Historikere vil sannsynligvis tilpasse den russiske invasjonen med Berlinmurens fall i 1989 og terrorangrepene 11. september 2001. Ingen kan ennå vite hva de langsiktige konsekvensene av Putins krig mot Ukraina vil bli. Men hastigheten som EU og dets medlemsland har tilpasset seg den nye virkeligheten de siste 12 månedene er imponerende.
At det invaderte landet fikk kandidatstatus for EU-medlemskap i fjor viser at EU har flyttet østover på bare tolv måneder. Frankrike og Tyskland er fortsatt de sentrale medlemslandene. Men tidligere sovjetiske satellitter fra Baltikum til Polen til Romania er nå viktigere enn noen gang. Fordi de grenser til Russland eller Ukraina.
EU nøler ikke med å innføre sanksjoner
Og disse statene har advart i flere tiår om faren som Russland utgjør. De ble ikke hørt i Berlin, Paris og Brussel. Fordi russisk gass var billig og alltid levert pålitelig. Fordi mange beslutningstakere i EU undertrykte det faktum at Putins sult etter krigen mot Georgia i 2008 og etter annekteringen av Krim i 2014 ikke ville bli stilt. Men det endret seg brått da den russiske invasjonen begynte for 12 måneder siden. Siden den gang har Europa opplevd «strategisk avrussifisering», som Vera Jourova, visepresident i EU-kommisjonen, sa til denne redaksjonen.
Sentral- og østeuropeiske land hadde rett i sine advarsler om Putin, sier politikeren fra Tsjekkia. Alle som fortsatt tviler på at Ukraina vil fortsette å trenge full militær og økonomisk støtte fra EU bør huske dette, sier politikeren fra Tsjekkia: «Hvert minutt med nøling koster liv».
I hvert fall når det gjelder sanksjoner mot Russland, nølte ikke EU lenge. Ti pakker er slått sammen. Det kan komme mer. Eksperter sier at sanksjonene ikke vil kollapse den russiske økonomien, men vil øke Putins kostnader.
Kan europeerne klare seg uten amerikansk støtte?
Det er også bemerkelsesverdig hvor raskt EU har klart å frigjøre seg fra avhengighet av russisk gass og olje. Det er inngått forsyningskontrakter med autokratiske stater som Qatar og Aserbajdsjan. Men det vil ikke gjøre EU avhengig, slik Gazprom og Rosneft har gjort i flere tiår. Tross alt leverer allierte land som Norge eller USA også energi. Krigen akselererte også overgangen til fornybar energi. Det bør også hjelpe EU-kommisjonens president Ursula von der Leyens grønne avtale.
Krigen på EUs østlige grense, med millioner av flyktninger og katastrofale konsekvenser for økonomien, har gitt næring til en debatt i EU som har pågått i årevis uten resultater. Dette er spørsmålet om europeisk suverenitet. Eller rettere sagt, spørsmålet er om europeerne klarer seg uten amerikansk støtte på sitt eget kontinent.
Hvis kommisjonens visepresident Jourova får viljen sin, har EU litt å ta igjen. «Vi kan ikke snakke om europeisk suverenitet hvis vi er usikre på sikkerheten bak vår østgrense,» sa hun. Denne bestemmelsen eksisterer ikke ennå. Øst-EU-statene har nettopp bedt USAs president Joe Biden om å engasjere seg mer i regionen.
Oppfordrer til en «europeisk forsvarspilar»
EU har gitt mye penger til Ukraina. Det er allerede mer enn 3,5 milliarder euro fra en spesiell pott fra medlemslandene. Ukraina skal kjøpe våpen med henne. Våpenleveranser til en krigssone, et tabu i flere tiår, finner nå også sted.
Men det er kanskje ikke nok «for å beholde EU som et fredsprosjekt», advarer Manfred Weber i et intervju med dette forlaget. CSU-mannen leder den største gruppen i Europaparlamentet. Han sier: «Politisk betyr krigen at EU er mye mer samlet i dag enn det var før. Vi føler alle at den europeiske levemåten er i fare.» Men den nåværende generasjonen politikere må spørre seg selv «om de virkelig bruker det historiske momentumet som denne krigen betyr for Europa».
To ting må skje raskt nå, spør Weber: «EU-statene må endelig bygge en europeisk forsvarspilar, og vi må avskaffe enstemmighet i utenrikspolitiske beslutninger. Dette er den eneste måten å forberede Europa på morgendagens verden».
Ungarn, en trussel mot Europa
Lettere sagt enn gjort. For å avskaffe enstemmighetskravet kreves enstemmighet. Men det er en regjeringssjef i Ungarn som har fulgt en bestemt vei siden begynnelsen av krigen.
«Med krigen ble Viktor Orban endelig frikoblet fra det europeiske verdisystemet», forklarer Katarina Barley i denne redaksjonen. «Han fungerer nå som Putins marionett i Det europeiske råd.» Orban har gjentatte ganger «forsinket viktige skritt for å støtte det ukrainske folket», sa SPD-politikeren og nestlederen i Europaparlamentet. Orban blokkerte for eksempel pengene som EU ønsket å gi til Ukraina slik at statsforetaket kunne fortsette. Det var rundt 18 milliarder euro for i år. Det var først etter en lang krangel at Orban ga etter.
For Barley er det imidlertid ingen grunn til å være lykkelig. «Orban har lenge vært en trussel mot det europeiske demokratiet, men nå er han også en trussel mot den fysiske sikkerheten til Ukraina og dermed Europa.» Dette vil glede Putin. EU har tilpasset seg den nye virkeligheten i rasende fart. Men så lenge EUs interne spilleregler ikke endres, kan en enkelt regjeringssjef gjøre mye skade.
