Tirsdag hevet den norske hæren nivået på militær årvåkenhet som svar på Russlands krig i Ukraina. Det betyr dette omfatter blant annet «overføring av ekstra personell for utførelse av operative oppgaver eller forsterkning av hurtigmobiliseringsstyrker».
Det inkluderer også raskere integrering av den nylig anskaffede flåten av maritime patruljefly i regulære operasjoner.
Oslo kjøpte fra USA, leveringen av de fem første P-8 Poseidon-maskinene for jakt på ubåter utenfor polarsirkelen kom i oktober i fjor. Allerede da forklarte det norske admiralitet kjøpet av ekspansjonistiske kapasiteter fra Russland. som da uttalte han Generalmajor Odd-Harald Hagen, Russland «har utrolig dyktige marineressurser». Mens Poseidons skulle hjelpe Norge tilbake til «nesten lik sjøkonkurranse».
Vakne Norge
Årsaken til de økte sikkerhetstiltakene i Norge er ifølge statsminister Jonas Gahr Støre den russiske aggresjonen i Ukraina og sikkerhetssituasjonen krigen i Europa forårsaket.
«Hæren skal øke beredskapen i Norge», han sa Butikk. «Vi er i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen det siste tiåret.»
Han la til at selv om det ikke er noen direkte trussel mot Norge, må landet, som er medlem av NATO og deler grense med Russland, være forberedt.
Finland er også bekymret
De viktigste finske politiske partiene har støttet byggingen av et gjerde langs en del av grensen til Russland. Helsingfors er dypt bekymret over det økende antallet ulovlige kryssinger av den mer enn 1300 kilometer lange østgrensen som deles med Russland. Tusenvis av russere flykter fra den delvise mobiliseringen kunngjort av Vladimir Putin som svar på feilene til troppene hans i Ukraina.
«Det er ingenting som tyder på at Russland vil utvide sine krigsaksjoner til andre land. Økt spenning gjør at vi er mer utsatt for trusler, etterretning og påvirkning. Derfor er det nødvendig at alle land til NATO er mer på vakt, inkludert Norge,» Støre sa på en pressekonferanse mandag ettermiddag.
Den norske regjeringen begynte å skjerpe sikkerheten allerede før krigen. De siste ukene har patruljeringen økt, spesielt rundt kritisk infrastruktur i Nordsjøen. I tillegg er han beskyttet i land av Heimevernet, som bistår politiet.
– Det er ingen grunn til å tro at Russland ville ønske å angripe Norge, sa statsministeren. «Det er ingen grunn til å anta at Russland direkte vil engasjere seg i en krig med Norge, vi må bare være mer på vakt,» la han til, og la til at det ikke var noen hendelser som ville føre til erklæringen om unntakstilstand.
Støre avviser imidlertid ikke at økt kampberedskap er et alvorlig krav.
Han nevnte blant annet de siste tilfellene av avlytting av utenlandske droner og gassrørledningseksplosjoner i Østersjøen. – Vi gjør dette for å sikre at Norge er godt forberedt og i stand til å handle. Vår viktigste oppgave er å sikre Norge og alle som bor der. Vi gjør det som er nødvendig for å holde landet vårt trygt, sa han.
Skader på nordlige strømmer
Nord Stream 1 og 2 gassrørledninger, som forbinder Russland med Tyskland, ødelegge flere eksplosjoner i slutten av september. Hendelsene er fortsatt under etterforskning og basert på funn så langt kan ikke sabotasje utelukkes. Svenske journalister klarte i samarbeid med norske eksperter å finne og fotografere den skadede delen av undervannsgassrørledningen Nord Stream 1.
Det sies at de nye tiltakene ikke vil ramme vanlige nordmenn fundamentalt. – Jeg tror ikke folk vil føle mye forandring i hverdagen. Det handler hovedsakelig om vårt militære apparat, vårt personell og hvordan de vil legge opp sine neste operasjoner, sier Støre til norske medier.
«Vi vil se det på kysten og i landinstallasjonene der militsen nå er til stede. Du kan også se hæren i forhold til bevegelser og øvelser. Men som sagt, jeg tror ikke det blir et veldig synlig element i hverdagen», avsluttet han.
Forsvarsminister Bjørn Arild Gram la til at økt militær beredskap vil omfatte tiltak knyttet til logistikk, kommunikasjonssikkerhet og sikring av militære installasjoner. Luftforsvaret har allerede avlyst trening for sine F-35 jagerfly i USA, og foretrekker å beholde dem i Norge, sa stabssjef Eirik Kristoffersen. «Vi forventer at denne situasjonen vil vare i minst ett år,» sa han.
Norge har sagt at deres militære vil bli satt i høy beredskap som en del av økte sikkerhetstiltak som svar på krigen i Ukraina. De væpnede styrkene vil gjøre mindre trening og mer aktive operasjoner, har landets statsminister sagt. https://t.co/8xVub7EPzN
— DW News (@dwnews) 31. oktober 2022
Midt i økende spenning mellom Russland og Vesten, har Norge økt militærbudsjettet og etterretningsoperasjonene i Nord-Norge, hvor de deler en 198 kilometer lang grense med Russland.
