Oslo/Dublin/Madrid

Norge og de to EU-landene, Irland og Spania, har varslet at de vil anerkjenne Palestina som en egen stat. Denne avgjørelsen vil bli gjort offisiell 28. mai, kunngjorde Norges statsminister Jonas Gahr Støre, Irlands statsminister Simon Harris og Spanias statsminister Pedro Sánchez i Oslo, Dublin og Madrid.

De tre landene håper at dette vil sette fart på den såkalte tostatsløsningen, hvor israelere og palestinere skal leve fredelig ved siden av hverandre i fremtiden.

Israel kritiserte beslutningen sterkt og tilbakekalte umiddelbart sine ambassadører fra de tre landene.

Netanyahu med klare ord

Israels statsminister Benjamin Netanyahu kritiserer den annonserte anerkjennelsen av Palestina. Dette er en «belønning for terrorisme,» sa Netanyahu, ifølge kontoret hans. «80 prosent av palestinerne i Judea og Samaria (Vestbredden) støtter den forferdelige massakren 7. oktober,» sa han. «Du kan ikke gi en stat til denne ondskapen.»

En palestinsk stat ville være en «terroriststat», advarte han. «Han vil prøve å gjenta massakrene 7. oktober igjen og igjen.» Israel kan ikke akseptere dette. «Belønning av terrorisme vil ikke bringe fred eller hindre oss i å beseire Hamas.»

Palestina Liberation Organization (PLO) hilste imidlertid beslutningen velkommen. PLOs generalsekretær Hussein al-Sheikh kalte det et «historisk øyeblikk».

Den føderale regjeringen ønsker å fastholde at aksept av en palestinsk stat først kan komme på slutten av forhandlingene mellom Israel og palestinerne om en tostatsløsning. Men en slik tostatsløsning er fortsatt langt unna, sa regjeringens talsmann Steffen Hebestreit i Berlin. Den palestinske myndighetens ambassadør i Tyskland, Laith Arafeh, oppfordret den føderale regjeringen til å følge eksemplet til Norge, Irland og Spania.

USA kritiserte også

Den amerikanske regjeringen er skeptisk til den annonserte anerkjennelsen av Palestina fra flere europeiske land. «Vi tror at en tostatsløsning som er rettferdig for israelere og palestinere bare kan oppnås gjennom direkte forhandlinger mellom partene,» sa USAs president Joe Bidens nasjonale sikkerhetsrådgiver, Jake, i Washington Sullivan.

Biden-administrasjonen har jobbet med dette i lang tid. Som svar på et spørsmål forsto ikke Sullivan hvordan ensidig anerkjennelse av Palestina ville bidra til reell fremgang mot en fredsprosess eller våpenhvile.

Hamas og Netanyahu avviser to-statsløsning

Denne anerkjennelsen er «et uttrykk for uforbeholden støtte til en tostatsløsning, den eneste troverdige veien til fred og sikkerhet for Israel, Palestina og deres folk», sa den irske statsministeren Harris. Dette trinnet kan bidra til endelig å starte prosessen mot en tostatsløsning på nytt, sa Norges statsminister Støre.

Islamistiske Hamas, som fortsatt kontrollerer deler av Gazastripen, avviser kategorisk en tostatsløsning. Israels statsminister Benjamin Netanyahu erklærte også nylig at den var foreldet. PLO, som dominerer den autonome myndigheten på Vestbredden, støtter dette prosjektet. PLO hadde allerede ensidig erklært den palestinske statens uavhengighet i 1988.

Statsminister Harris understreket at Dublin også fullt ut anerkjente Israels rett til å eksistere i sikkerhet og fred med sine naboer. Irland fordømmer den «barbariske massakren» utført av Hamas 7. oktober og ber om umiddelbar løslatelse av alle gisler. Regjeringssjefen la imidlertid til: «Hamas er ikke det palestinske folket.» Han minnet om viktigheten av den internasjonale anerkjennelsen av Irland som en uavhengig stat i sammenheng med dets separasjon fra det britiske imperiet.

