Ukraina ønsker sikkerhet: Under sitt toppmøte i Vilnius diskuterer NATO tiltredelse av nye medlemmer. Men hvordan registrerer vi oss? Et overblikk.
Vilnius – NATO-toppmøtet startet tirsdag 11. juli. Det bør også være et spørsmål om en mulig tiltredelse av Ukraina. For Russland a fiendebilde, for andre et løfte om beskyttelse: Ved århundreskiftet ønsker noen land for tiden å slutte seg til alliansen av stater. Hva er NATO og hvordan fungerer medlemskapsprosessen?
I hjertet av NATO-traktaten: gjensidig beskyttelse
DE NATO er en forsvarsallianse av europeiske og nordamerikanske land. Forkortelsen NATO står for Nord Atlantisk traktat organisasjon (German North Atlantic Pact Organization) og dateres tilbake til undertegnelsen av den nordatlantiske pakten 4. april 1949. Alliansepartnerne møtes regelmessig til toppmøter på forskjellige steder. NATOs hovedkvarter er i Brussel.
NATO-medlemmene lover å beskytte hverandre. Sterk Utenriksdepartementet «Kollektivt forsvar, kriseforebygging og -håndtering samt samarbeidssikkerhet» er de sentrale oppdragene. Dersom ett medlem blir angrepet, forstås dette som et angrep på alle medlemmer. Dette scenariet kalles en alliansesak referert til og finnes i artikkel 5 i NATO-traktaten regulert.
Etter en anmodning om bistand fra den aktuelle staten, undersøker NATO-rådet om det virkelig er snakk om en allianse. Støtte fra alliansepartnere trenger ikke være militær, men kan også ha form av sivile tiltak. Så langt har det bare vært ett tilfelle av allianse etter angrepene 11. september 2001 i USA.
Toppmøtet anbefaler utvidelse: det er de tidligere medlemmene av NATO
Grunnleggende medlemmer i 1949 inkluderte Belgia, Canada, Danmark, Frankrike, Island, Italia, Luxembourg, Nederland, Norge, Portugal, Storbritannia og USA.
Siden den gang har mange andre land sluttet seg til alliansen. 1952 Tyrkia og Hellas, 1955 Forbundsrepublikken Tyskland, 1982 Spania, 1999 Polen, Ungarn og Tsjekkia, 2004 Romania, Slovakia, Slovenia, Bulgaria, Latvia, Estland og Litauen, 2009 Kroatia og Albania, 2010 Maced 2012 Montenegro 2010 Finland.
For Sverige og Ukraina: dette er trinnene mot NATO-medlemskap
Finland er NATOs nyeste medlem siden 4. april 2023. Sverige er også i ferd med å bli offisielt med, og Tyrkias president Erdogan har sin blokkering opphevet. Finland og Sverige måtte følge Ukrainsk krig erklærte at de ønsket å bli medlem og ga sitt alliansens nøytralitet på. Bosnia-Hercegovina, Georgia og Ukraina søker nå om medlemskap.
Sterk Det føderale forsvarsdepartementet Stater som ønsker å bli med må være «et fungerende demokrati og en markedsøkonomi, behandle nasjonale minoriteter rettferdig, arbeide for fredelig løsning av konflikter og være forberedt på å gi et militært bidrag til NATOs operasjoner».
Disse kravene bekreftes i en forhandling. I en intensjonserklæring forplikter regjeringen i det tiltredende landet å gjennomføre de nødvendige reformene innen en gitt periode. I tillegg må tiltredelsesprotokollen ratifiseres i alle NATOs medlemsland. I Tyskland må for eksempel Forbundsdagen og Forbundsrådet bli enige.
Hvis alle medlemslandene er enige, inviterer generalsekretæren offisielt kandidatlandene. Det tiltredende landet må da bestemme seg for å bli medlem og sende inn sertifikatet for medlemskap til det amerikanske utenriksdepartementet.