Fire løp, åtte løp, fire kvalifiseringer, det er Tour des Quatre Ponts, som finner sted hvert år på slutten av året. Og dette året har allerede blitt fortid. hvordan var det Hvem vant? Hvem mislyktes? Hvem var mest etterlengtet? Hvordan gikk det med vår Roman Koudelka?

For første gang i karrieren ble den store vinneren av Touren nordmannen Halvor Egner Granerud, og det helt klart. Den resulterende 33-poengs ledelsen over andre Dawid Kubacki taler for seg selv. I førjulsløpene hadde nordmannen et problem med hoppene som ble gjort i løpets andre heat, noe som kostet ham en plass på pallen.

Etter flere konsultasjoner med psykolog var han en helt annen hopper på Touren. Han utstrålte bare selvtillit. 1, 1, 2, 1, nei, det er ikke en PIN-kode for kredittkort. Dette er rangeringene til Graneruda i de individuelle løpene. Det eneste «hintet» til hans prestasjon på Touren er at han ikke vant den såkalte «Grandslam» (seier i alle fire løpene).

Årsaken var kvalifiseringen i Innsbruck, som ikke var særlig vellykket etter hans standard, hvor han endte på 13. plass. Det førte til at han under løpet ikke hoppet sammen med de andre medfavorittene, og dette gjenspeiles i hovedløpet. På den første runden betalte han for de dårlige vindforholdene og hoppet hans var nok til en sjetteplass.

Han klarte det hele i andre runde, hvor hans 133 meter var det lengste ikke-konkurrerende hoppet og kastet ham til andreplass i løpet, noe som betyr at han ikke ga Kubacké en sjanse til å ta igjen det store poengtapet han hadde på ham akkurat nå.

Vi kan si at dette var det avgjørende øyeblikket for hele Touren. Her hadde Kubacki fortsatt en sjanse til å gjøre noe med det. Det skal huskes at Graneruds seier også avsluttet Norges seksten år lange ventetid på seier. Da tok Anders Jacobsen over Touren.

Polakken Kubacki endte på andreplass. Han ble ansett som den største favoritten på Touren før løpene, og det var kanskje en skuffelse selv for ham at han endte «så lavt som» som nummer to, men Granerud var rett og slett et annet sted. Allerede etter det første løpet var han 17,5 poeng bak Nora. Rekorden hans på 3, 3, 1, 3 kan betraktes som mer enn utmerket og feilfri. Det var bare ikke nok for Nor.

Tredjeplassen ble tatt av slovenske Anže Lanišek. Han knuste håpet om sammenlagtseier i det aller første løpet, hvor han kun tok tiendeplassen og dermed mistet alt håp om å kjempe om sammenlagtseieren. Etter dette løpet så han ut til å miste all nervøsitet og i de påfølgende løpene tok han 2., 3. og 2. plass, noe som sier seg selv. Bronsen er også hans beste resultat på Touren.

Piotr Žyla tok fjerdeplassen. Etter den tyske delen, hvor han tok 2. og 6. plass, var det et lite fall i den østerrikske delen, og etter to tideler mistet han den nåværende tredjeplassen. Etter 9., 9., 5. og 6. plass tok Kamil Stoch en femteplass sammenlagt, som han helt sikkert tar med de ti etter førjulsformen.

De resterende fem plassene i topp ti ble holdt av østerrikske hoppere. Dette vitner om en stor ro, men ikke en upåklagelig form, som ville predestinert dem til å kjempe om pallene.

Ingen av dem kunne plassere seg på pallen og snakke mer om den generelle klassifiseringen. Stefan Kraft endte på sjette, Michael Hayboeck sjuende, Daniel Tschofenig åttende, Jan Hörl niende, Manuel Fettner tiende.

Prestasjonene til den tolvte slovenske Lovro Kos og rookie Nor Kristoffer Eriksen Sundal var en hyggelig overraskelse. Han ble rangert som nummer 24.

Hvem fikk Touren til å mislykkes? Gjerne tyskerne. Deres forventning til vinneren hopper til nummer tjueto. Den beste av dem, Andreas Wellinger, endte på 11. plass. Det eneste positive poenget var prestasjonen til unge Phillip Raimundo, som endte på en suveren 13. plass.

Trioen Pius Paschke, Markus Eisenbichler og Karl Geiger gjorde det ikke bra på Touren i det hele tatt. Geiger kunne ikke engang komme seg fra kvalifiseringen til Innsbruck. De har absolutt mye å tenke på i den tyske troppen. Spesielt for verdensmesterskapet.

Med unntak av den andre Lanišek og den allerede nevnte Kos, klarte heller ikke de andre slovenerne å leve opp til forventningene. Spesielt var det forventet mer fra Timi Zajc enn 14. plass totalt. Japanske Ryoju Kobayashis prestasjon var også skuffende. Han har slitt siden sesongstart og hans 18. plass sammenlagt er ikke å gratulere for en hopper av hans statur.

Nordmannen Marius Lindvik holdt seg godt under forventningene, han endte til og med på 25. plass sammenlagt, og i år kommer han absolutt ikke til å savne båten. Sammenlignet med førjulsløpene, hvor han presterte bra, var italieneren Giovanni Bresadola fullstendig skuffet, hans 53. plass er en stor skuffelse for ham også. Han forventet absolutt mer av seg selv.

Roman Koudelkas forestilling kan deles i to deler. For god tysk og dårlig østerriker. I Oberstdorf kunne han kvalifisere seg i kvalifiseringen og endte på 44. plass. I GA-PA på favorittbroen lå han på 25. plass etter første runde.

Han endte opp som nummer 30, og tjente sitt første SP-poeng den sesongen. Sist gang en av hopperne våre scoret var i januar 2022 i Titisee-Neustadt, Tyskland da Roman Koudelka tok 27. plass. Dessverre var Roman ikke lenger vellykket på den østerrikske siden. Han klarte ikke å gå videre fra kvalifiseringen i noe løp. Han ble rangert som nummer 44 totalt.

Kilde: SP hoppbakke