Det gjorde sentrum-venstre-regjeringen i fjor. En av konsekvensene er at det er færre velstående nordmenn som ønsker å bli i hjemlandet.

«Jeg tok et vanskelig valg. Jeg flyttet fra Asker til Lugano,» skrev Kjell Inge Røkke, Norges største skattebetaler og største aksjonær i investeringsselskapet Aker ASA, i et brev i september i fjor, åpent for resten av det sveitsiske styret. Han var ikke alene.

Ifølge en fersk undersøkelse fra Dagens Næringsliv vil over 30 lokale milliardærer og mangemillionærer forlate Norge i 2022. Dette er mer enn det totale antallet superrike mennesker som har forlatt landet de siste 13 årene.

Ikke at eiendeler som fast eiendom eller aksjer ikke har vært beskattet i Norge tidligere. I 2021 var formuesskatten for personer med formue over 1,5 millioner kroner 0,85 %, hvorav 0,7 prosentpoeng gikk til kommune og 0,15 prosentpoeng til staten. Skatten var lik for alle personer over denne grensen.

Men så kom spranget, med at den norske staten i større grad tjente velstående folks penger. Han ønsker nå 0,3 prosentpoeng på eiendeler over 1,7 millioner kroner, dobbelt så mye som tidligere. Til sammen må de betale offentlige institusjoner én prosent av verdien av sine eiendeler. Og for de rikeste, hvis formue overstiger 20 millioner kroner, har staten økt beskatningen med 0,4 prosentpoeng, eller et samlet beløp på 1,1 % av verdien av formuen. Byer og kommuner har fortsatt samme andel av skatten på 0,7 prosentpoeng.

De rikeste veier lettere anker

Økonom Pavel Kohout sier lignende historier gjentas om og om igjen, med det samme uønskede resultatet: «Man må være klar over en økonomisk lov hvis gyldighet er nesten universell: hver skatt som opprinnelig var rettet mot de superrike, demokratiserer over tid og påvirker en stadig bredere og relativt mindre velstående del av befolkningen. Dette var tilfellet med inntektsskatter i alle land.

Omregnet til tsjekkiske kroner påvirker det en eiendomsskatt på 1 % verdt 3,3 millioner. «Så det er en masseskatt, ikke overklassens virksomhet,» legger Kohout til, og påpeker at milliardærer generelt har mye større muligheter til å bevege seg rundt, for å ansette de beste skatterådgiverne og advokatene. «De har råd til å bo i et hvilket som helst land i verden. Noe slikt er utenfor rekkevidde for middelklassen.»

Røkke er ytterligere bevis på gyldigheten av denne ordningen. Ved å velge Lugano i den italiensktalende sveitsiske kantonen Ticino viser han at det ikke var en flytur til et erklært skatteparadis. «Det er ikke det billigste eller det billigste, men det er et flott sted med en sentral beliggenhet i Europa. Jeg er bare et klikk unna de som er nær virksomheten og meg», siterte The Guardian i det åpne brevet, som skrev denne milliardæren.

Tilsynelatende er ikke selv Norge verdt å slå for de største trumfene. Å flytte Røkke alene vil koste ham rundt 175 millioner kroner i året i tapte skatteinntekter. I fjor var den 64 år gamle forretningsmannen den mest skattlagte personen i landet. Dagens Næringsliv regnet ut at han hadde betalt rundt 1,5 milliarder kroner i skatt siden 2008.

Norge hentet inn cirka 16,1 milliarder kroner i formuesskatt i 2019, viser en analyse fra den britiske ekspertgruppen Wealth Tax Commission.Ifølge grove anslag skal økningen ha gitt 1,6 milliarder kroner i tillegg. Ifølge Norges Handelshøyskole emeritusprofessor Ole Gjems-Onstad hadde de som forlot landet eiendeler verdt minst 600 milliarder lokale valutaer. Fra nå av skal de ikke lenger beskattes i hjemlandet og staten vil ikke kreve inn de hypotetiske 6,6 milliardene. Skatteinnkrevingen skal ifølge beregninger være lavere enn tidligere.

Gjems-Onstad sammenlignet situasjonen med Brexit. «Norge har ingen stor tradisjon for selvskading. Antallet forretningsfolk som reiser til utlandet kommer som et sjokk for publikum. Noen politikere gir de rike skylden for å dra, og jeg tror mange vanlige folk ikke er det. glad for det,» sa han til avisen The Guardian.

Økonom Kohout ser logikk i dette. – Det er overraskende at de rikeste skattebetalerne, hvis skatt ble økt i fjor, ikke gikk tom for tålmodighet mye tidligere, gitt mengden andre skatter i Norge, minnes han.

Eksperter peker også på en annen omstendighet – selve beregningen av skatten er komplisert, og det resulterende beløpet, som den norske stat vil kreve inn, kan ikke anslås nøyaktig. Ikke all eiendom er skattemessig verdsatt til markedsverdi. Bare fordi noen eier et større hus betyr ikke det at de betaler formuesskatt. Eiendom, der folk bor, verdsettes for eiendomsskatt til 25 % av markedsprisen, hvis den ikke overstiger elleve millioner tsjekkiske kroner. Over denne terskelen verdsettes boliger til halvparten av markedsverdien. Inntil den andre eiendommen fra samme eier vurderes skattemessig til 95 % av markedsprisen.

Aksjer og investeringseiendommer verdsettes til 80 % av markedspris. Disse prinsippene beskytter formuen mot formuesskatt langt mer enn skatteklassene alene antyder.

Du har alternativer, betal mer

Norges finansminister Erlend Grimstad, intervjuet av The Guardian, sa imidlertid at han trodde landets velstående over tid ville komme tilbake. «Hvis dere har lykkes og blitt rike i Norge, håper vi at dere vil bli og fortsette å delta i det norske samfunnslivet,» sa han til dem.

Han anket til borgerlig tilhørighet. «Vi mener at et sterkt sosialt velferdssystem og høyt utdanningsnivå er viktige faktorer som gjør denne suksessen mulig. Den norske modellen er at alle skal bidra på en relevant måte etter evne, og derfor de som har større betalingsevne. skatter burde betale litt mer, konkluderte Grimstad.

Ifølge Kohout er handlingene til regjeringen i et av de rikeste europeiske landene, som han har ledet siden oktober 2021, en god advarsel for tsjekkiske politikere. «Jeg har lenge vært troende på synet om at vi bør være et skatteparadis i stedet for et skattehelvete. Med andre ord, vi bør heller følge veien til vekst i skattegrunnlaget enn skattesatser. Vi er ikke så rike at vi kan råd til høye skatter, sier økonomen.