NATOs medlemsland har blitt enige om nye planer for å avverge mulige angrep på Alliansens territorium, for eksempel fra Russland. Dokumentene ble vedtatt i en skriftlig prosedyre mandag, en dag før starten av toppmøtet i Litauen, bekreftet flere diplomater.
Avgjørelsen må bekreftes på nytt tirsdag av stats- og regjeringssjefene og deretter offisielt kunngjøres. Forsvarsplanene, på totalt over 4000 sider, tar sikte på å detaljere hvordan kritiske steder i allianseområdet skal beskyttes av avskrekking og forsvares i en nødsituasjon.
På grunn av den komplekse geopolitiske situasjonen hadde møtet i Vilnius vært ventet i flere uker. Før avreise kommer Tyrkias president Erdoğan med en kontroversiell anmodning.
10.07.2023 | 01:30 minutter
For dette er det også definert hvilke militære kapasiteter som trengs. I tillegg til land-, luft- og sjøstyrker er også cyber- og romkapasiteter inkludert. På fjorårets NATO-toppmøte kunngjorde generalsekretær Jens Stoltenberg at 300.000 soldater skulle holdes i beredskap for mulige NATO-utplasseringer.
Inntil nå var NRFs intervensjonsstyrke hovedsakelig beregnet på raske kriseoperasjoner i NATO. Medlemsstatene stiller for tiden til rådighet rundt 40 000 soldater til dette formålet. I tillegg til mulige angrep fra Russland, ligger også trusler fra terrorgrupper til grunn for planene.
Siden utvidelse av militære kapasiteter koster enorme summer, ble NATO-landene i forkant av toppmøtet enige om å stramme inn det felles målet om nasjonale forsvarsutgifter. I fremtiden er derfor målet å bruke minst 2 % av bruttonasjonalproduktet.
I fjor hadde Tyskland allerede gått med på å gi en divisjon – rundt 15 000 soldater – for NATOs nye troppestruktur. I tillegg er rundt 65 fly og 20 skip samt støttestyrker og andre enheter for spesialoppgaver pantsatt.
De nye forsvarsplanene legger opp til at enheter generelt vil forbli stasjonert i sine respektive hjemland, men vil bli tildelt bestemte land og territorier – for eksempel på NATOs østflanke.
Ved behov overføres styrkene til sine respektive områder for å sikre deres beskyttelse der. I regioner som er spesielt utsatt, er det planlagt en mye større avskrekkende virkning ved permanent tilstedeværelse. Derfor ønsker Tyskland også å stasjonere rundt 4000 soldater permanent i Litauen.
I fremtiden vil antallet tyske soldater i Litauen øke betydelig – for å sikre NATOs østflanke.
08.09.2022 | 02:07 minutter
Ifølge informasjon fra alliansen er planleggingen i hovedsak å forsvare seg mot et angrep på samme omfang som Russland mot Ukraina. Det er også identifisert en rekke områder hvor Europa nå må gjøre mer.
Ifølge hæren er det behov for flere tunge styrker som er i stand til å motstå hard kamp, flere luftvernsystemer og mer langtrekkende artilleri- og missilsystemer.
Det er også behov for investeringer i informasjons- og datastyringssystemer samt logistikk. «Vi erkjente at vi faktisk igjen kunne bli møtt med en artikkel 5-situasjon, der deler av NATOs territorium blir direkte angrepet,» sa en høytstående NATO-tjenestemann.
Og krigen i Ukraina viste at det også kunne være et fullskala angrep rettet mot å ta kontroll over deler av NATOs territorium.
Du kan finne siste nytt om Russlands angrep på Ukraina når som helst i livebloggen vår:
