Vedlikehold av forpliktelser etter kontraktslutt?

«Det er i vår interesse at denne avtalen med Norge trer i kraft. Dette regner Norge selvfølgelig med, for det er utvekslet notater, det er tatt en beslutning i regjeringen om å støtte denne avtalen, det vet de. Derfor har vi ønsker at denne prosessen skal gå som planlagt, slik at det ikke kommer noen overraskelser, sier Dace Liberté, leder for OECD og økonomisk samarbeidsavdeling i Utenriksdepartementet.

Basert på denne kontrakten vil Pildegović og hans selskap «North Star Ltd» søke den internasjonale voldgiftsdomstolen. Høringen starter neste uke. Kravet mot Norge er på rundt 400 millioner euro. Og selv om UD gjentatte ganger understreker at avtalen ikke vil påvirke allerede pågående investeringstvister, ønsker Pildegović å utsette oppsigelsen av avtalen. Dessuten snakket han og Landbruksdepartementet med én stemme på sesjonen til Saeima utenrikskomité,

krever at den bilaterale avtalen sies opp slik at eksisterende investorer kan fremsette krav i ytterligere ti år etter dens oppsigelse.

Pildegović var ​​raskt ute med også å kritisere Utenriksdepartementet. «Hvis, etter din mening, en investering på 17 eller 20 millioner ikke er nok for et latvisk selskap i et så komplekst og på alle andre måter komplekst marked som Norge, vel, la det forbli din private mening eller departementets. Jeg tror det ikke er rettferdig overfor Latvia for gründere som leter etter nye markeder på denne måten, sa Pildegović på møtet i utenrikskomiteen 12. oktober.

På den annen side sa visestatssekretær i Landbruksdepartementet Kaspars Cirsis på samme møte: «Hovedsaken er, som Mr. Pildegović sa, at dette påvirker enhver mulighet for å starte en ny prosess også i dette tilfellet, hvis, for eksempel dette [tiesas] en endring i sammensetning eller eventuelle nylig oppdagede omstendigheter angående disse eksisterende investeringene.

Å opprettholde forpliktelser etter avtalens utløp er ikke gunstig for den latviske staten, understreker UD. Fordi Latvias direkteinvesteringer i Norge er under tjue millioner, mens Norges investeringer i Latvia er på 460 millioner, noe som representerer usammenlignelig høyere risiko. Og hvis noen saksøker den latviske siden igjen, kan voldgiftsdomstolens kostnader være uforutsigbare, selv om de klarer å vinne. I latvisk praksis er det allerede et tilfelle hvor seieren er ledsaget av en regning på tre millioner for advokater, men motstanderen sitter igjen med bare et skall som ingenting kan hentes ut av.

Bli kvitt gamle generasjonskontrakter

Norge planlegger å avslutte investeringsbeskyttelsesavtaler med alle land i EØS. Latvia har også allerede sagt fra seg flere slike avtaler, uten uenighet, med Sverige, Østerrike og Finland. Dette gjenspeiler også

den generelle trenden med land for å kvitte seg med gamle generasjonskontrakter som skaper høy kostnadsrisiko ved voldgift.

«Disse avtalene er preget av standarder formulert på en veldig generell måte som lar investorer be om kompensasjon fra landene som har mottatt investeringer. Og disse kompensasjonene måles oftest ikke i hundretusener, men oftest i millioner eller til og med milliarder i enkeltsaker», forklarte representanten for Utenriksdepartementet.

Avgjørelsen vil være i hendene på den 14. Saeima

Den 14. Saeima, som møtes for første gang neste uke, må ta stilling til fortsettelsen av behandlingen av lovforslaget og vedtakelsen.

I følge offentlig tilgjengelige dokumenter knyttet til den kommende voldgiften anser selskapet fiskebåtene og deres utstyr som opererer der som sin investering. Det er ingen opplysninger om datterselskapet i Norge i selskapsrapportene. Pildegović nektet å la seg intervjue før rettsmøtet.

