En hviterussisk jagerfly i Kiev: Alexandr Kłačko foran bilder av sine falne kamerater
Bilde: Antoni Lallican
Alexandr Kłaĉko kjemper med andre hviterussere mot okkupantene i Ukraina. Hjemme regnes de som ekstremister. Selv de som har dødd forblir anonyme – for å beskytte sine kjære mot forfølgelse.
WNår Alexandr Kłačko ser gjennom portrettene, stopper han alltid opp et øyeblikk. Så tar han et skritt frem og peker på et av bildene på veggen. Med korte mellomrom nevner han kallesignaler, byer og små personlige anekdoter. De svart-hvite fotografiene viser smilende menn i militæruniform, sammen med fornavn, etternavn og dødsdato. Men i noen bilder er bare et svart portrett synlig på en hvit bakgrunn. I stedet for navnet, ved siden av et lite hvitt-rødt-hvitt flagg, står det ganske enkelt skrevet: Fighters of the Kastuś-Kalinoŭski regiment.
Hans identitet holdes hemmelig selv etter hans død for å beskytte slektningene hans i Hviterussland mot straffeforfølgelse. Regimentet kjemper på Ukrainas side – og derfor også mot regimet i sitt eget land. Alexandr Kłačko er en av dem. Han står i Kiev foran ytterveggen til St. Michael-klosteret, hvor portretter av drepte ukrainske forsvarere har vært vist i årevis. Han kommer hit omtrent en gang i måneden, går langs den lange Wall of the Dead, til enden av muren, hvor dusinvis av døde hviterussere huskes.
