Transparency International har presentert rangeringen av de mest korrupte landene og etterlyser mer engasjement fra Tyskland i kampen mot korrupsjon.
Penger stinker ikke, sier mange politikere rundt om i verden. Transparency International oppfordrer til strengere lover mot lyssky forretninger. Selv i Tyskland er ikke alle mandatovergrep straffbare.imago
Det er ikke bare digitaliseringen og moderniseringen av offentlig sektor som går ganske sakte frem i Tyskland. Landet tråkker også vann i kampen mot korrupsjon. Det er i hvert fall konklusjonen Transparency International (TI). Den ideelle organisasjonen har nå presentert 2022 Corruption Perceptions Index.
Årsrapporten dekker 180 stater og territorier og vurderer korrupsjon i politikk og administrasjon. Dette betyr at rapporten er basert på sakkyndige vurderinger av det aktuelle landet og dets tjenestemenn. Disse inkluderer undersøkelser av eksperter og forretningsfolk, data fra Verdensbanken, World Economic Forum og private konsulentselskaper og tenketanker.
Med en rekkevidde fra 0 (høyt nivå av opplevd korrupsjon) til 100 poeng (ingen opplevd korrupsjon), skapes en rangering, med Danmark i ledelsen i år, som i fjor, med 90 poeng. Finland, Norge og Sveits er igjen på andreplass.
De siste plassene deles av de vanlige mistenkte: Somalia følger flokken med 14 poeng, etterfulgt av Syria og Sør-Sudan med 13 poeng hver. Jemen, Libya, Nord-Korea og Haiti er også nederst på listen. Med 33 poeng er Ukraina også klart på den nederste tredjedelen av tabellen. Det er imidlertid anerkjent at et levende sivilsamfunn i Ukraina streber etter forbedringer og at de kompetente institusjonene for å bekjempe korrupsjon også fungerer i tider med krig, sa Transparency Tysklands president Alexandra Herzog under presentasjonen av rapporten mandag. Totalt sett er det ingen grunn til stor optimisme: «En stor del av landene stagnerer i sin innsats for å bekjempe korrupsjon», sa hun. Dette gjelder også andre europeiske land som Frankrike og Sveits.
Tyskland rykket opp én plass til niendeplass sammenlagt. Men politikk og offentlig administrasjon tapte ett poeng. 79 av 100 poeng er den laveste verdien for Tyskland siden 2014, sa Transparency Germanys visepresident Margarete Bause. «For å si det enkelt betyr dette at vi ikke gjør noen fremskritt i kampen mot korrupsjon.» Reformer har kommet videre med Lobbyloven og implementeringen av EUs varslerdirektiv, men mye gjenstår å gjøre. «En tøffere MP-bestikkelseslov er forsinket,» sa Bause.
I følge TI er det beste eksemplet på dette maskeavtalene som er oppnådd av noen unionsparlamentsmedlemmer. Tidligere CSU-medlem av Forbundsdagen Georg Nüsslein mottok for eksempel en sekssifret provisjon for å arrangere maskekjøp. Den uhyggelige avtalen faller utenfor forbudet mot valgt bestikkelse, slo Federal Court of Justice fast i fjor. Nüsslein, som siden har forlatt CSU, får beholde pengene – i likhet med andre tidligere lovgivere som innkasserte maskekontrakter.
Bause krevde mandag at dette smutthullet ble tettet umiddelbart. Trafikklyskoalisjonen har allerede varslet dette. Et tilsvarende prosjekt skal snart presenteres. «For sakte og ikke ambisiøst nok,» sa Margarete Bause. «Vi mangler en helhetlig strategi.» Kampen mot korrupsjon bør være en del av den nasjonale sikkerhetsstrategien som den føderale regjeringen for tiden diskuterer.
En annen konsekvens av politikernes opprørende maskeavtaler er at medlemmer av Forbundsdagen nå må oppgi merinntektene sine mye mer nøyaktig. Det har imidlertid nå blitt så byråkratisk at nesten halvannet år etter det siste forbundsvalget er det fortsatt bare et lite antall parlamentsmedlemmer som rapporterer om tilleggsinntekten sin på MP-nettsiden, slik den skal. Resten sitter fortsatt fast i møllene til Forbundsdagens administrasjon. Mandag ba Transparency Germany igjen om utnevnelse av en ekstern lobbysjef for Forbundsdagen. Dette vil legge mer vekt på raskere styring av prosedyrer.
På bakgrunn av korrupsjonsskandalen i Europaparlamentet advarer Transparency International fremfor alt om farene ved såkalt strategisk korrupsjon. Blant annet høres dette ut som at land som Qatar og Marokko nylig har bestukket parlamentsmedlemmer for å formidle en vennlig vurdering av de respektive landene, sier Herzog: «Autokratiske stater ser dette som en del av deres utenrikspolitikk. .
