Da den lille isbjørnen Knut ble sett offentlig for første gang i Berlin Zoo i mars 2007, startet en uventet karriere: Bjørnungen ble en internasjonal mediestjerne, et symbol på globale klimaendringer.
Det er ingen tilfeldighet at dyreambassadører er i søkelyset. Ifølge forskerne kan modelleksemplarer som Knut være et viktig instrument for å øke bevisstheten i politikk og samfunn: for mer miljøvern og atferdsendringer, for eksempel.
Hold deg oppdatert med The Weather Channels gratisapp! Last ned her!
Disse dyrene er ofte «assosiert med idiosynkratiske egenskaper, høy kontakt med mennesker og bemerkelsesverdige livshistorier eller skjebner,» et internasjonalt forskerteam ledet av miljøbiolog Ivan Jaric ved University of Paris-Saclay i tidsskriftet «Frontiers in Ecology and the Environment». «.
Et lite utvalg:
Spekkhoggeren Keiko:
Spekkhoggeren er en emblematisk figur i beskyttelsen av hvaler og delfiner. Han er kjent som hovedrolleinnehaveren i hitserien «Free Willy».
I tre filmer redder modige gutter dyret fra et liv i en fornøyelsespark, fra kjølvannet av en tankbilulykke og fra å bli forvandlet til sushi.
Kort tid etter den første teaterutgivelsen startet en kampanje av forskere og dyrerettighetsaktivister i USA i 1993: de krevde friheten til spekkhoggere i bur, den største delfinarten. På denne tiden bor rundt førti av dem i fornøyelsesparker og akvarier rundt om i verden.
Etter to tiår i fangenskap skulle Keiko selv akklimatiseres til livet på det åpne hav gjennom et utgivelsesprosjekt som kostet flere millioner amerikanske dollar.
Men han vil egentlig ikke ut i naturen, han foretrekker å bli matet av folk. I 2003 døde dyret av en forkjølelse i en alder av 27 år.
I følge Keiko Liberation Foundation var han den første spekkhoggeren i fangenskap som returnerte til sine hjemlige farvann rundt Island og Norge – «en historisk første».
Ifølge den britiske naturvernorganisasjonen Whale and Dolphin Conservation lever minst 53 spekkhoggere fortsatt i marine parker i dag.
Isbjørn Knut:
Kort tid etter fødselen hans i Berlin Zoo sent i 2006, utløste bilder av den klønete, luftige ballen global «Knutomania». Dyret gir dyrehagen en periode med fantastiske inntekter i løpet av sin nesten 180 år lange historie og blir symbolet på en global kampanje.
«Knut er representanten for en veldig truet og likevel veldig populær dyreart,» sa dyrehagens direktør på den tiden, Bernhard Blaszkiewitz, da Knut først dukket opp.
Daværende forbundsmiljøminister Sigmar Gabriel (SPD) overtok sponsingen av isbjørnen. For ham symboliserer knapt noe dyr tydeligere konsekvensene av klimaendringene.
I 2008 ble Knut maskot for den internasjonale konferansen om truede arter i Bonn. Deutsche Post utsteder et spesielt frimerke med et tillegg på 25 cent for miljøprosjekter.
I 2007 tok Hollywood-stjernen Leonardo Di Caprio ytterligere til orde for naturvern ved siden av Berlin-isbjørnen i en fotomontasje på forsiden av det amerikanske magasinet «Vanity Fair». I 2011 døde Knut av hjernebetennelse og Berlins naturhistoriske museum stappet ham.
Teamet ledet av miljøbiolog Jaric finner at isbjørnen har en sterk offentlig og mediepåvirkning: interessen for klimaendringer og tap av habitat har økt – også med hensyn til prosjektfinansiering miljø.
Brunbjørn Bruno:
I 2006, etter 170 år, streifet Europas største landrovdyr igjen i de bayerske skogene for første gang. Når Bruno kommer for nær koloniene på jakt etter byttedyr, blir han skutt.
Hans beskrivelse som en «problembjørn» ble et kjent ord. Bruno havner også utstoppet på museet.
Brunos skjebne vakte stor medieinteresse på den tiden og var gjenstand for en artikkel i «New York Times».
Dyrerettighetsaktivister protesterer forgjeves mot skytingen. Bjørnen er ansett som et tragisk eksempel på konflikt mellom menneske og dyreliv. Som et resultat utvikles en forvaltningsplan for brunbjørn i Bayern for å muliggjøre lavkonflikt sameksistens. Ifølge miljøstiftelsen WWF lever i dag rundt 17 000 brunbjørner i Europa.
Ensom skilpadde George:
Den mannlige gigantiske skilpadden på Galapagosøyene har lenge vært ansett som den siste representanten for underarten Chelonoidis nigra abingdonii. Da George ble oppdaget på Pinta Island på begynnelsen av 1970-tallet, ble arten hans ansett som utdødd.
Han ble et ikon for bevegelsen for å beskytte miljøet og artene. Den fokuserer på skilpaddes habitat og beskyttelse av Galapagosøyene som et naturlig paradis.
Opptil 50 000 skilpadder, noen svært sjeldne, lever på øyene omtrent 1000 kilometer utenfor kysten av Ecuador, som står på UNESCOs verdensarvliste. Mellom 2007 og 2010 var øygruppen på listen over naturarvsteder i fare.
For å bevare Georges underart er det gjort flere paringsforsøk med nært beslektede hunner opp gjennom årene. Alle mislykkes. I 2012 døde den ensomme George rundt 90 år gammel.
Bearded Vulture Wally:
Skjegggribb har vært utryddet i Tyskland i mer enn 140 år før de første dyrene ble sluppet ut i naturen som en del av et gjeninnføringsprogram i den bayerske Berchtesgaden nasjonalpark i juni 2021: de to unge hunnene Bavaria og Wally .
Åseledrene, med et vingespenn på nesten tre meter, er blant de største flygende fuglene i verden. Et webkamera på rockenisjen med de kunstige reirene sender opptakene verden rundt.
Det er stor medieinteresse og nominasjonen er offentlig. Dyrearter som forsvant i Tyskland dukker opp igjen.
Før ytterligere to dyr slippes ut i naturen i 2022, oppdager klatrere Wallys kadaver. Fuglen ble trolig drept av en fallende stein.
Sommeren 2023 skal en hann slippes ut i naturen for første gang i Tyskland i en tredje utgivelse. Ifølge estimater fra den sveitsiske organisasjonen Pro Bearded Geier, lever det for tiden 220 eksemplarer i Alpene.
Også interessant:
Fra graving til elektrisk støt: Når dyr lammer trafikken