– Norge går i en økonomisk og politisk felle ved å argumentere for at gassprisene reguleres av markedet. Det er det vanligvis, men ikke nå. For tiden er gassprisene krigsregulert. Vi vil bare beseire Putins blodige regime hvis vi opprettholder europeisk og atlantisk enhet. Denne solidaritetspakken inkluderer våpenleveranser til Ukraina, en diplomatisk offensiv, hjelp til flyktninger og en felles økonomisk overlevelsesstrategi, bemerket hun.

Resten av artikkelen under videoen

– Ingen vil at Norge skal levere gass til europeiske partnere gratis, men å kunstig blåse opp prisen på denne råvaren og ønsket om å tjene en kjapp slant er kortsiktig, urimelig og farlig. Jo større kaos og usikkerhet det er i EUs energimarked, desto bedre er Putins sjanser i denne barbariske krigen, la hun til.

Ifølge Kloc vinner Polen for tiden i verdens opinion ved å ta imot millioner av flyktninger, og Norge kan gjøre det samme ved å bygge merkevaren til et land som er samlet og medansvarlig for europeisk energisikkerhet.

– Det er en imagehovedstad som kan styrke Norges prestisje og posisjon i den europeiske familien. Det er synd at regjeringen i Oslo ikke kan eller vil forstå dette. Da byggingen av Nord Stream-gassrørledningen ble planlagt, argumenterte alle viktige EU-politikere – med unntak av president Lech Kaczyński – at det var et markeds- og forretningsprosjekt som ikke hadde noe med politikk å gjøre. En slik fortelling kunne høres i polske opposisjonelle kretser selv i fjor, selv om Putins imperiale planer var i ferd med å bli tydelige. I normale tider er gass en omsettelig vare, men i tider med historiske vendinger blir denne ressursen et våpen og et verktøy for politisk og økonomisk press. Dette bør Norge være bevisst på, sa hun.

EU-kommisjonen er i samtaler med Norge som som følge av energikrisen har blitt EUs viktigste gassleverandør og henter store overskudd på høye gasspriser. EU-tjenestemenn ønsker at gassprisene fra Norge skal være «bærekraftige». Dette emnet ble først tatt opp av Polen for noen uker siden i EU.

I 2021 utgjorde russisk gass 40 %. import fra EU, og nå bare rundt 10 prosent. Derfor ser EU etter nye leverandører, gjennomfører diskusjoner, bl.a. med USA, Norge, Algerie og Gulfstatene. Norge er i dag den største gassleverandøren til EU. Dette skandinaviske landet selger imidlertid blått drivstoff til EU til en svært høy pris, mye høyere enn før krigen i Ukraina.

EU-kommisjonssjef Ursula von der Leyen informerte om samtaler med Norge i sin tale forrige uke i Europaparlamentet i Strasbourg.

«Vi må fortsette å handle for å få ned gassprisene. Vi må garantere forsyningssikkerhet og samtidig sikre vår konkurranseevne på verdensscenen. (…) Med statsminister (Norge – PAP) Jonas Store , ble jeg enig å sette ned en arbeidsgruppe. Teamene har allerede begynt å jobbe» – sa von der Leyen i Strasbourg 14. september.

Mandag ble EU-kommisjonen spurt i Brussel om detaljene i disse samtalene, men nektet å gi dem. EU-talsmann Eric Mamer erkjente imidlertid at prisen på gass bør diskuteres med nordmennene. «Dette er selvfølgelig en sak vi ønsker å diskutere med norske myndigheter. Det er ingen tvil om det» – bemerket han.

Mamer la til at det handlet om å sikre «bærekraftige priser» på råvaren med en svært pålitelig partner som Norge.

Andre land protesterer mer diskret og antyder at en fornuftig leverandør kan redusere prisen på råstoffet, i hvert fall under krigen. Norge mener i mellomtiden prisene er markedsdrevne, og trenger nå store overskudd for å finansiere sin grønne omstilling.

The Economist skrev også at mens ukrainere sliter og europeere grøsser ved tanken på energiregninger, høster Norge uanstendig profitt fra krigen og bør vurdere hvordan de skal hjelpe EU gjennom krisen.

Ukebladet noterer at takket være Russlands invasjon av Ukraina for et halvt år siden, har Norge – det nest rikeste landet på kontinentet (bak det kun av Luxembourg) – blitt klart rikere. Et land som ønsker å projisere sitt image til verden som en kraft for det gode, må avverge beskyldninger om å tjene penger på krig, sier The Economist.

Under normale forhold genererer salget av olje, gass og elektrisitet over 50 milliarder dollar i året i Norge, eller 10 000 dollar per innbygger. I dag har Norges inntekter fra energieksport, takket være krigen, vokst til over 200 milliarder dollar i året.

Jo lenger gassprisene holder seg på ublu nivåer, desto større blir presset på Norge for å gi fra seg noen av sine enorme inntekter, avslutter The Economist.