Pildegovićs «North Star» har allerede vært involvert i flere skandaler knyttet til både opprinnelsen til fartøyene og mulige krenkelser i ansettelsen av fiskere. Per midten av oktober var selskapets skattegjeld til SRS på mer enn 163 000. Per siste rapport har North Star ingen ansatte. I den samme rapporten fremhevet Pildegović også den negative virkningen av Russlands invasjon av Ukraina på selskapet, inkludert vanskeligheten med å transportere russiske sjømenn og borgere til og fra skip, som nå må reise en lang og derfor kostbar rute til land. Selskapet har i flere år satset på rekefiske i Norge, noe som ikke er omstridt mellom landene.

Kyr ved Saeima

Pildegovićs advokater sendte brevet til utenrikskomiteen. Men etter det så forretningsmannen også selv etter veien til varamedlemmene, blant annet ved å ringe komiteens leder, Rihardas Kol (National Union), som anbefalte ham å se etter den offisielle veien til komiteen Saeima.

«På Pildegovićs spørsmål om hvordan jeg kunne møte medlemmene av utenrikskomiteen, svarte jeg at det ikke var vanlig praksis for kommisjonen å jobbe med enkeltselskaper i noen sammenheng. Jeg inviterte imidlertid representanter for industrien, hvis det er Mr. Pildegović nevnte at bransjeorganisasjonen allerede har tid eksisterer ikke, det er ingen. Vel, jeg sa at dette er den eneste måten – det er et offentlig møte, du kan henvende deg til parlamentsmedlemmer individuelt, sende informasjon til komiteen, hvis det er noen,» sa Kol til «De facto»-programmet.

Landbruksdepartementets involvering var også uventet.

For da saken var på regjeringens dagsorden, reiste den ingen innvendinger. På spørsmål om hvorfor Landbruksdepartementet nå husker forsvaret av industrien, kunne ikke visestatssekretær i Landbruksdepartementet Kaspars Cirsis svare på nøyaktig hvordan dette skjer.

Du vet ikke ?
Kaspars Cirsis: Jeg vil ikke kunne si det.
Så hvordan fikk du informasjonen du trenger nå for å forsvare den?
I denne saken ble lovforslaget tatt opp på utvalgets saksliste og også sektordepartementet reagerte deretter, blant annet med å sende et brev fra Landbruksdepartementet til utenrikskomiteen i Saeima, hvor vi også presenterte vår visjon, som ble diskutert kl. kommisjonsmøtet.

Det gjøres oppmerksom på at Landbruksdepartementet leverte sitt innsigelsesbrev til Utenrikskomiteen ved sesjonens start.

UD har beregnet at loven skal vedtas og tre i kraft innen 10. februar.

Hvis de mislykkes, vil avtalen utløpe i midten av mars uten en avtale, men det vil bety voldgiftskrav mot land kan fremmes i ytterligere ti år.

«Derfor har jeg gjentatte ganger understreket i komiteen at dette ikke er juridiske tvister mellom to parter. Det finnes passende formater for dette. Så dette er en avtale mellom to regjeringer, regjeringene i to land, om å komme til en gjensidig avtale om å si opp denne avtalen,» sa Cole.

KONTEKST:

I begynnelsen av januar 2017 arresterte norske myndigheter fiskebåten «Senator» tilhørende det latviske selskapet SIA «North Star LTD», som fisket snøkrabbe i farvannet på Svalbard (Spitzbergen) i henhold til tidligere inngåtte kontrakter.

Norge fremmet en klage mot rederen for brudd på fiskereglene, noe den latviske rederen ikke innrømmet, og hevdet at snøkrabbefisket i svalbardfarvann foregikk i samsvar med den internasjonale avtalen som ble inngått i Paris i 1920, vedtatt i samsvar med kravene i European forskrifter.

Avgjørelsen fra Norges Høyesterett tidlig i 2019 er ugunstig for det latviske snøkrabbefiskefartøyet «Senator» og forbyr fiske i Svalbardfarvann.

Etter hendelsen sendte det latviske utenriksdepartementet et notat til den norske ambassaden der de ba den om å slippe fartøyet og ikke blande seg inn i fisket, som utføres i henhold til en internasjonal avtale. Hver for seg understreket norsk ambassadør i Latvia Steinars Egils Hagens at Norge har mulighet til å tillate snøkrabbefiske på sin kontinentalsokkel, da EU og Latvia ikke kan utstede slike lisenser uten Norges viten.

I 2020 tapte Latvia ved EU-domstolen i saken om snøkrabbefiske.