Den norske regjeringen ønsker å skattlegge bruken av fjordene til svært velstående oppdrettere. Med all sin lobbykraft raser de mot planene og truer med massive nedskjæringer.

Selv de mest høyrøstede kritikerne av «laksebaronene» tar av seg hatten: «Hvis du tar med vanlige folk til gatene i fakkeltog for de rikeste i landet, er du en topplobbyist», skrev Aftenposten. . om en skattestrid denne uken mellom svært velstående lakseoppdrettere og regjeringen.

Som svar på den kommende innføringen av en eller annen form for leie for enormt lønnsom utnyttelse av de norske fjordene som naturressurs, sendte store selskaper brev til 2300 arbeidere med beskjed om permitteringer. I øysamfunn som Rørvik og Frøya har de berørte gått ut i gatene for å protestere. Men ikke mot arbeidsgiverne, men med slagordet «Nei til grunnrenten» mot politikerne i den fjerne hovedstaden.

Bokstavelig oversatt betyr dette «Nei til grunnrenten». Denne skatten på bruk av ressurser som tilhører allmennheten har alltid blitt betalt av mottakerne av olje- og gassfeltene og den like misunnelsesverdige vannkraften. Lakseoppdrettere, aktive i et halvt århundre, har så langt kunnet bruke fjordene gratis og har vokst industrien med godt 100.000 ansatte til å bli Norges nest største eksportør etter olje og gass.

Rikdommen skapt av lakseoppdrett har nådd svimlende proporsjoner

Den resulterende rikdommen er så svimlende at begrepene «laksebaron» og «laksemilliardær» dukker opp i hver avisartikkel. Den rikeste av dem, John Fredriksen, har bodd i årevis på Kypros, som nyter godt av ekstremt gunstige skattesatser, og formuen hans (anslått: 11,9 milliarder euro) samles også inn gjennom sjøtransport og oljeproduksjon. Han leder enkelt den nåværende rangeringen av de rikeste nordmenn (det er kun én nordmann på 29. plass).

Gustav Witzøe, gründer av laksekonsernet Salmar, tar sjetteplassen med 4,8 milliarder euro. I motsetning til skattesnyter Fredriksen forble han lojal mot det lille øysamfunnet Frøya utenfor den stormfulle vestkysten av Norge og er her uunnværlig som arbeidsgiver og beskytter. Kritikk mot denne formen for fabrikkoppdrett i lakseoppdrettsanlegg med mye kjemikalier, trang fisk og farer for genene til villaks fra rømte avlsdyr, som gang på gang har blitt uttalt av miljø- og dyrerettighetsaktivister i Norge, har gjort lite å endre den langsiktige eventyrboomen i sin bransje.

Fra den høyt respekterte venstresiden Klassekampen til den arbeidsgivervennlige avisen Dagens Nœringsliv er alle enige om at beskatningen av hittil permanente «overfortjeneste» for de store aktørene i laksenæringen først er for sent ute. Witzøe dukket opp foran mikrofonene som et sentralt vitne mot innkreving av skatt – støttet av den sosialdemokratiske regjeringen til den konservative opposisjonen. «Jeg vil ikke klage her som laksemilliardær», sa den sympatiske og beskjedne 69-åringen i tv-striden med Norges finansminister Trygve Vedum i senteret og sosialdemokratisk fiskeriminister Bjørnar Skjærjan.

Laksebaroner truer: tar du pengene våre, forsvinner vi og tar med oss ​​jobbene

Og mal så den uunngåelige bortgangen til norsk lakseoppdrett på veggen. Det er ikke skatten i seg selv som er skandalen, men det urealistiske og gjennomtenkte beregningsgrunnlaget på kontoret. Som et resultat av dette vil den arbeidsintensive behandlingen av laks etter slakting uunngåelig bli offshore. Den eldgamle arbeidsgivertrusselen var godt formulert: tar du pengene våre, forsvinner vi bare og tar med oss ​​jobbene.

Witzøe bruker ikke bare ord for å utøve press. Han skrev til 851 av sine ansatte og kunngjorde permitteringer med den begrunnelse at regjeringen hadde «ødelagt markedet for langsiktige fastpriskontrakter» med sine skatteplaner. På spørsmål i fjernsynsstudioet måtte Witzøe innrømme at disse brevene faktisk hovedsakelig handlet om sesongavbrudd i jobben, som alle år. Selv det lyktes sjefen til Salmar på en engasjerende måte.

— Lakselobbyen er ekstremt effektiv og har enorm makt, sier Harald Stanghelle, tidligere redaktør i «Aftenposten». Han er likevel ikke i tvil om at den nye avgiften innføres i begynnelsen av året fordi den sosiale konsensusen om dette temaet er «svært bred». Men industriens vellykkede kampanje fikk regjeringen til å signalisere en «kompromissvilje». Til fredag ​​har Vedum og Skjærjan invitert industriledere til intervju. Fem «laksebaroner» med milliarder bak seg møter uansett to statsråder med potensielt dødelige meningsmålingstall for begge partier. «Grunnpensjonen» blir trolig billigere.