Takket være nordsjøolje svømmer Norge i sølv. Faktisk er det offentlige fondet med olje- og gassinntekter nå så fullt at nordmenn ikke vet hva de skal gjøre med det.
Norge har vært ekstremt velstående en stund nå. Dette skylder nordmennene i stor grad sine gigantiske reserver av olje og gass. Siden invasjonen av Ukraina har gassprisene tredoblet seg og på grunn av sanksjonene mot Russland er Norge nå Europas største gassleverandør.
Som et resultat har Norges 1,2 billioner euro olje- og gassfond vokst med ytterligere 113 milliarder euro bare i 2022. Dette bisarre beløpet vekker nok en gang diskusjon om hva som skal skje med alle de pengene., noe som ikke er så lett. For eksempel er det denne uken en debatt om hvor mye penger Norge skal gi til hjelpefond.
Men hvorfor er så mye penger et problem? Bruk litt, invester litt og sett resten i banken, kan du si. Ja, hvis det bare var så enkelt.
Les også:
Den nederlandske sykdommen
Pengene må flyte. Og statlige investeringer hjelper vanligvis en økonomi i gang. Men de som overdriver det, priser økonomien sin helt ut av markedet. Nederland har den tvilsomme æren av å være navnebror av dette fenomenet: Nederlandsk sykdom.
Da naturgassutvinningen vår fikk en god start på 1970-tallet, hadde regjeringen plutselig nok penger. En motorvei her, mer trygd der, millioner av subsidier til venstre, et prestisjeprosjekt til høyre. Økonomien fungerte som smurt – folk hadde arbeid (og dermed penger) og hadde ikke opptjente gylden i lomma. Så mye for de gode nyhetene.
et stort slag
Når en økonomi kjører på full kapasitet på grunn av ekstremt høye innenlandske utgifter fra en regjering, øker lønninger og priser i det aktuelle landet automatisk. På grunn av denne inflasjonen ble Nederland plutselig et dyrt land på slutten av 1970-tallet.
Det var håndterbart for innenlands forbruk; lønningene steg tross alt like raskt. Men for eksport var det dødelig. Lønn i Belgia, Bulgaria eller Botswana har ikke økt med slike rungende tall. Nå ville disse landene få produktene de kjøpte i Nederland fra billigere steder – et slag for den nederlandske økonomien.
dekadent dubai
Ting har også gått dårlig i Dubai på grunn av for høye innenlandske utgifter. Godt hjulpet av en nesten ustanselig strøm av petrodollar, ble det bestemt rundt 1990 at Gulf-staten skulle bli regionens nye turist- og forretningshotspot.
Super luksusboliger har blitt bygget på spesialkonstruerte palmeformede øyer (kan det vært mer dekadent?). I tillegg har et «syv-stjerners hotell», en 800 meter høy skyskraper og et innendørs skirom dukket opp midt i den svulmende ørkenen (ah, det kan være enda mer dekadent …).
Helt til, på grunn av kredittklemmen, viste det seg at all pomp og omstendighet var mindre populær. Boliger, kontorbygg og hoteller sto tomme og boblen sprakk. Til slutt sørget nabolandet Abu Dhabi for at Dubai ikke gikk konkurs med en milliardinjeksjon.
Dilemmaer
Hvert land vet nå: ikke gå nederlandsk og ikke bruke inntektene fra naturressurser for raskt. Men pengene som nå tilføres den norske statskassen som følge av konflikten i Ukraina gir enda flere dilemmaer. For eksempel skrev den norske økonomen Kalle Moene en kronikk i juni Dagens Næringsliv der han erklærer at pengene ikke tilhører Norge, men krigens ofre. Han krever derfor at minst 100 milliarder av overskuddet skal betales inn i et fond som har som mål å hjelpe Ukraina og andre land som er tynget av dominoeffektene.
Men på grunn av rekordfortjenesten planlegger politikerne å kutte økonomisk bistand fra nesten 1 % av bruttonasjonalproduktet til 0,75 %. Beløpet som gis er ellers veldig høyt, det er tanken. Beløpet er fortsatt langt over OECD-gjennomsnittet med 0,3 % – Nederland gir 0,52 %. Likevel får disse planene mye kritikk fra det venstreorienterte politiske hjørnet. Denne uken blir det derfor debatt om endring.
De fleste nordmenn – med unntak av noen få nye museer – legger forøvrig knapt merke til den enorme summen. Mens årets overskudd alene er stort nok til å teoretisk gi alle innbyggere i Norge minst €20 000, foreløpig er det meste av pengene igjen i Statens pensjonsfond. Slik at når lagrene går tom, kan også fremtidige generasjoner nyte dem.
Denne teksten er en bearbeidelse og tillegg til historien «Milliardær med et pengeproblem» fra KIJK 6-2014.
Kilder: VergenSE 6-2014
Tekst: Tim van Ham og Tim Tomassen
Bilde: Jolande/Pixabay
