Mens hele Europa prøver å bevege seg bort fra russisk gass og olje, går Norge inn og fyller lager – til rekordpriser. Det er heller ikke gjort unntak for allierte som Polen. Hvis du ikke har langsiktige leveringskontrakter, betaler du en anstendig pris for skandinavisk gass.
100 dager fra starten av fyringssesongen slår tyske politikere allerede alarm: Den kommende vinteren blir hard. Russland har de siste ukene levert kun en brøkdel av gassvolumet som tidligere var vanlig via Nord Stream 1. På grunn av angivelig vedlikeholdsarbeid strømmer det foreløpig ingen gass gjennom den russiske rørledningen. Men takket være nordmennene fryser nok ikke Tyskland om vinteren likevel.
Ting er annerledes i Polen. Tysklands nabo tok farvel med russisk gass umiddelbart etter at krigen startet i Ukraina. Warszawa-regjeringen tok raskt skritt for å sikre gassforsyningen. En rørledning til Skandinavia nærmet seg allerede ferdigstillelse – et realistisk alternativ til russisk gass.
Polen må betale en høy pris
Men nå står Polen tomhendt. Mens rørledningen nærmet seg ferdigstillelse, signerte ikke regjeringen noen langsiktige forsyningsavtaler. Nå må Polen fylle rørledningen med dyr norsk gass på kort sikt. Fordi skandinavene kun selger råvaren til gjeldende markedspris – prisen alle må betale.
Regjeringen i Warszawa er desto mer indignert: «Skal vi betale Norge 110 euro per megawattime for gass? Fire eller fem ganger mer enn for ett år siden? Det er galskap», klaget Polens statsminister Mateusz Morawiecki nylig. Prisen på gass er nå mye høyere. Energiekspert Malte Küper er også overrasket over at Polen ennå ikke har inngått en avtale med Norge om langsiktige kontrakter for Baltic Pipe. For planleggingen og byggingen av rørledningen har vært i full gang i flere år, sier han i et intervju med ntv.de. At det nå er dyrere på kort sikt å kjøpe kvanta på det europeiske EEX-spotmarkedet er en normal prosess som reflekterer dagens mangel på markedene.
Tyskland kunne også føle regningen. Norge er i dag Tysklands største gassleverandør. Rundt 1300 gigawattimer med naturgass transporteres daglig via de to Europipe-gassrørledningene. Situasjonen i Polen kan imidlertid ikke sammenlignes med den i Tyskland, sier Küper. Fordi Tyskland har langsiktige leveransekontrakter med Norge i årevis. «Importkontrakter ble noen ganger inngått for 20 år eller mer for å sikre både produsenter og kjøpere. Disse prisene er mye mer stabile enn på spotmarkedene», forklarer energisjefen ved Instituttet. German Economic (IW) of Cologne.
Dette gjelder imidlertid ikke de ekstra leveringsvolumene som har måttet kjøpes på spotmarkedene de siste månedene for å erstatte russisk gass. I mellomtiden koster en megawattime mer enn 200 euro.
Norge går med rekordoverskudd
Ikke verst for det norske kassaapparatet. Dårlig for Polen og Tyskland. Energidepartementet gir juridiske begrunnelser for de høye prisene: «Gassprodusenter i Norge er forpliktet til å selge drivstoffet til markedsvilkår. Om og hvor mye gass som forlater Norge avhenger av økonomiske og markedsmessige forhold, sier Margrete Løbben. Hanssen i det norske energidepartementet, den polske utgaven av «Newsweek». Norge vil ikke kutte leveranser til andre kunder for å gi fortrinnsbehandling til Polen, la hun til. Ytterligere landrabatter er heller ikke et alternativ.
Det skandinaviske landet lever i stor grad av sin produksjon av gass og olje. Gass og olje står for 14 % av Norges BNP og 40 % av eksporten. Og det vil trolig nå et rekordnivå i år: allerede i mars nådde eksporten av olje og naturgass rekordnivåer på til sammen 13,7 milliarder euro på bare én måned.
Fremtiden tilhører suverene formuesfond
Med disse pengene sikrer nordmennene sin fremtid. Norges suverene formuefond er verdenskjent og regnes som et eksempel på beste praksis for olje- og gassstater som investerer sin nåværende formue for fremtidige generasjoner. Inntekter fra råvaresektoren er investert i dette fondet – det har eierandeler i mer enn 9 300 selskaper over hele verden. Ved midten av 2021 var fondet verdt 12,3 billioner norske kroner (1,7 billioner euro).
Men selv om gassprisene nå er rekordhøye og norske gass- og oljeselskaper pumper like mye som noen gang før, har fondet lidd massive tap denne sommeren. Svekkende aksjemarkeder rammer det statlige formuesfondet hardt. I midten av 2022 var verdien kun 11,7 billioner norske kroner (1,6 billioner euro).
Nordmenn vet at en viktig inntektskilde snart forsvinner. Verden prøver å bli kvitt fossilt brensel så raskt som mulig. Det er tregere enn nødvendig for å nå målet på 1,5 grader satt på klimatoppmøtet i Paris. Likevel er de fleste land på vei bort fra olje, gass og kull. Og nå har det skandinaviske landet en ny sjanse til å nyte den siste milen av fossiltiden.
