Aksjene til flyselskapet Flyr ble i dag handlet på børsen i Oslo. Selv om selskapet kom inn på markedet under koronakrisen, var interessen for aksjene svært sterk ved børsstart: deres kurs økte med 28 prosent. Dette melder Reuters-byrået. Flyr er klar til å konkurrere med etablerte flyselskaper Norwegian Air og SAS.
Aksjene gikk inn på Euronext-markedet i segmentet rettet mot selskaper i vekst. Flyr, som kan oversettes fra norsk som «Vi vil«, regner med gjenopptakelse av flytrafikken etter pandemien. Den første flyvningen er planlagt i midten av dette året, den planlegger å knytte sammen norske byer, men regner også med et tilbud til viktige europeiske destinasjoner.
Selskapet, grunnlagt av folk i bransjen, hentet inn 600 millioner kroner (NOK; CZK 1,5 milliarder) i en børsintroduksjon (IPO) av aksjer. Den planlegger å kjøpe eller lease åtte fly og ønsker å eie opptil 28 innen tre til fire år.
«Dette vil tillate oss å dra nytte av mulighetene som tilbys av et marked i utvikling og en luftfartsindustri i bedring.» bemerket selskapets administrerende direktør, Tonje Wikströmová Frislidová. «Med tilgjengelighet av fly og mannskap kan Flyr oppleve rask vekst på grunn av stor etterspørsel,» la sjefen for selskapet til etter lanseringen av aksjene på markedet.
Aksjene handlet for rundt 6,40 kroner stykket på morgenen, men hadde tidligere nådd 6,49 kroner, en økning på nesten 30 % på tegningskursen. Selskapets markedsverdi utgjør dermed ca. NOK 960 millioner (CZK 2,4 milliarder). Selskapet tilbød aksjene for fem kroner og de vakte stor interesse.
Flyindustrien har sett en kraftig nedgang på grunn av pandemien og går fortsatt med tap. Den norske rivalen Norwegian Air restrukturerer for tiden for å unngå konkurs. Planen er å redusere størrelsen på flåten fra de opprinnelige 140 flyene til rundt 50.
Kilde: Reuters, CTK
Lære mer
-
Norges sentralbank har hevet renten til det høyeste nivået på 15 år og planlegger ytterligere økninger.
Norges sentralbank har i dag hevet styringsrenten med et halvt prosentpoeng til 3,75 prosent, en 15-års høyeste, i et forsøk på å dempe inflasjonen. Økningen er høyere enn de fleste økonomer spurt av Reuters forventet. Sentralbanken sa i en uttalelse at den sannsynligvis vil heve renten igjen i august. -
Den norske sentralbanken hever renten med 0,5 prosentpoeng, som ventet
Den norske sentralbanken økte i dag styringsrenten med 0,5 prosentpoeng, til 1,75 prosent, som planlagt. Det meldte hun i en pressemelding. Samtidig sa banken at den sannsynligvis ville heve renten igjen i september, gitt inflasjonsveksten som har overgått anslagene. -
Den norske sentralbanken setter opp renten med et kvart prosentpoeng
Pengekomiteen i Norges Bank økte på sitt møte i dag hovedrenten med et kvart prosentpoeng, til 1,5 prosent. Norge har dermed beveget seg i motsatt retning av de fleste sentralbanker i de viktigste utviklede økonomiene, som tvert imot letter pengepolitikken. Banken advarte imidlertid også i en uttalelse om at ytterligere renteøkninger var mindre sannsynlige på grunn av den globale økonomiske nedgangen. -
Den norske sentralbanken hevet styringsrenten fra null til 0,25 prosent.
Den norske sentralbanken hevet i dag styringsrenten fra null til 0,25 prosent, som planlagt. Hun sa også at hun planlegger å øke den ytterligere i fremtiden. Den slutter seg dermed til det økende antallet land som har begynt å stramme inn pengepolitikken i en sammenheng med økende inflasjon. -
I fjor hadde norsk økonomi sin svakeste utvikling på 75 år
Norsk økonomi hadde trolig sin svakeste utvikling i fjor siden slutten av andre verdenskrig, melder Statistisk sentralbyrå (SSB) i dag. Bruttonasjonalproduktet (BNP) falt med 2,5 prosent. Dette skandinaviske landet har imidlertid håndtert effektene av koronaviruskrisen bedre enn andre europeiske stater. -
Norges økonomi vokste saktere i fjor
Norsk økonomi opplevde i fjor sin laveste vekst siden starten av finanskrisen i 2009. SSB meldte i dag at for året sett under ett vokste økonomien, eksklusive oljenæringen, 1 prosent. -
Norsk økonomi tok seg opp i andre kvartal takket være olje
Norsk økonomi tok seg betydelig opp i andre kvartal. Dette skyldes oljeindustrien som etter en nedgang i forrige kvartal opplevde sterk vekst. Den kvartalsvise veksten i bruttonasjonalproduktet akselererte til 1,1 prosent i andre kvartal, sammenlignet med 0,2 prosent i årets tre første måneder. Veksten var nesten det dobbelte av anslaget til analytikere som forventet at BNP ville øke med 0,6 prosent, meldte Financial Times. -
Norsk krone på laveste nivå siden 2008 på grunn av billig olje
I dag har den norske kronen falt mot euroen til det laveste nivået siden finanskrisen for mer enn ti år siden. Årsaken er ifølge analytikere spenninger i verdenshandelen, som driver oljeprisen ned og dermed truer en stor del av norsk økonomi. Valutaen falt så lavt som 10,097 per euro under handel i Oslo, det laveste nivået siden desember 2008. -
