Eksklusiv for Telepolis: Den føderale regjeringen anser at unntaksregelen på klimafeltet er «ikke hensiktsmessig». Alt forskningssamarbeid med Russland som grenser til Arktis er stanset. Så langt er fellesprosjekter finansiert med store summer.
På Petersberg-dialogen i juli kalte forbunds utenriksminister Annalena Baerbock (De Grønne) klimakrisen for «det største sikkerhetsproblemet for alle på jorden». I tysk praksis må imidlertid klimaforskningen underordnes politikken: alt tysk samarbeid med Russland, det største landet som grenser til Arktis, er stoppet. Svar på et kjapt spørsmål fra Die Linke stortingsgruppe , som Telepolis eksklusivt rapporterer her. For venstresidens politiker Andrej Hunko har den føderale regjeringen «kastet babyen ut med badevannet».
Et kart med et nordpolperspektiv gir orientering: nesten halvparten av den arktiske kystlinjen er «Russland.» 65 % av Russland tilhører også permafrostsonen. Tining av permafrostjord er kjent for å være et av vippepunktene som ennå avgjørende kan fremme klimaendringene. Det er derfor ikke overraskende at tyske klimaforskere har utført mange prosjekter i Russland og i samarbeid med russiske institusjoner tidligere – for eksempel en klimaforskningsstasjon Samoilov-øya i Lena-deltaet eller Zotino Great Tower Observatory midt i Sibir.
De siste årene, som svaret på den lille undersøkelsen viser, har den føderale regjeringen finansiert tyske prosjekter med store summer som har funnet sted i samarbeid med russiske institusjoner: i 2019 gikk 2,26 millioner euro «til nasjonale mottakere», i 2020 var det bare 2,06 millioner euro, 2021 1,8 millioner euro. Ingen andre samarbeidsland har drevet så omfattende forskning i Arktis.
Flere prosjekter med Russland ble avsluttet som planlagt i slutten av desember 2021, men tre nye skal ha startet i sommer. Det ble ikke noe av, av kjente grunner: Etter det russiske angrepet på Ukraina ble kontaktene brutt. «Med sin angrepskrig mot Ukraina, som bryter med folkeretten, har Russland diskreditert seg selv som partner. En snuoperasjon på alle samarbeidsområder er derfor også nødvendig i områder hvor det tidligere var interesse for handel,» heter det i svaret til kort spørsmål.
Måleapparater kan ikke lenger byttes
Dette gjelder også de to langsiktige prosjektene Zotto og Samoylow. Max Planck Society (deltaker i Zotto) utførte ikke noe vedlikeholdsarbeid og ba ikke om måleresultater. Uansett var det planlagt å overlevere tårnet til Russland i slutten av 2022. Langtidsmåleapparater installert av AWI jobber fortsatt på Samoilovøya (prosjekt med deltagelse av Alfred Wegener Institute).
Disse kunne imidlertid ikke lenger handles, siden AWI sluttet å sende ekspedisjons- og utstyrsfrakt ved starten av krigen. Teknisk og vitenskapelig personale reiste ikke. AWI er ikke lenger involvert i den pågående datainnsamlingen.
For venstresidens stortingsgruppe går dette for langt: «Eksemplet med Arktis viser hvor udifferensiert en sanksjonspolitikk kan være. I dette konkrete tilfellet ofres vitenskapelig samarbeid med en av de største arktiske statene, Russland. sier Andrej Hunko, og frykter at Russland dermed blir et «svart hull» i den felles kampen mot klimaendringene.
Hvilke andre arktiske forskningsprosjekter er tyske institusjoner involvert i? Det statsfinansierte Alfred Wegener-instituttet gir på sin hjemmeside to «forskningssteder» i Arktis om: den pauserede Samoilov og forskningsstasjonen Ny Ålesund på Svalbard, som drives i fellesskap med franske forskere.
