«Du trenger ikke å bli en utvikler eller en hacker, men du må forstå hvordan algoritmer fungerer – og hvorfor de gjør som de gjør. Du må forstå hvorfor reglene er som de er. Det er nøkkelen, sa Johnsen.

«Det er noe du må forstå: det kommer til å påvirke ditt profesjonelle liv på en eller annen måte,» sa han til deltakerne på WAN-IFRAs Media Leaders Summit Middle East i Dubai.

Adresseavisen er både en tradisjonell og resolutt moderne redaktør. Først utgitt i 1767 og med base i Trondheim, er det Norges eldste dagsavis og er en del av Schibsted og Polaris Media.

Forlagets redaksjon har også jobbet med AI i mange år og lært en rekke lærdommer, som Johnsen, Adresseavisens redaktør og leder for redaksjonell utvikling, gjerne delte.

Adresseavisen brukte hovedsakelig algoritmer for personalisering og for å øke antallet historier de kunne tilby leserne på hjemmesiden deres, sa han.

For å gi kontekst bemerket Johnsen at i Norge, i motsetning til mange andre land, kommer rundt 80 % av brukerne direkte til utgiverens hjemmeside, i stedet for å finne dem gjennom innholdet deres som vises på søket eller sosiale medier.

«Det betyr at når vi prøver å innovere, gjør vi det vanligvis på hjemmesiden vår,» sa han.

Lag den best mulige landingssiden

Adresseavisens mål er derfor å lage en best mulig hjemmeside.

Johnsen fortalte at da de begynte å tilpasse, begynte de å lure på om brukeren var abonnent eller ikke. Var de interessert i nyheter eller sport? Foretrekker de lange lesninger eller trendhistorier?

«Vi fant ut at AI eller algoritmer fungerte bedre nederst i artiklene,» sa han. «Så når du leste en historie, var det mer sannsynlig at vi fikk deg til å lese en til og en til og en til.»

For eksempel sa han at mange sportsinteresserte vil lese 10 sportshistorier når de er på Adresseavisens nettsider.

Redaktørens innsats fokuserte på «å prøve å få deg til å abonnere, eller få deg til å lese en historie til, avhengig av hva slags bruker du var,» sa han.

«Du må ha nok data»

Adresseavisen var grunnlaget for denne tilpasningen i stor grad på grunn av kodene de hadde for historier: folk som klikket på nok sportshistorier ble sportsentusiaster, og så videre.

«Hvis du vil personliggjøre informasjon, må du ha nok data,» sa Johnsen. «Det betyr at du må ha nok historier. Hvis du legger ut 15–20 historier om dagen, har du ikke nok innhold til å tilpasse. Og du må ha nok brukere for å kunne opprette en gruppe, eller du kan lage segmenter for brukere. »

Det er også visse typer historier som i stor grad kan lages av og gjennom AI. For eksempel, Adresseavisen bruker AI til å samle inn data om boligsalg i området (pris, tidligere eier osv.) for å produsere enkle lokale eiendomssalgshistorier.

Samtidig som Adresseavisen har funnet mange områder hvor AI kan være nyttig, det er andre hvor det er forbudt.

For eksempel er toppen av Adresseavisens hjemmeside og hovedartikler strengt kontrollert av redaksjonen.

Støttet av AI, men kontrollert av menneskelige redaktører

«Vi bruker ikke algoritmer på våre topphistorier, og det er bare for å være tro mot vårt oppdrag,» sa Johnsen. «Du kan gjøre mange siste nyheter på toppen og sørge for at abonnentinformasjon og harde nyheter kan vises med lavere algoritmer, og det er mye mer sofistikert.

«Vi kan gi abonnenter og ikke-abonnenter to forskjellige hjemmesider avhengig av om vi vil at du skal bli abonnent eller lese så mange historier som mulig hver gang du besøker oss,» sa han.

En av de mest populære måtene Adresseavisen bruker AI på i dag er å lage historier basert på de siste strømprisene i Norge, da disse svinger mye.

«Det går oppover, og det er slik hvert minutt. Folk går til sidene våre akkurat nå bare for å finne ut «Bør jeg ta en dusj nå, eller bør jeg vente to timer?» sa Johnsen.

Det er akkurat den typen arbeid der AI kan komme godt med, sa Johnsen, fordi det ikke ville være nyttig for journalister å bruke tid på å fortsette å oppdatere tallene.

Når vi ser fremover, sa Johnsen at de planlegger å gjøre mer utvikling for å lage sine egne AI-programmer. De utforsker også hvordan AI kan hjelpe dem å gjenbruke innhold på andre plattformer.

Et ord til advarsel

En ting Adresseavisen forbyr sine journalister og redaktører å gjøre, er å levere innhold de ennå ikke har publisert via tredjeparts AI, sa Johnsen.

«Vi har en regel i vårt nyhetsrom at du aldri legger upublisert materiale inn i ChatGPT,» sa han. «Det enkle svaret på det er at det går inn i en database og du vet ikke hvem som samler inn dataene dine. Så det betyr at hvis du har kilder eller en del av historien ikke er publisert, kan noen andre se deg over skulderen. Husk alltid dette når du bruker en tredjepart.