Norske gruveselskaper kan snart begynne å søke om spesialkonsesjoner for å utvinne mineraler fra havbunnen. Veien til en tidligere uutforsket metode for å skaffe strategisk viktige metaller fra undervannsgruver rundt Svalbard-øygruppen ble åpnet i begynnelsen av januar takket være fire femtedelers godkjenning fra det lokale parlamentet.
Men samtidig høres svært kritiske røster. Miljøvernere og andre forskere sier at denne nye metoden for gruvedrift kan forårsake miljøskader som er vanskelig å forutsi. Noen av dem hevder at denne måten å utvinne kobolt, nikkel eller kobber på er ekstremt ødeleggende. Samtidig understreker de at dette strider mot holdningen til EU og Storbritannia.
Europa bekrefter dermed nok en gang den schizofrene situasjonen det befinner seg i: på den ene siden ønsker det å fremskynde slutten på bruken av fossilt brensel så mye som mulig, men på den andre er det nesten 100 % selvavhengig . tilstrekkelig i utvinning av viktige råvarer, uten hvilke overgangen til en grønnere økonomi ikke kan skje.
Dette faktum støttes også av norske politikere. Oslo argumenterer for at utvinning av rike reserver av råvarer fra havbunnen er en av få mulige måter å i det minste delvis oppnå europeisk selvforsyning.
Til nå er de aller fleste metaller som trengs for å produsere batterier til elbiler, vindturbiner eller solcellepaneler importert, ofte fra ikke-demokratiske land. «I dag er vi nesten avhengige av Russland og Kina, vi må diversifisere den globale forsyningskjeden for mineralproduksjon over hele verden.» han sa Norges energiminister Terje Aasland via videokonferanse på CNBC TV.
Den vanærede klimalederen
Store reserver av nikkel, kobolt, kobber eller mangan finnes som små steiner på havbunnen i et stort område på mer enn 280 000 kvadratkilometer rundt Svalbard. Norge beroliger blant annet miljøvernere ved å si at det fortsatt er langt fra å faktisk ha startet gruvedrift. Og at han har til hensikt å vurdere alle risikoene før han lanserer den.
Gruvearbeidere kan nå begynne å søke om lisenser, men «graverne» vil trolig ikke synke til havbunnen før det neste tiåret. – Vi må samle inn mer informasjon før vi kan ta en beslutning om utnyttelse av disse mineralene. Og det er hensikten med denne åpningen. Dette er ikke det samme som å godkjenne gruvedrift, sier Aasland på samme måte.
Miljøvernernes stilling er imidlertid uforsonlig. – Argumentet fra den norske regjeringen og gruvearbeidere om at dyphavsgruvedrift kan utføres bærekraftig er i strid med bred konsensus i vitenskapelig litteratur, sier Anne-Sophie Roux, leder for gruvedrift dyphavsgruvedrift i Europa i Europa. Sustainable Ocean Alliance, for eksempel. I dag, sier hun, er det ingen måte å skaffe råvarer uten å ødelegge undervannsøkosystemer, drepe arter og forurense havene.
I miljøorganisasjonenes øyne mister Norge dermed auraen av et «grønt» land, en europeisk leder innen produksjon av energi fra fornybare kilder eller i overgangen til elektromobilitet. Men selv denne auraen er de facto illusorisk: Norge har blitt rik takket være utvinning av fossile ressurser, og det er takket være de enorme inntektene fra salg av naturgass og olje at det har råd til massiv støtte fra staten til rene teknologier.