Etter svaret på den lille undersøkelsen er det også et prosjekt med Canada, som ble finansiert i 2022 med 168.588 euro, og ett med Danmark (Grønland), deltakelse 53.621 euro, som erstatter et prosjekt med mislykket permafrost i Russland. Det er flerårig samarbeid om Polhavet med Storbritannia (årlige summer 700 000 til 200 000 euro) og det var et prosjekt med Kina som nå er fullført (2021 ytterligere 32 000 euro).
I svaret på det lille spørsmålet til venstre er sanksjonene mot forskningssamarbeid vedtatt i EU oppsummert: Det er ikke noe grunnleggende forbud mot vitenskapelig samarbeid på klima- og miljøområdet. Direkte eller indirekte støtte til russiske institusjoner som er minst 50 % eid eller under offentlig kontroll er imidlertid forbudt.
I denne sammenheng virker et unntak «ikke passende fra den føderale regjeringens synspunkt». Det betyr at babyen blir kastet ut med badevannet, ifølge Hunko: «Den tyske regjeringens ønske om å straffe den russiske regjeringen ved å isolere Russland, også på forskningsfeltet, ser ut til å være større enn viljen til systematisk å kjempe mot klimaendringer. . «Venstresiden krever gjenopptakelse av samarbeidet med Russland om klimaendringer.
Klimaforskning i Arktis etter angrepet på Ukraina
Er Russland i ferd med å bli et svart hull i klimaforskningen på grunn av brutte forhold, slik Hunko tror?
Her er et eksempel: I slutten av oktober vil resultatene fra de tyske forskernes langtidsserie med målinger på metanutslipp fra Samoilov-øya foreligge. publisert i tidsskriftet Nature Climate Change. Det står blant annet at utslippet av metangass om sommeren har økt med to prosent per år siden 2004. Årsaken er ikke (ennå) tining av grunnen, men biokjemiske prosesser i jorda forårsaket av en tidlig og modifisert vekst. planter.
Plantene ser på sin side ut til å skjerme jorda mot direkte sollys. Selv om luften har varmet opp, har bakketemperaturen holdt seg konstant så langt. Dette er viktig informasjon om de spesifikke mekanismene. Tyske forskere kan ikke lenger observere hva som skjer videre – og resultatene til russiske forskere publiseres generelt ikke lenger av vestlige medier.
I sitt gamle format var Arktisk råd et senter for grenseoverskridende vitenskapelig utveksling. Men han ser ganske død ut akkurat nå. De syv vestlige landene trakk seg etter det russiske angrepet på Ukraina. Egentlig var det meningen at presidentskapet skulle overføres fra Russland til Norge i 2023, men det er fortsatt uklart hvordan dette vil skje.
Det arbeides for tiden med å videreføre prosjektene som ble planlagt uten Russland og er mulig uten Russland. Ifølge svaret på det korte spørsmålet er Tyskland involvert som observatør av Arktisk Råd, og erstatningsprosjektet med Danmark var i tråd med dette.
«Det som skjer i Arktis forblir ikke i Arktis»
Men, som kartet viser: bare halvparten av Arktis er representert her. Og det er ingen fora for å dele kunnskap på tvers av blokkgrenser. Effektene av klimaendringer i Arktis vil imidlertid ikke være begrenset til å blokkere grenser. Og: «Det som skjer i Arktis blir ikke i Arktis» er heller ikke nytt.
Arktis vil ikke bli glemt, snarere tvert imot: det er mer interessant enn noen gang for militær virksomhet, for alle parter. Dette fremmer rett og slett ikke kunnskapsutveksling mellom blokkene. Med Sveriges og Finlands tiltredelse til NATO vil grensene til disse blokkene bli mer solid sementert enn før. Det er foreløpig ikke mulig å si om og i hvilken form Arktisk råd noen gang vil kunne gjenopplives.
Klimaforskning er selvfølgelig bare det første skrittet i å takle dette «største sikkerhetsproblemet for alle mennesker på planeten». En våpenhvile i Ukraina så snart som mulig vil trolig være et av de mest effektive klimabeskyttelsestiltakene i dag.
(Andrea Seliger)