Reis inn i fortiden

Skandinavia kan skryte av å ha store navn som har sin plass i tennishistorien. Norges Molla Mallory satte store spor i første halvdel av 1900-tallet, og vant US Open-singlene åtte ganger, vant damedouble to ganger og tre ganger i mixed champions-trofeet.

Det er vanskelig å velge et enkelt navn blant de store svenskene. Björn Borg har elleve Grand Slam-trofeer til gode, som han kun samlet på Roland-Garros og Wimbledon. Mats Wilander, som løftet syv Grand Slam-trofeer, viste bemerkelsesverdige prestasjoner. Han vant aldri Wimbledon i singel, i 1986 feiret han minst i double. Stefan Edberg og Robin Söderling feiret også sine suksesser.

Dansker kan være stolte av to ganger Wimbledon-toer Kurt Nielsen. Samtidig er han også den eneste dansken som har tatt en Grand Slam-finale så langt. Blant kvinnene kan ingen ringere enn Caroline Wozniacki nevnes, som satte Nordiques tilbake på tennisscenen. Den danske tennisspilleren var verdens nummer én i mer enn 70 uker, og vant 30 turneringer på WTA-touren, inkludert Australian Open og Tournament of Champions. Hun avsluttet sin profesjonelle karriere i slutten av 2020 med å ta farvel med Australian Open.

«Vi er definitivt mer synlige takket være Caroline Wozniacki. Hun ble nummer én i verden, vant en Grand Slam. Jeg tror hun på en måte startet det hele, sier Casper Ruud, for tiden den høyest rangerte nordiske på verdensrankingen.

Ruuds rivalisering med Runo er den nåværende storfilmen

Den norske tennisspilleren Casper Ruud har tre Grand Slam-finaler bak seg, og spiller suksessivt med Nadal, Alcaraz og Djokovic. Alle forsøk på å vinne den første majoren mislyktes imidlertid.

«Jeg angrer på resultatet. Men du hadde noen fantastiske år her. Du var en av de mest konsekvente spillerne i verden. Jeg skulle ønske du vinner mot alle andre enn meg. Hvis jeg taper den første til en smell, kan du vinne den. Ikke noe problem», spøkte Djokovic etter rekordseieren. «Du er en av de beste menneskene på turné. Spillere, trenere, alle respekterer og elsker deg. Og av en stor grunn. Jeg måtte si det fordi jeg virkelig føler at i dagens verden er det viktig å legge merke til når noen har ekte menneskelige verdier, sa den 23 ganger Grand Slam-mesteren.

Men i en alder av tjuefire har Ruud 10 ATP-turneringstrofeer, alle på 250-nivå og de aller fleste fra clay-court-arrangementer. Det er ikke en dårlig base i det hele tatt.

Kampen om dagens mest suksessrike skandinavisk vil mest sannsynlig stå mellom Holger Rune og Ruud. Dansken, som er fire år yngre, viser sitt talent og har mange tennissuksesser under beltet i en alder av tjue. Han klarte å vinne fire trofeer på kretsen, inkludert 1000 i Paris, hvor han slo Djokovic i finalen. Han debuterer fortsatt i alle de fire store turneringene. Wimbledon i år blir bare hans åttende Grand Slam-opptreden, maksimum så langt er to Paris-kvartfinaler i 2022 og 2023, i begge tilfeller var det Ruud som ga ham stopp i turneringen.

«Holger spiller aggressivt. Han spiller fryktløst. Noen ganger spiller han veldig bra og treffer de fineste vinnerne, de fineste droppskuddene en spiller kan treffe. Andre dager gjør han flere feil enn vanlig. Han er en av de yngste spillerne på banen. Han er allerede blant de beste i verden, så han har femten år på seg til å bli bedre og bedre og bedre,» sa Ruud på nummer seks. globalt.

Andre skandinaviske tennisspillere i TOP 100

To svenske navn opererer også på topp 100 på den globale rangeringen. I menn er Mikael Ymer relativt vellykket, han var 50. i verden i april i år, men nå har han falt til 63. plass. Hans nylige opptreden i Lyon-turneringen har vært innhyllet i kontroverser, du kan lese mer om problemene hans på det franske arrangementet her. Hans maksimale Grand Slam er tredje runde av Australian Open 2021.

Det andre svenske navnet i elite 100 finner du på WTA-rankingen. Rebecca Peterson er allerede en erfaren tennisspiller. Hun har spilt to turneringstrofeer i 2019. Det er en annen nordisk kvinne som er verdt å nevne. Danmarks Clara Tauson fanget oppmerksomheten til tennisfans med sin seier i Junior Australian Open i 2019, selv om overgangen til senior kvinner ikke er en tur i parken, men Tauson takler utfordringene veldig bra. Hun har allerede vunnet to turneringer, selv fra 2021, da hun bare var atten år gammel. Ved starten av 2022 var hun til og med rangert som 39. i verden, men totalt sett ble hun hemmet av skader som gjorde at hun savnet Roland Garros og droppet i første runde i Wimbledon. I år øker han sakte tempoet, et stort steg kan være en vellykket kvalifisering til Paris Grand Slam og videre fremgang i turneringen, som først stoppet i tredje runde.

Har skandinavisk tennis en fremtid?

Vi kan også plukke noen navn fra juniorrankingen, hvor det er flere nordlendinger som gjør det bra og har gått veldig langt selv i junior grand slam.

Blant guttene er den mest synlige 17 år gamle svensken Kevin Edengren, som har konkurrert i junior Australian Open og French Open. Han klarte seg bedre i Paris, og nådde andre runde, hvor han ble eliminert av den eventuelle kvartfinalisten Schwaerzler. Det norske flagget holdes på juniornivå av Nicolai Budkov Kjaer, som ennå ikke har konkurrert i Grand Slam-turneringer. Den seksten år gamle tennisspilleren er for øyeblikket rangert som trettien blant juniorene. Sveriges Max Dahlin er også på topp 50 på juniorrankingen, som allerede har fem vellykkede turneringer på ITF-kretsen. Den 17 år gamle tennisspilleren vant for eksempel Kalmar-turneringen, hvor han måtte trekke seg i finalen mot Monacos Lucas Catarina.

Jentene har relativt få navn på verdens juniorranking. Rebecca Munková Mortensen har det høyeste skandinaviske banneret. Den unge spilleren fikk til og med verdifull erfaring i Billie Jean King Cup. Hun hadde stor suksess på Roland Garros Junior, hvor hun kom til kvartfinalen og måtte bøye seg for motstanderen i en to timer lang kamp. Den 17 år gamle dansken spiller imidlertid veldig bra og verdt å se i månedene som kommer.

Samlet sett har skandinavisk tennis sett en enorm økning de siste årene. Den nye generasjonen tennisspillere ledes av Ruud og Run, og det avhenger av dem hvor godt den hvite sporten vil fortsette å utvikle seg i disse landene.