Israel tilbakekaller sine ambassadører fra Oslo, Dublin og Madrid

Israel avviser kategorisk anerkjennelse av Palestina og tilbakekalte umiddelbart sine ambassadører fra Irland, Norge og Spania for konsultasjoner. Det sendte et klart og utvetydig budskap, skrev utenriksminister Israel Katz på. Ifølge UD ble også ambassadørene fra de tre landene innkalt for å gi en «alvorlig advarsel».

«Dagens avgjørelse sender en melding til palestinerne og verden: terrorisme betaler,» sa Katz. Dette tiltaket er en urettferdighet til minne om ofrene for 7. oktober, da islamistiske Hamas utførte en massakre i Israel med sitt terrorangrep som drepte mer enn 1200 mennesker. «Israel vil ikke forbli stille – det vil få andre alvorlige konsekvenser,» skrev Katz.

Flertallet av palestinerne tror ikke på sin egen stat

Flertallet av FNs medlemsland anerkjenner nå Palestina som en stat. Dette gjelder imidlertid ikke store vestlige land som USA og Storbritannia, og heller ikke flertallet av EU-land, inkludert Tyskland og Frankrike.

Anerkjennelse blir sett på som et viktig insentiv for palestinsk side til å gi innrømmelser i fredsforhandlinger. Kritikere av anerkjennelse klager over mangelen på viktige kriterier for et slikt trekk i de palestinske områdene. For eksempel er grensen mellom Israel og palestinerne fortsatt kontroversiell. Dette gjelder også Øst-Jerusalems politiske status.

Sverige anerkjente Palestina som stat for ti år siden. Den britiske utenriksministeren David Cameron foreslo nylig at London også kunne vurdere tidlig anerkjennelse av Palestina for å stimulere palestinere som støtter en fredelig løsning. Som en fersk undersøkelse utført av det palestinske PSR-instituttet i samarbeid med Konrad Adenauer-stiftelsen viste, tror 61 prosent av palestinerne ikke lenger at opprettelsen av en palestinsk stat fortsatt er mulig gjennom bygging av bosetninger.

Hvorfor skjer anerkjennelse av Palestina nå?

Siden fredsarbeidet ledet med Oslo-avtalen for drøyt 30 år siden, har Norge og mange andre land forsøkt å følge en strategi der anerkjennelse av en fredsløsning følger, sa den norske statsministeren Støre. «Det gikk ikke.» Flere grunner førte til at det var riktig å anerkjenne Palestina nå. Spesielt den pågående krigen i Gaza. Krigen var lavpunktet for langsiktig negativ utvikling mellom de to regionene.

«Tiden for å handle er inne,» sa den spanske statsministeren Sánchez i Madrid. Til tross for alle oppfordringer har Israels statsminister Benjamin Netanyahu «fortsatt ødeleggelsen av Gazastripen» og fortsetter å straffe palestinere «med sult og terror», sa den sosialistiske politikeren.

Den arabiske liga og flere arabiske stater ønsket velkommen kunngjøringen om anerkjennelsen av Palestina. Den arabiske ligaens generalsekretær Ahmed Abul Gheit skrev på X: «Jeg gratulerer Palestina med denne positive utviklingen.» Andre land forventes å følge etter.

Når er en stat en stat?

I folkeretten er begrepet «stat» generelt definert i henhold til treelementsregelen. Dette internasjonalt anerkjente statsbegrepet beskriver en politisk og juridisk organisert gruppe mennesker (statsfolk) som gir en befolkning sin egen orden (statsmyndighet) innenfor et definert område (statsterritorium).

Det kreves ingen nøyaktig grense for det nasjonale territoriet; et ubestridt sentralt territorium er nok. For et statsfolk er en minimumsfølelse av tilhørighet nok. Statsmakt refererer til evnen til en stabil regjering til effektivt å organisere orden i regionen og handle eksternt uavhengig av andre stater.

Jo mer kontroversiell vurderingen er som stat, jo større anerkjennelse fra andre stater. Den rådende folkerettens oppfatning er imidlertid at anerkjennelse ikke er en forutsetning, men snarere en enkel bekreftelse på at en stat eksisterer.

_{En mening: Denne rapporten er en del av en automatisert tjeneste til det tyske pressebyrået (dpa), som opererer i henhold til strenge journalistiske regler. Den vil ikke bli redigert eller verifisert av AZ-nettredaksjonen. Send dine spørsmål og kommentarer til [email protected]}