestinsk side til å gi innrømmelser i fredsforhandlinger.

USA: palestinsk stat kun gjennom forhandlinger

De fleste vestlige regjeringer, som Tyskland og USA, knytter anerkjennelse av en uavhengig palestinsk stat som fredelig sameksisterer med Israel til avklaring av grunnleggende spørsmål, inkludert de endelige grensene til en slik stat og Jerusalems status. Dette bør oppnås gjennom direkte diskusjoner mellom de motstridende partene.

En talsperson for det nasjonale sikkerhetsrådet i Det hvite hus sa at USAs president Joe Biden fortsatt er en sterk tilhenger av en tostatsløsning. «Han mener at en palestinsk stat bør oppnås gjennom direkte forhandlinger mellom partene og ikke gjennom ensidig anerkjennelse,» la han til.

Frankrike advarte også om at det ville være for tidlig å anerkjenne en palestinsk stat. Utenriksdepartementet i Paris sa at anerkjennelse av Palestina er «ikke et tabu» for Frankrike. Dette trinnet må imidlertid være «nyttig» og muliggjøre politisk fremgang som et «diplomatisk instrument i tjeneste for en tostatsløsning».

Jordan snakker om et «viktig skritt»

Palestina Liberation Organization (PLO) hyllet imidlertid handlingene til Norge, Irland og Spania som en «historisk» beslutning. Islamistiske Hamas sa at det var et «viktig skritt mot å bekrefte vår rett til land og etablere en palestinsk stat med Jerusalem som hovedstad».

Godkjenning kom også fra Jordan og Saudi-Arabia. Riyadh ønsket denne «positive» avgjørelsen velkommen og oppfordret andre europeiske land til å «ta den samme avgjørelsen». Jordans utenriksminister Ayman Safadi kalte kunngjøringen «et viktig skritt mot en tostatsløsning».

Jordan blir sett på som et nøkkelland i arbeidet med å moderere den palestinske siden. Jordan administrerer også offisielt de islamske hellige stedene på Tempelhøyden i Jerusalem.

cristiano mbappe

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *