Fredag ​​11. november, etter måneder med kamper innad i koalisjonen, bestemte trafikklysene seg for å utsette utgangen fra atomkraft til 15. april 2023. Mange tror eller vil tro at dette er slutten på diskusjonen. Men kan en diskusjon som ennå ikke er ført ærlig avsluttes?

Minister Habeck kunngjorde i februar: «Det er ingen tabuer». Men tabuer i ansvarlige departementer var faktisk fortsatt formende, slik tilfellet var nylig å forske har blitt avslørt. Og denne «hør ingenting kritisk, vil ikke vite»-taktikken i grønn energipolitikk vedvarer fortsatt. Eksperter ble igjen invitert til en høring på et møte i den kompetente komiteen i Forbundsdagen med tanke på parlamentarisk beslutning. Men det kunne ikke komme noe vesentlig ut av denne høringen. Den var ikke designet for det.

Høringen 9. november skulle vare i 105 minutter, fem eksperter ble utnevnt av den regjerende koalisjonen og fire av CDU/CSU. Enhver sakkyndig kan avgi en skriftlig uttalelse før høringen, som Miljøutvalgets hjemmeside var knyttet til Forbundsdagen. I løpet av seansen fikk alle bare en tre minutters åpningserklæring, med mulighet for spørsmål fra medlemmer av Forbundsdagen. Henvendelser fra ekspertene selv var ikke tillatt, noe som betyr at selv «ville» påstander ikke var tillatt å kommentere.

Medlemmene av Forbundsdagen, spesielt de av regjeringskoalisjonen, spør bare ekspertene som er utnevnt av dem, som sier hva som tjener til å bekrefte den eksisterende oppfatningen. Dette ser ut til å være en del av konseptet med å ignorere de åpenbare problemene med den nåværende energikrisen, undertrykt selv når de ble tatt opp av andre i høringen:

Hvordan kan et bidrag på mer enn 50 % til elektrisitetsforsyningen fra vind og sol i praksis oppnås dersom tilstrekkelig storskala energilagring ikke er forutsigbar i løpet av det neste tiåret? – Ingen respons på det, ingen interesse for en diskusjon fra lyskrysset.

· Inntil nå har det vært planlagt en massiv utvidelse av gasskraftverk for å overvinne mangelen på lagringsmuligheter. Hvis det ikke er gass for det nå, bør hovedfokuset for å fylle gapet være å starte gamle kullkraftverk på nytt, men å stenge alle atomkraftverk som fortsatt kan brukes? – Det er ingen diskusjon om hva det vil si å stole på kull, klimaspørsmålet dukker ikke engang opp i trafikklysregningsbetraktningene.

· Vil trafikklyset virkelig akseptere at CO2-utslippene igjen vil øke betydelig med kursen Habeck følger, selv om det kan spares opptil 11 millioner tonn CO2 hvert år for hvert nytt kjernekraftverk som drives? – Det er unnvikende blikk, men ingen respons, ingen diskusjon.

En undersøkelse for de «økonomiske vismenn» har nå vist at med fortsatt drift av atomkraftverket vil strømprisen i område på 10 prosent kan gå ned. Trafikklysekspert Claudia Kemfert, som var så populær blant trafikklyset, fortalte i høringen at hennes beregninger bare kom på 0,5-0,8 %. Hvordan forklare en så stor forskjell med «økonomiske vismenn»? – Ingen forespørsel om å skyte, ingen diskusjon.

Økonomidepartementet regner med at man med de eksisterende planene kan unngå kritiske situasjoner i energiforsyningen neste vinter og at det fra april ikke ville være flere problemer selv uten atomkraftverk. Men i hvilken grad dekker planene gjenkjennelige risikoer? Norge dekker i dag 30 % av Tysklands gassforbruk – hva om det er tilsvarende skader i gassrørledninger som med Nord Stream 1? Vil Ukraina fortsatt trenge strøm etter russiske angrep på kraftverk? Hvordan utelukke flaskehalser i det globale gassmarkedet? Er det fornuftig å slå av eksisterende kapasitet i Tyskland? – Igjen, ingen svar, ingen diskusjon.

I stedet for å konfrontere diskusjonen om disse spørsmålene, som er viktige for å overvinne energikrisen, unngår trafikklyset med ekspertene han har utnevnt det, som et mantra, f.eks. T. for å gjenta lenge omstridte påstander om problemene knyttet til bruk av kjernekraft:

· Claudia Kemfert hevder allerede i sin skriftlige uttalelse at atomkraftverk er lite fleksible og derfor ikke kan kombineres med flyktig energiproduksjon fra vind og sol og vil hindre utvidelsen av dem. Selv om dette har blitt nektet av praksis i mer enn 15 år, når alle ser på kraftkurver kan se, med hvilke kjernekraftverk kompenserer for svingninger i vind og sol om nødvendig. Men denne falske påstanden er tilsynelatende så viktig for De Grønne at fru Kemfert tar den opp fire ganger til i høringen. Aktuelle rapporterat kombinasjonen fungerer bra ignoreres.

· Når det gjelder sikkerhet, gitt fortsatt drift av de tre atomkraftverkene i Tyskland, må spesifikke spørsmål eller problemer tas opp. Men det var nesten ingenting annet – det ble nesten bare snakket om atomkraftverk i utlandet, Tsjernobyl, Fukushima, Zaporizhia, korrosjon i franske atomkraftverk, uten noen interesse for om dette kunne overføres til situasjonen og teknologien til atomkraftverk i Tyskland . Instruksjoner som forklarer hvorfor portabilitet ikke er gitt, ignoreres.

Den eneste bekymringen nesten nevnt og spesifikk for de tre atomkraftverkene: Ingen periodisk sikkerhetsgjennomgang (PSÜ) ble utført i 2019. Mr. Smital fra Greenpeace begrunnet viktigheten av PSR ved å sitere tilfeller av spenningskorrosjonssprekker i franske atomkraftverk , som hadde blitt oppdaget der som en del av en PSR. – Ingen diskusjon mellom ekspertene etter å ha blitt autorisert under høringen, forfatteren snakket med Mr. Smital etter høringen: I Tyskland blir det regelmessig utført tester for å fastslå om det er dannelse av sprekker under inspeksjoner/bytte av forsyningsartikler, disse testene er derfor ikke en del av PSR. Så vi vet foreløpig, selv uten PSR, at de aktuelle rørledningene er i orden. Mr. Smitals svar: «Det visste jeg ikke. » – Hva mer kan sies?

Mycle Schneider, tilsynelatende ansvarlig for global-galaktiske påstander, hevder at bortsett fra i autokratiske land som Kina, blir atomkraft faset ut overalt. Selvfølgelig må han tie om situasjonen med sine europeiske naboer: i Finland, Sverige, Belgia og Nederland har det vært planlagt levetidsforlengelser for atomkraftverk i mange år, noen skjer på samme måte Grønn tar hensyn til CO2-problemet for videreføring av utnyttelsen. Nye byggeprosjekter er i gang i Nederland, Polen og Frankrike. Bør noe slikt ikke merkes lenger?

Og hvorfor det, etter 34 år med meget vellykket drift av de tre atomkraftverkene (totalt over 1000 milliarder kWh levert), nå er så viktig å begrense videre drift til noen måneder, diskuteres selvsagt heller ikke.

Men det ville vært ganske enkelt: hvis spørsmålene om å løse energikrisen kunne finne svar og åpne og tilfredsstillende diskusjoner, og hvis energiovergangen med vinden og solen gikk så bra som Jürgen Trittin og Claudia Kemfert gjorde de gjentatte ganger har lovet for 20 år, ville det egentlig ikke vært behov for å snakke mer om fortsatt drift av kjernekraftverk.

Men det er åpenbart ikke så lett å svare på spørsmålene, ellers ville diskusjonen ikke vært så unngått. Men er vi nærmere å svare på disse spørsmålene ved kun å diskutere påstander om atomkraft, som ofte er enkelt konstruert? Finner vi oss ikke i en uvitende energipolitikk?

«Vendepunktet» bør være en mulighet til å delta i åpen og kritisk diskusjon, selv med lenge kjære meninger. Dessverre benyttet ikke Habeck & Co anledningen i mars 2022 til å lansere en fremtidsrettet debatt, men valgte i stedet «lukk øynene og fortsett, samfunnet for enhver pris»-taktikken. Det minner om feilene atomkraftverk-euforien gjorde for rundt 40 år siden, da legitime spørsmål fra samfunnet og den profesjonelle verden ble avfeid med oppdiktede påstander. Skam.

Men debatten om å sikre energiforsyningen vår kan og må ikke ende på et så magert grunnlag.

Om forfatteren: Etter at han ble uteksaminert i fysikk i 1975, begynte Ulrich Waas i kjernekraftverkavdelingen til Kraftwerk Union AG (KWU), den gang et felles datterselskap av Siemens og AEG. Etter å ha jobbet i ulike spesialiserte avdelinger, var han fra 1992 til han gikk av i 2012 avdelingsleder med ansvar blant annet for en betydelig del av det periodiske sikkerhetstilsynet som for tiden diskuteres hos kraftverksbyggeren. Tidlig i 2005 ble Waas utnevnt av det føderale miljødepartementet til et utvalg av Reaktorsikkerhetskommisjonen for å gi ekspertise om sikkerhetsspørsmål ved kjernekraftverk, og fra tidlig 2010 til slutten av 2021 ble han utnevnt til selve RSK etter invitasjon fra CDU/CSU deltok Ulrich Waas på den offentlige høringen av komiteen for miljø, naturvern, atomsikkerhet og forbrukerbeskyttelse.