Enhver forelder som har besøkt en park i Dallas i helgen har sannsynligvis sett noe sånt som dette: en far, kledd mer eller mindre som en trener, ser barnet(e) løpe mellom kjegler, fange pasninger, score mål, kaste hurtigballer. Klokken er kanskje 09.00 på en lørdag, men for disse barna er det sluttminuttene i Super Bowl, bunnen av den niende av kamp 7, eller straffesparkkonkurransen i verdenscupfinalen. Teorien her er enkel: intensitet fra en ung alder skaper mestere.
Men ikke alle er enige. Denne uken i Tokyo slo norske Karsten Warholm verdensrekorden på 400 meter hekk. Dette løpet er allerede hyllet som et av de beste i OL-historien. Warholm brukte sin globale plattform til å berømme blant annet hjemlandets tilnærming til ungdomsfriidrett.
«Jeg liker den norske sportsmodellen» han sai følge Financial Times. – Jeg tror mange kan lære av dette. Jeg følte aldri noe press. Foreldrene mine presset meg aldri, men det skapte også noe i meg: Jeg hadde min egen motivasjon, jeg hadde min egen flamme.
Det er ikke første gang det lille nordiske landets hands-off-tilnærming til idrett blir hyllet i media. Tom Farrey, administrerende direktør for Aspen Institute’s Sports and Society-program, skrev om hovedtrekkene i et essay for New York Times. Norge sikrer svært lave økonomiske inngangsbarrierer (delvis takket være generøse statlige midler), noe som resulterer i svært høye andeler av ungdomsdeltakelse i friidrett (93 %). Og landet har kodifisert en liste over «Children’s Rights in Sport» som forbyr nasjonale mesterskap før fylte 13 år, regionale mesterskap før fylte 11 og publisering av ungdomsresultater og rangeringer.
Hele systemet er innrettet mot pressfri deltakelse og prioriterer barns motivasjoner, interesser og valg. Vil du bli en god fotballspiller? FLINK. Du vil være en stjerne som nordmannen Martin Ødegaard, den yngste til å spille for Real Madrid? Det ser bra ut. Støtten er der, men i de fleste tilfeller er det opp til barnet å oppsøke den og bruke den.
Og mange gjør det. Norge, et land med ca. 5 millioner mennesker, har vunnet flest gullmedaljer ved vinter-OL av noe land og har produsert idrettsutøvere i verdensklasse innen en rekke idretter, inkludert langrenn, skiskyting, hurtigløp, hekk og middels. avstand. løping, fotball og håndball. Legg til det Magnus Carlsen, sannsynligvis tidenes største sjakkspiller, og du må innrømme at Warholm kan ha forstått noe om sitt lands modell for ungdomskonkurranse.
Vi kunne lære av det her i Texas. De siste årene har vi sett bekymringer i Texas og nasjonalt om høye kostnader, press og fallende deltakelse i ungdomsfriidrett. Vårt engasjement for å utvikle mestere – eller i det minste college-atletiske rekrutter – er så intens at vi har ofret mye av moroa som får barn til å ønske å leke og utmerke seg i idrett. Vi har glemt at det er deltakelse, ikke prestasjon, som gjør ungdomsfriidrett til et sosialt gode, og at det er indre motivasjon, ikke ytre press, som bygger psykologisk motstandsdyktige mestere.
Å introdusere den norske modellen til Texas er enklere enn det ser ut til. Den første og viktigste endringen gjelder våre prioriteringer: Vi bør følge nordmenns eksempel og etablere en rettighetserklæring som beskytter barn mot ytre press og oppmuntrer til deltakelse i idrett.
For det andre bør vi bruke offentlige midler til å redusere økonomiske adgangsbarrierer og sikre at disse rettighetene blir respektert. Bryter foreninger reglene, mister de tilskuddene sine.
For det tredje bør vi få disse subsidiene slik nordmenn gjør: gjennom loddsalg og sportsbetting. Legg til en mindre skatt på fantasisport, og det vil ikke være mangel på midler for å styrke en mer inkluderende og morsom Texas-sportskultur.
Det vil kanskje ikke produsere den neste store langrennsløperen, men det vil føre til økt og sunnere ungdomsdeltakelse i friidrett og, jeg er sikker på, mangel på mestere.
Kelly McKowen er assisterende professor i antropologi ved Southern Methodist University. Han skrev denne spalten for Dallas Morning News.
Har du en mening om dette problemet? Send et brev til en redaktør og du kan bare bli publisert.
