Øystein E. Søreide, administrerende direktør i Norsk dataforening Abelia, har snart tjue års erfaring både i ledelse av veldedige organisasjoner som bidrar til en bedre verden rundt oss, og innen politikk, i særlig kommunepolitikk. Han klarte å kombinere de to, takket være at han tilegnet seg utmerket kunnskap om utfordringene med bærekraftig utvikling i norske byer.

Våre nordlige naboer har vært grønne mye lenger enn tsjekkiske politikere. Vi har mye å lære. Vi har imidlertid ikke mye tid. Det er desto mer verdifullt at vi har et sted å hente inspirasjon fra.

Begrepet «smarte byer» er kjent for den tsjekkiske offentligheten. Men kunnskap er ganske intuitiv. Hva skal vi egentlig forestille oss under en smart by?

Det er en by som bruker teknologi for å forbedre livskvaliteten til sine innbyggere, for å effektivisere byens infrastruktur, løse trafikkproblemer, øke sikkerheten eller for eksempel redusere energiforbruket.

I en smart by er ulike informasjons- og kommunikasjonsteknologier, sensorer og innsamlingsenheter implementert for å overvåke og samle inn ulike data. Disse blir deretter analysert og brukt for bedre planlegging og beslutningstaking. Det er imidlertid også viktig å vurdere personvern- og datasikkerhetsproblemene som følger med bruken av disse teknologiene og innsamlingen av data.

Foreløpig har vi kun pilotprosjekter i Tsjekkia, og Praha selv er langt fra å kunne kalle det «smart». Samtidig har dette konseptet enorme fordeler. Kan du gi eksempler?

Tenk deg for eksempel intelligente trafikksystemer som overvåker trafikken og optimerer trafikklysene. Fremkommeligheten blir bedre, antall ulykker går ned. Intelligente parkeringssystemer hjelper deg med å finne en ledig parkeringsplass. Digitaliseringen av energibransjen minimerer energiforbruket og reduserer klimagassutslipp. Smarte byer bruker også ofte digitale plattformer som lar innbyggerne få tilgang til offentlige tjenester og informasjon.

Byer er ansvarlige for fire femtedeler av globale klimagassutslipp og energiforbruk.

I det siste er det mer og mer diskusjon om at byer ikke bare skal være «smarte», men fremfor alt «bærekraftige». Hva er forskjellen mellom disse begrepene?

Smarte byer fokuserer på innsamling og analyse av data som optimerer driften og gir bedre tjenester til innbyggerne, den såkalte bærekraftige byen legger vekt på langsiktig levedyktighet og helse til byen og dens innbyggere. Den har som mål å forbedre beboernes liv ved å minimere miljøpåvirkningene. Dette inkluderer reduksjon av klimagassutslipp, effektiv bruk av energi, fremme av offentlig transport, beskyttelse av naturressurser, fremme av sosial likhet eller deltakelse av innbyggere i beslutningstaking.

Alt dette er selvfølgelig nært knyttet til bruk av data og teknologi, så disse to begrepene overlapper hverandre og kan forveksles i praksis. Men den bærekraftige byen går lenger, teknologi er bare ett av verktøyene for å nå de ønskede målene.

Hvorfor er bærekraft i byer så viktig?

Tenk på at byer er ansvarlige for fire femtedeler av globale klimagassutslipp og energiforbruk. Og denne andelen fortsetter å vokse, ettersom flere og flere mennesker flytter til tettsteder. Når du reduserer det økologiske fotavtrykket til byer, hjelper du hele planeten.

Og selvfølgelig vil folk også leve bedre – de vil ikke kveles av skitten luft, de vil drikke vann av bedre kvalitet, de vil være mindre utsatt for støy og lett smog. Bærekraftige byer fremmer også en sunn livsstil, for eksempel ved å oppmuntre til sykling og gange. Vet du hvor mye du sparer på helsevesenet?

Så fører bærekraft til besparelser?

Det har store økonomiske konsekvenser, i tillegg til helsebesparelser (ler). Byen prøver å bruke ressursene sine effektivt, støtter økonomisk vekst, ikke bare gjennom tradisjonelle bedrifter, lokale produsenter, men også gjennom innovative og bærekraftige prosjekter. Disse prosjektene skaper ofte nye arbeidsplasser og gir inntekter til byen.

Jeg vet ikke hvordan det er her i Tsjekkia, men for oss i Norge er det viktig at alle innbyggere har tilgang til god helsehjelp, utdanning, kultur og at boligene deres er av høy kvalitet. En bærekraftig by tar hensyn til alt dette. Hun ønsker å skape et muliggjørende miljø for alle, hun støtter beboernes deltakelse i beslutningsprosessen for å sikre at behov og interesser til alle grupper av innbyggere blir ivaretatt.

Kan du virkelig glede alle? Hvordan fungerer praksisen?

Det er viktig å involvere innbyggerne i byens beslutnings- og planprosess. Når det for eksempel gjelder å bygge noe nytt, arrangerer vi folkemøter, høringsforum, undersøkelser… Vi lar rett og slett innbyggerne ytre seg. Kort sagt, selv før det gitte tiltaket innføres, er det nødvendig å innhente mening fra de berørte personene. Hva venter du på, hvilke behov har du? Offentlig sektor skal være der for folket og ikke omvendt.

Og det er også ekstremt viktig å gi nok informasjon. Vi vil forklare dem hva det gitte prosjektet vil bringe, dets mål, fordeler, men også ulemper. Du kan ikke oppgi villedende informasjon eller holde tilbake noe.

Jeg antar at det er like viktig å få tilbakemelding etter at endringene er implementert…

Nøyaktig. Det kan ikke gjøres uten. Det er viktig å følge fremdriften og vurdere om målene nås og om de planlagte tiltakene er effektive. Beboere bør informeres om fremgang og resultater og involveres i evaluering.

Det er viktig å involvere innbyggerne i byens beslutnings- og planprosess.

Kan du gi konkrete eksempler?

For eksempel Trondheim, som har hatt et flott konsept i tolv år. Byen har et omfattende nettverk av sykkelveier og gangfelt, et stort antall parker, skoger og rekreasjonsområder som er fritt tilgjengelig for innbyggerne. Byen støtter lokale bønder, samfunnshager og urbant landbruk, og driver ferskvaremarkeder.

Trondheim utvikler elektromobilitet, prøver aktivt å redusere klimagassutslipp og støtter fornybar energi, for eksempel solcelle, eller har et prosjekt for produksjon av termisk energi fra avfall, som brukes til å varme opp byen.

Er alle involvert?

Ja, Trondheim er kjent for sitt innovasjonsøkosystem der akademia, industri og offentlig sektor samarbeider veldig godt. Byen støtter opprettelsen av oppstartsbedrifter og innovasjonsprosjekter med fokus på bærekraftig utvikling. Og det utdanner. Beboere blir informert om bærekraftig praksis og oppmuntret til å endre livsstil.

I Tsjekkia har jeg inntrykk av at det er et problem når man skal innføre endringer, som mange politikere bare tenker på i horisonten av valgperioden. Hvordan klarte Trondheim by å ha et konsept i tolv år?

Det er en juridisk forpliktelse i Norge, kommuner må lage langsiktige konsepter om «Kommuneplaner». Dette sikrer ikke bare ansvarlig og bærekraftig byutvikling, men fordi man må involvere alle interessenter i konseptet, øker det i stor grad åpenheten i planleggings- og beslutningsprosessen.

Forfatter: Alena Burešová