Rutger Middendorp tester nye biler for Bright. Se også videoene hans.

I flere år har jeg reist til Skandinavia i to uker om vinteren. Med en testbil, som da må tåle mye mer enn for eksempel Fiat 500E, som lar meg gå på jobb bare i juni. Tidligere kjørte vi en stor Peugeot dieselbuss og en Volvo V90 Cross Country. Men «spillet har utviklet seg» og vi kjører kun på strøm. To Tesla Model S og en Kia EV6 kjørte Ariya på den slitsomme reisen gjennom Skandinavia. Dette kan virke litt overdrevet. Men i fjor og i år var det et tykt lag med snø, og termometeret slo -21 grader. Så det er for bilen. For oss er det imidlertid ikke annet enn luksus.

Setene i Nissan Ariya kan varmes og avkjøles. Både for rattet og for setene kan varmen justeres til tre nivåer, men den kan også overlates til bilen med automatisk justering. Et fint pluss.

Mindre med klimaanlegg

Den eneste ulempen med Ariyas klimaanlegg er at det må blåse hardt for å rengjøre tåkete vinduer i kaldt vær. Den fungerer i defog-modus, men du får mye støy. I automatisk modus dugger den til vinduene. Galt, spesielt siden bilen vår har oppvarmet frontrute, men du må slå den på manuelt.

Selv ved avduging slås ikke frontrutevarmen på automatisk. Glipp av muligheten, men kan fikses med en programvareoppdatering. Så Nissan: 日産さん、これも読んでいるなら – vennligst oppdater.

Område

Batteriet på 87 kWh sørger for at jeg blir sulten eller må tisse fortere enn bilen trenger strøm. Siden nesten hver eneste bensinstasjon i Norge har flere hurtigladere, trenger du ikke planlegge så mye lenger. Vi gjorde denne turen basert på spisesteder på bensinstasjonen i stedet for tilgjengeligheten av laderen. Men ikke tenk for mye på det. Det er et valg mellom McDonalds, Burger King eller Circle K pølser.

Ariyas rekkevidde var, etter hennes egne beregninger, omtrent 225 miles på de fleste dager. Temperaturene var alltid under -10, men hastigheten oversteg sjelden 80 km/t. Det er selvsagt ikke så lett å sile gjennom snøen.

I det leide huset kunne jeg lade opp på vanlig stikkontakt. Ariyaen selv fører ikke en praktisk oversikt over hvor mange kWh den har ladet, så for oppgjør holdt jeg en liste med prosenter før og etter lading. Laderen levert av Nissan trekker 12 ampere som standard. Fordi strømforsyningen i gamle norske trehus ikke alltid er utmerket og jeg allerede har fått strømbruddet med Teslaen, tok jeg med meg Kia bestemor-laderen, som kan justeres mellom 6 og 12 ampere. Det går selvfølgelig veldig sakte, men bilen står stille hele natten, så det drypper ganske lett igjen.

Savner eller ta båten

Gatelastere i Norge er ofte fra Mer og Fortum og ganske monotone. Deres ladere i Oslo nektet også å akseptere kortene mine. Du kan alltid få dem til å snakke med en app, men jeg valgte å ikke bruke tid på det og tok turen fra Oslo til Kristiansand i Sør med 61%. I følge En bedre ruteplanlegger Jeg ville komme med 20 % batteri på en Ionity-lader ved lunsjtid.

På avreisemorgenen klarte ikke telefonen min å gi pålitelig GPS-mottak på grunn av kraftig snøfall. Fordi jeg fortsatt ville reise, gikk jeg over til å navigere i selve Nissan. Det var mye mer pessimistisk. Ved å ta den mest logiske ruten forventet han å ha 4 % igjen ved mål. Nå er det vanligvis nok. Vi snakker om 3,5 kWh. Men med de intense høydene i Norge, de lave temperaturene og snøstormen som jeg absolutt ikke ville stå stille i, valgte jeg alternativet «8% belastning».

Vel fremme i Oslo sentrum ble jeg guidet mot østsiden av fjorden. Nissan Navigation ville tilfeldigvis at jeg skulle krysse et sted på en ferge igjen. Det ble også litt for spennende for meg, siden jeg ikke aner hvor ofte denne fergen går og jeg må ta båten. I mellomtiden hadde telefonen min nok GPS-signal igjen, og jeg lot A Better Routeplanner guide meg til den opprinnelige ruten. Etter 15 minutters kjøring flatet inntaket mitt ut og jeg kunne se at jeg ville nå Ionity uten problemer. Med 11 % igjen og over 30 kilometers rekkevidde, koblet jeg til Ariya.

For de som aldri har kjørt elektrisk kan dette virke som et for mye eventyr, men dette er nybegynnerproblemer. Jeg kjenner ikke Ariyaen godt nok ennå, jeg vet ikke om den er mer pessimistisk eller optimistisk i sitt utvalg, så jeg er ikke sikker på hva jeg skal gjøre med informasjonen. Hvis jeg måtte ta den samme turen igjen, ville jeg ha kjørt til denne Ionity-laderen uten å tenke fordi jeg visste at 4 % er verste tilfelle og jeg ville gjort det uten problemer. Etter tilpasningsperioden er et eventyr som dette mye lettere.

Neste gang du leser konklusjonen på Nissan Ariya.