- Den 5. desember 2023 ble deltakelsen av 36 land, inkludert Israel, offisiell i Eurovision 2024, som finner sted i mai i Malmö (Sverige).
- Siden den gang har pro-palestinske artister og aktivister gjort seg hørt, spesielt på Island, Finland og Norge, for å kreve ekskludering av Israel fra konkurransen på grunn av konflikten i Midtøsten.
- EBU, European Broadcasting Union, foreningen som organiserer den musikalske begivenheten, sa til en belgisk dagblad forrige måned at Eurovision er en «apolitisk» konkurranse og at Israel oppfyller alle vilkårene for å delta.
Den 5. desember ble deltakelse avIsrael påEurovision 2024 ble gjort offisielt. Siden den gang har flere røster blitt hevet for å kreve, på grunn av den pågående konflikten i Midtøsten, ekskludering av dette landet fra arrangementet som vil finne sted i mai i Malmö (Sverige).
Lørdag var rundt hundre demonstranter fra Aksjonsgruppa for Palestina (Aksjonsgruppen for Palestina) samlet foran hovedkvarteret til TV-kanalen NRK i Oslo, meldte lokale medier. Mobiliseringen, som fremhevet antall drepte journalister i Gaza siden 7. oktober, fant sted i forkant av sendingen av den første kvelden av Melodi Grand Prix, telecrochet som fungerte som norsk uttak til Eurovision. – Vi ønsker at Norge og NRK skal jobbe for ekskludering av Israel [de la prochaine édition] «, forklarte aktivistene i en pressemelding.
«Norge kan gjøre mer»
Under direktesendingen braste Oslo kommunistiske byråd Jorunn Folkvord, iført en T-skjorte med påskriften «Boikott Israel» og viftet med et palestinsk flagg, en kort stund inn på programmets sett. «Beklager forstyrrelsen. Det er en krig på gang. Vi kan gjøre mer, Norge kan gjøre mer, sa hun ifølge kommentarer rapportert av norsk pressefør den ble skjøvet vekk fra kameraene.
Demonstrantene forsikret at de vurderer ytterligere aksjoner snart og NRK meldte at det vil øke sikkerheten for de neste direktesendingene. Foreløpig holder kanalen seg til sine posisjoner. – NRK kan ikke oppfordre til kulturboikott. Dette er ikke en del av våre funksjoner som kringkaster, det ville være helt umulig for oss, Det sa underholdningssjef Charlo Halvorsen 5. desember. Vi dekker konflikter i Midtøsten. Hvis vi som kringkastingsselskap skulle ta et standpunkt i en tvist, ville det gjøre det vanskeligere å opprettholde vår integritet. »
En begjæring i Finland
På siden av Finlanden begjæring som krever ekskludering av Israel fra Eurovision har samlet mer enn 1400 kunstnersignaturer. «At et land som begår krigsforbrytelser og forfølger en militær okkupasjon drar nytte av en plattform for å jevne ut sitt image i musikkens navn, er ikke i fase med våre verdier», fremmer teksten som antyder at den finske kringkasteren, Yle-kanalen, trekker seg tilbake. fra neste konkurranse i tilfelle israelsk deltakelse.
««Uuden Musiikin Kilpailu'» (bokstavelig talt «New Music Competition»), oftere kalt UMK, brukes som Finlands utvalg for Eurovision. 2024-utgaven er fortsatt planlagt til 10. februar, men en av de syv kandidatene har allerede gjort det kjent at hvis han vinner, vil han ikke representere Finland i Malmö i tilfelle israelsk deltakelse.
«Jeg tror akkurat nå det er viktigere å synliggjøre spørsmålet om menneskerettigheter,» sa rapperen Jesse Markin på nettstedet yle.fi. Samtidig mener jeg at den som blir utnevnt til å representere Finland, må representere Finland spesifikt og høre stemmen til det finske folket så vel som deres egen stemme. Jeg har følelsen av at mange finner deler min mening om dette emnet. »
Anssi Autio, den utøvende produsenten av UMK, antyder at Jesse Markin ikke ville være den eneste deltakeren som tenker på denne måten og indikerte, uten å gi detaljer, at det ville være en plan B i tilfelle vinneren av utvalget finsk kvinne ville nekte å gå til Eurovision. I mellomtiden utsetter han: «UMK-finalen holdes om en måned, situasjonen kan være veldig annerledes, og på det tidspunktet EBU [Union européenne de radiotélévision, qui chapeaute l’Eurovision] kan ha organisert ting annerledes. »
«En konkurranse for kringkastere og ikke for regjeringer»
På islandsk side kunngjorde den islandske foreningen for komponister og tekstforfattere til den nasjonale kanalen RUV at medlemmene ikke ville delta i den lokale kåringen til Eurovision 2024, dersom Israels deltagelse i konkurransen ble opprettholdt. Semifinalene i teleheklet «Söngvakeppnin» («Sangkonkurransen») bør fortsatt finne sted 17. og 24. februar og finalen 2. mars.
EBU, sammenslutningen av kringkastere som France Télévisions er medlem av, snakket i desember i spaltene til den belgiske avisen Det siste nytt. «For tiden er det inkludering av israelske deltakere i store konkurranser som råder. Eurovision Song Contest er fortsatt en apolitisk begivenhet, som forener publikum over hele verden gjennom musikk,» sa hun, etter å ha husket at det er en «konkurranse for kringkastere – og ikke for regjeringer» og at «den israelske allmennkringkasteren [KAN] oppfyller alle vilkår for å delta.
Israel leter etter sin kunstner
I 2022, etter at den angrep Ukraina, ble Russland – nærmere bestemt den russiske kringkasteren – utestengt fra Eurovision. «I lys av denne enestående ukrainske krisen, ville tilstedeværelsen av en sang som representerer Russland forstyrre konkurransen,» hevdet EBU. I 2021 ugyldiggjorde EBU deltakelsen til Hviterussland – som ikke har kommet tilbake til konkurransen siden – fordi sangen landet hadde presentert «stilte spørsmål ved arrangementets ikke-politiske natur».
Israel har deltatt i førtifem utgaver av Eurovision siden det først deltok i konkurransen i 1973. Den jødiske staten har vunnet fire ganger, i 1978, 1979, 1998 og 2018. teleheklet «HaKokhav HaBa» («Den nye stjernen»), ment å velge artisten som skal representere Israel i Eurovision 2024, begynte i desember og fortsetter.
Den 7. oktober angrep Hamas Israel, noe som resulterte i at rundt 1140 mennesker døde i den jødiske staten, hvorav de aller fleste var sivile, ifølge en telling utført av AFP basert på offisielle israelske tall. Samme dag ble rundt 250 mennesker tatt som gisler den 7. oktober. Ett hundre og trettito er fortsatt i Gaza, hvorav minst tjuefem er drept, ifølge israelske myndigheter. Rundt hundre ble løslatt under en våpenhvile i slutten av november. På sin side kunngjorde Hamas denne mandagen et dødstall på 24.100 i israelske bombeangrep på Gazastripen siden 8. november.