Putins venn med dronen
Bekymringer har vært reist de siste ukene av en rekke arrestasjoner av russere som flyr droner og tar ulovlige bilder i Nord-Norge. Arrestasjonen av den førtisyv år gamle sønnen til Vladimir Yakunin, den tidligere sjefen for russiske jernbaner og venn av Vladimir Putin og Miloš Zeman, skapte oppsikt, beskrev serveren. Det vil ikke påvirke.
Andrej Yakunin ble arrestert etter at myndighetene registrerte mange droneflyvninger over flyplasser, militære installasjoner og andre kritiske infrastrukturbygninger. Retten ila henne to ukers forvaring etter anmodning fra politiet, sa hun. Norske medier. Politiet beslagla utstyr fra Yakunin og hans kolleger. Så fant de Yakunins russiske pass på båten. Men ifølge hans advokat har Jakunin Jr. også et britisk pass og bor også i Italia.
Du kan være interessert i
Den innflytelsesrike russiske finansmannen Grigorij Bubnov flyttet til Tsjekkia for noen år siden, hvor han medeier flere selskaper og fikk tsjekkisk statsborgerskap. Dette er en mann som Nyhetslisten fant var knyttet til personer nær kjente saker Alexander Litvinenko eller Sergei Magnitsky.
Etter annekteringen av Krim ble Yakunin Sr. inkludert i sanksjonslisten over russiske representanter og forretningsmenn satt sammen av det amerikanske utenriksdepartementet.
Andrei Yakunin skapte selv overskrifter i russiske eksilmedier tidligere i år da han resolutt motsatte seg den militære invasjonen av Ukraina. Han la til at han aldri stemte på Vladimir Putin.
Yakunin ble arrestert i Hammerfest, hjemmet til Europas nordligste prosessanlegg for flytende naturgass.
Kelner Barents Observer fikk tak i Yakunins dagboknotater fra Svalbard-toktet. Yakunin brukte en drone helt nord på Svalbard mens han klatret toppen av Kvasspiggen.
«Vår plan var å komme ut fra foten av toppen, bruke dronen til å fotografere og kartlegge potensielle ruter og, hvis mulig, omgå Kvasspiggen fullstendig,» skrev Andrej i sin dagbok 22. august. Han berømmet også været og «miraklene med kinesisk teknologi», det vil si en «perfekt flygende drone».
Andrey Yakunin delte med Barents Observer sine bilder (inkludert droneskudd) og informasjon om Svalbard-ekspedisjonen som førte til at han ble arrestert av norsk politi. https://t.co/C1kFkpCtJz
— The Barents Observer (@BarentsNews) 27. oktober 2022
Ifølge norsk politi spiller innholdet i notatene hans og bildene som er tatt en viktig rolle i etterforskningen. Dette ble senere plukket opp av norsk kontraetterretning.
«Jeg tror at hvis jeg blir tiltalt vil det være på grunnlag av formaliteten ved å være født i Russland, selv om jeg er britisk statsborger og bor i Italia,» sa Yakunin gjennom sin advokat.
Norge, som ikke er medlem av EU, men stort sett er underlagt de samme sanksjonene som Russland, begrunner nedslaget mot droneoperatører med en regel som forbyr russere og russiske enheter å fly over landets territorium.
Russere interessert i fotografering
Yakunin er imidlertid ikke den eneste med russisk pass som nylig har fløyet en drone over Nord-Norge og tatt uautoriserte bilder.
I forrige uke kunngjorde også Norges kontraetterretning arrestasjonen av en mann mistenkt for å være en russisk hemmelig agent og en senior militær etterretningsoffiser i GRU.
En spion eller en lærer?
En mistenkt russisk agent er pågrepet i Norge. Han hadde brasiliansk statsborgerskap og jobbet ved et lokalt universitet. Ifølge sikkerhetsstyrkene utgjorde mannen en «trussel mot norske nasjonale interesser».
Ifølge Hedvig Moe, nestleder i Politiets sikkerhetstjeneste, jobbet mannen ved Norges arktiske universitet i Tromsø som «brasiliansk forsker» og vil bli utvist fra landet «fordi vi mener han representerer en trussel mot nasjonale interesser». . sa.
Universitetsadministrator Jørgen Fossland skrev i en uttalelse at vedkommende var «gjestelektor» ved skolen. Mannen hadde vært i landet siden 2021. Foreløpig har retten dømt mannens varetektsfengsling i fire uker.
– Politiets hemmelige tjeneste (PST) mener at mannen kan ha skaffet seg kontakter og informasjon innenfor norsk politikk i nordregionen, sa Moe ifølge NRK. «Selv om denne informasjonen ikke utgjør en umiddelbar trussel mot rikets sikkerhet, er vi bekymret for at den kan bli misbrukt av Russland,» la hun til.
Tidligere i oktober pågrep norsk politi tre menn og en kvinne som fotograferte forbudte gjenstander, skriver nettstedet Radio Free Europe. Politiet fant «ganske omfangsrikt fotografisk og visuelt materiale» i deres besittelse. Alle er allerede utgitt.