Den norske kronen, en ny trygg havn
Takket være oljeinntektene er Norge et trygt sted å lagre midler som i gjeldstyngde Europa rett og slett er… -
Norske kroner er fortsatt billige
Norge, Europas nest største produsent av olje og naturgass, har blitt rammet av et kraftig fall i råvareprisene, noe gruveselskapene delvis har klart å utligne med en svakere valuta. Den norske kronen (NOK) har tapt 14 % mot euro og til og med 31 % mot amerikanske dollar i løpet av de to siste årene med råvare-armageddon. -
Norske oljeselskaper har økt investeringsplanen, men vil ligge etter i fjor
Norske olje- og gasselskaper har økt sine investeringsplaner for i år for å dra nytte av pandemi-relaterte skatteinsentiver for å øke virksomheten. Norges største næringsliv planlegger nå å investere 159,5 milliarder kroner (NOK; CZK 383,5 milliarder) i år, 3,3 % mer enn planlagt i november. Det viser en undersøkelse publisert i dag av Statistisk sentralbyrå. -
Norge forventer rekordinntekter fra olje- og gasselskaper neste år
Den norske regjeringen forventer rekordhøye inntekter fra olje- og gasselskaper neste år. Den antar at den vil øke med 18 prosent fra år til år og opptil fem ganger innen 2021. Årsaken er økt gruvedrift og stigende priser. Det meldte Finansdepartementet i dag. -
Norge ønsker å være en del av Brexit-avtalen mellom EU og Storbritannia
Oslo ønsker å delta i avtalen om betingelsene for Storbritannias uttreden av EU. Med henvisning til den norske ministeren snakket Reuters om det i går. Norge er ikke medlem av EU, men deltar i unionens indre marked. Storbritannias statsminister Theresa May planlegger å starte en toårig forhandlingsprosess for Storbritannias uttreden av EU i slutten av mars. -
Norge ønsker å gi Ukraina 75 milliarder kroner (162 milliarder CZK) over fem år
Norge ønsker å gi 75 milliarder kroner (162 milliarder CZK) til Ukraina de neste fem årene. Dette ble i dag kunngjort av det nordiske landets statsminister Jonas Gahr Störe, ifølge hvem halvparten av beløpet skal gå til militær støtte og den andre til humanitær hjelp. Ifølge AP-byrået vil Norge dermed bli en av de største støttespillerne for landet angrepet av Russland. -
Norge ønsker å gjøre en del av havbunnen tilgjengelig for leting og gruvedrift
Den norske regjeringen har avduket planer for kommersiell leting og mineralutvinning i det dype vannet i Arktis. Han ønsker å fokusere på metaller som trengs for lavutslippsteknologier. Norge har enorme olje- og gassreserver som har gjort det til et av de rikeste landene i verden og spiller nå en ledende rolle i det globale kappløpet om å utvinne metaller fra havbunnen, som nå er etterspurt etter hvert som landene beveger seg bort fra fossilt brensel. , skrev hun til Reuters-byrået. Dette prosjektet er imidlertid kritisert av miljøvernere. -
Norge ønsker å ta ut rekordbeløp fra oljefondet for å støtte økonomien
Norge vil i år være mye mer avhengig av inntekter fra oljefondet sitt, det største i sitt slag i verden, som nå forvalter mer enn 11 billioner kroner (NOK; ca. 28 billioner CZK) i investeringer. Landet prøver å øke utgiftene for å hjelpe økonomien å komme seg etter pandemien uten å måtte utstede obligasjoner. Regjeringen til statsminister Erna Solberg ønsker derfor å ta ut 402,6 milliarder kroner (mer enn tusen milliarder tsjekkiske kroner) i år fra dette fondet, utformet som et offentlig pensjonsfond. Den vil dermed overgå fjorårets rekord, da den genererte 369,3 milliarder kroner. Det sa Finansdepartementet i sin rapport i dag. -
Norge setter opp styringsrenten igjen
Den norske sentralbanken hevet i dag styringsrenten med 0,25 prosentpoeng, til 1,25 prosent. Den kan tas opp igjen i september og første halvår neste år, sa sentralbanksjef Öystein Olsen på en pressekonferanse. Norge går dermed mot dagens trend, hvor mange sentralbanker rundt om i verden vurderer å sette ned renten. -
Norge forventer ytterligere vekst i oljeproduksjonen, gassproduksjonen forblir tilnærmet rekord
Norge forventer at oljeproduksjonen vil øke med 6,9 % i år, mens naturgassproduksjonen ventes å holde seg stabil, nær rekord. Det opplyser Oljetilsynet, Oljedirektoratet, i sine utsikter. Norge er en sentral olje- og gassprodusent i Europa, og etter at råvareforsyningen fra Russland ble redusert etter krigen i Ukraina, har dens betydning for EU økt ytterligere. -
Etter 18 år slutter Norge seg til avtalen om produksjonsreduksjon igjen
Norge vil redusere oljeproduksjonen mellom juni og desember. Etter 18 år vil den dermed slutte seg til avtalen mellom de viktigste verdensprodusentene om en koordinert reduksjon i gruvedrift, som skal støtte prisen på råstoffet. Det melder Oljeindustridepartementet. Norge er den største oljeprodusenten i Vest-Europa. -
Norge kutter renten til ny lav
Norges sentralbank kuttet i dag hovedrenten med et kvart prosentpoeng og nådde ny rekord…
