To opposisjonspartier, Høyre Fremskrittspartiet (FrP) og Høyre (Høyre), har vunnet lokalvalg i Norge. Det betyr at for første gang på 99 år klarte ikke det sosialdemokratiske arbeiderpartiet å vinne disse valgene.
Mandag 11. september økte Høyre stemmeandelen ved kommunevalget fra 20,1 prosent til 25,9 prosent; Fremskrittspartiet fikk 3,1 poeng til 11,4 prosent. Blant de mindre partiene feiret det høyreorienterte Industrial and Economic Party (IWP) sin første valgsuksess med 3,0 prosent og etablerte seg som en ny aktør i det politiske landskapet.
Valget var en vanskelig test for den nasjonale minoritetsregjeringen, som består av Arbeiderpartiet (Ap) og Det Desentraliserte Senterpartiet (Sp). Begge partiene tapte stemmer.
Arbeiderpartiet, med statsminister Jonas Gahr Støre i spissen, tapte 3,1 prosentpoeng og endte på 21,7 prosent. For første gang på 99 år var ikke Arbeiderpartiet lenger det sterkeste partiet i norske kommunevalg.
Senterpartiet, hvis popularitet blant bygdevelgerne ble utfordret av Industri- og økonomipartiet, tapte 6,2 poeng til kun 8,2 prosent. Dette samsvarer med valgresultatene deres på 2000-tallet.
Valgnederlaget påvirket ikke parlamentet, men det kompliserte Arbeiderpartiets stilling. Statsminister Støre lovet imidlertid å opprettholde sin mindretallsregjering.
De andre partiene holdt seg relativt stabile. De Grønne (MDG) fikk 4,1 prosent (-2,7), Sosialistisk Venstreparti 6,8 prosent (+0,7), liberale Venstre (V) 5,0 prosent (+ 1,1), Kristelig Folkeparti (KrP) stagnerte på 4,0 prosent, radikale venstre Rødt (R) 3,5 prosent (-0,3) og Pensjonistpartiet 1,5 prosent hundre (+0,4). De øvrige partiene holdt seg under 1 prosent.
Både Høyre og Kristelig Folkeparti tilhører det konservative European People’s Party (EPP). Arbeiderpartiet er en del av European Social Democratic Party (S&D).
[Bearbeitet von Zoran Radosavljevic]
