Den økende liberaliseringen av handelen med landbruksprodukter mellom Norge og EU, kombinert med hyppigere og større værsvingninger, skaper forutsetninger i Norge for en gradvis økning i importvolumet av landbruksprodukter og visse matvarer. De negative effektene av fjorårets ekstremt tørre sommer ble særlig merket av innenlandske produsenter av enkelte korn- og grønnsaker. Mangelen på disse produktene ble kompensert av en økning i import fra utlandet. Det totale importvolumet av landbruksprodukter til Norge økte med 4,5 % fra året før. I mange tilfeller var dette ikke bare en sesongsvingning, men snarere en bekreftelse på trenden med økende norsk etterspørsel etter landbruks- og matprodukter fra EU-land, som melkedrikker, iskrem, syltetøy og syltetøy, mineralvann, bakverk, pasta. og pizza.
Importtariff- og kvotesystem
Importregimene for landbruksprodukter i Norge administreres av Statens landbruksdirektorat (Landbruksdirektoratet). Etablering av importregimer støtter generelt markedet for innenlandsproduserte produkter og legger samtidig til rette for import av landbruksprodukter, som er sjeldne på det norske markedet. Hovedverktøyene for å regulere import er toll og kvoter. For større forenklings skyld kan tre produktkategorier identifiseres i Norge etter nivået på tollavgiften. Høye tollavgifter pålegges import av landbruksprodukter som konkurrerer direkte med innenlandsk produksjon. Dette er hovedsakelig kjøtt, oster, frokostblandinger, mel, agurker, poteter, gulrøtter og jordbær. Bearbeidede landbruksprodukter som sjokolade, bakverk, godteri, pasta, pizza, sauser, supper, is eller matvarer med lite kjøtt er generelt underlagt gjennomsnittlig toll når de importeres. De fleste av disse produktene er en del av protokoll 3 i EØS-avtalen og derfor er tollbelastningen på import fra EU-land ganske lav. Lav eller ingen toll er da typisk for import av produkter som Norge ikke klarer å produsere på egen hånd. Disse er hovedsakelig sukker, kaffe, te, ris, mais og til og med tropiske frukter. Fisk og noen andre marine produkter faller også inn i denne kategorien. Det gjelder ingen toll for inntil 80 % av importerte landbruksprodukter.
I lavsesong kan importavgiftene midlertidig reduseres for en rekke kategorier av landbruksprodukter. Dette er et forebyggende tiltak for å møte innenlandsk etterspørsel etter varer som ikke kan produseres midlertidig i Norge på grunn av årstiden. Men selv i dette tilfellet må sluttprisen på importerte produkter ikke falle under den såkalte veiledende prisen, fastsatt på grunnlag av en avtale mellom staten og bøndene for hovedkategoriene av landbruksprodukter. I begynnelsen av mars 2019 publiserte Landbruksdirektoratet en rapport som oppsummerer situasjonen i det norske landbruksvaremarkedet i 2018. Rapporten skal tjene som kilde for årets dialog mellom Landbruksdepartementet og bonderepresentanter om målpriser på de viktigste landbruksproduktene. på det norske markedet. En melding på norsk finnes her.
Ved plutselig mangel på landbruksvarer kan Landbruksdirektoratet foreta en individuell reduksjon av tollsatsene for et bestemt produkt. Dette skjer ofte før jul, når det lokale markedet står overfor mangel på svineribbe. Gitt behovet for å overholde en rekke internasjonale avtaler, er det fastsatt importkvoter for enkelte produkter i Norge. Nesten halvparten av dem brukes til import fra EU-land. Den vanlige måten å fordele kvoter på er på auksjon, som tradisjonelt finner sted i november. I visse spesifikke tilfeller erstattes auksjoner med et system for fordeling av kvoter i henhold til rekkefølgen på registrerte kandidater. Alle bedrifter med norsk registreringsnummer kan delta i importkvotefordelingssystemet.
Situasjonen i 2018
I 2018 økte importen av landbruksprodukter til Norge med 4,5 % sammenlignet med året før. Opptil 90 % av importerte varer kom fra EU-land, hvorav import fra Danmark, Sverige og Nederland dominerte. Blant tredjeland var de viktigste importørene av landbruksprodukter Brasil og Russland. På grunn av den uvanlig tørre sommeren økte importen av halm og korn betydelig i andre halvår. Dette representerte opptil fem ganger det vanlige importvolumet av disse produktene.
Melkeimportkvotene ble økt på grunn av frykt for melkemangel på grunn av økt storfeslakting i sommermånedene, men dette førte til et overskudd av melk på det norske markedet mot slutten av året. Generelt synker det direkte melkeforbruket i Norge, men etterspørselen etter ost og smaksatt melk vokser raskt. Rundt 20 % av forbruket av smaksatte meieriprodukter dekkes av utenlandsk import, hovedsakelig fra Danmark, Nederland, Sverige og Tyskland. Importen av iskrem, søtet mineralvann og korn har økt betydelig i løpet av året.
Tvert imot ble den nedadgående trenden i kjøttimport bekreftet i løpet av 2018. Norge har lenge vært selvforsynt med kjøttproduksjon, i alle kategorier, kanskje bortsett fra storfekjøtt . I fjor oversteg tilgangen på svinekjøtt, lam og fårekjøtt langt den innenlandske etterspørselen. I 2019 kan vi derfor forvente et fall i innkjøpsprisene på disse kjøtttypene. Foruten kjøtt gikk også importen av godteri (16 %) og sjokolade (11 %) ned i fjor. Gitt den høye beskatningen av sukker i Norge og muligheten for å benytte fritak fra å betale avgiften ved grensekryssende kjøp av varer som ikke overstiger 350 kroner, foretrekker mange nordmenn i grenseområder, som også gjelder for innbyggere i hovedstaden Oslo. mulighet for å kjøpe søte produkter i nabolandet Sverige eller konsumere produkter fra hjemmemarkedet.
Muligheter for tsjekkiske eksportører
De fortsatt følte effektene av forrige sommers tørke, kombinert med den nylige ikrafttredelsen av avtalen mellom EU og Norge om liberalisering av handel med landbruksprodukter (høsten 2018) og den økende konsentrasjonen av Salg av matvarer i Norge i hendene av tre store kjeder (Norges Gruppen, Coop Norge, Rema 1000) skaper spesifikke forutsetninger for inntreden av andre importører fra EU-land på det norske markedet for landbruksprodukter og mat. Landbruksprodusenter og matvareprodusenter leverer produktene sine til norske supermarkeder gjennom noen få store leverandørbedrifter. For grønnsaker og frukt er dette AL Gartner Hallen, Norgrønt BA eller Produsent Foreningen og i 1909, og for kjøtt er det Nortura, Den Stolte Hane og Norsk Kylling. Disse leverandørene er de første som blir kontaktet med et tilbud når de prøver å ekspandere inn i det norske landbruks- og matmarkedet. Interessen for tsjekkiske produkter kan for eksempel testes på den norske matmessen SMAK, som finner sted i mars 2020 ved Oslo, i utstillingshallene i Lillestrøm.
Forfatter: Jakub Utěšený, viseambassadør, Tsjekkias ambassade i Oslo
