Verden er mer ustabil og truet enn den har vært på lenge, kanskje aldri før, fra klimaendringer til overbefolkning til krigen i Ukraina. Tildelingen av Nobelprisen i litteratur får også en politisk dimensjon hvert år, i det minste håper den (globale) offentligheten, mindre interessert i litteratur, på politiske signaler fra Stockholm.
Men de atten medlemmene av Svenska Akademien er også veldig glade i å takke nei til dette, år etter år.
Handke, flaks, Ernaux
La dem skille Peter Handke, mot alle forventninger og hinsides hans politiske forvirringer, nettopp på grunn av hans litterære kvalitet; om det er oppdagelsen av den amerikanske poeten Louise Glück; eller at de med Annie Ernaux reagerer ved fullmakt på en litterær situasjon, autofiksjon – til tross for all klassismen, alle de sosiologiske tilnærmingene som kjennetegner Ernauxs litteratur. Uten å glemme valget av Bob Dylan i 2016.
Prisen til den internasjonalt anerkjente norske dramatiker og forfatter Jon Fosse er en del av dette avslaget fra Akademiet. Fosse er den mest nordiske av alle norske forfattere; han beskriver prosaen sin som «langsom», og dens temaer berører grunnlaget for individuell eksistens. Det handler om smerte, sorg, alkoholisme og ensomhet, foretrukket av menn, om åpenbaringer og forløsning, om tomhet og ingenting.
Fosse har vært en favoritt til denne prisen i mange år. Til tross for hans unge alder sammenlignet med forgjengerne – han ble født i 1959 – virker Nobelprisen i litteratur i 2023 ute av tid for ham. Vi kan si at hans litteratur har noe universelt, men på den annen side refererer den mye til seg selv, akkurat som akademiet liker best: Litteraturen kommer foran det sosiopolitiske oppdraget. Før en uttalelse, for eksempel om ytringsfrihet eller om truede og forfulgte forfattere, en henvisning til egen tolkningssuverenitet.
Det er derfor Salman Rushdie ikke ble gjenvalgt, det er derfor Lyudmila Ulitskaya ikke fikk noe, det er derfor den chilenske poeten Raúl Zurita kanskje aldri får en sjanse. Svenska Akademien er i en klasse for seg, dens visjon er eurosentrisk. Dette skal selvsagt ikke stoppe oss fra å se nærmere på Jon Fosses arbeid i nærmeste fremtid.
