Får du dårlig betalt på jobb? Får ikke kollegene dine bedre betalt? Hvor mye vil du få til i tilfelle forfremmelse? Ville du tjent mer i et konkurrerende selskap?

De fleste tsjekkere vet ikke svarene på disse spørsmålene. Lønn holdes generelt hemmelig i tsjekkiske selskaper. Det anses ikke som høflig å informere. De forbyr det et sted.

Nysgjerrige nordmenn som er interessert i de nevnte problemstillingene bør ikke stole på bedriftsrykter. I løpet av de tre ukene som er definert i månedsskiftet oktober og november, kan de klikke seg inn på siden Skattekontor. Og når de er koblet til, lærer de umiddelbart hvor mye deres kolleger, sjefer, medborgere har tjent og betalt i skatt, samt hva deres eiendeler er.

Du kan også like lam

Sett fra Tsjekkia kan dette se ut som spionasje. I det norske monarkiet er denne åpenheten imidlertid ikke skandaløs, det er en tradisjon som går tilbake til midten av 1800-tallet. Siden den gang har staten hatt en rettslig plikt til å offentliggjøre skattebetalernes skattedata.

Tidligere har selvangivelsen vært tilgjengelig på rådhuset eller det lokale skattekontoret. I 2001 flyttet den til Internett.

«I Norge har vi en åpenhetskultur. I vårt land er det ikke mulig for deg å bli valgt til offentlige verv, og offentligheten vet ikke inntekten din og vet ikke hvilken skatt du betaler.» han sa til AFP-byrået Direktøren i Skatteetaten Hans Christian Holte.

Det er naturlig nok ikke alle nordmenn som liker skattestripen. Vanligvis er det ikke rikere mennesker som er imot det, men innbyggere med lavere inntekt. Flertallet av nordmenn støtter imidlertid offentlig tilgang til skattedata og anser det som et middel for å hindre skatteunndragelse, selv om det ikke fungerer 100 %.

Holte understreker at åpenhet også hjelper skatteetaten selv, ved å øke troverdigheten. Dette bekreftes av en undersøkelse av den mest betrodde offentlige institusjonen i Norge. Skatteetaten rangerer jevnlig først. Og i 2015 vant hun avstemningen!

Dette er nok bare mulig i Norge.

Risikoer og fordeler

Media mottar til og med en fil fra skattemyndighetene som inneholder de fullstendige skatteerklæringene. Holte forklarer dette med at journalister bør kunne analysere dem og dermed åpne en debatt om samfunnssystemet, skatter og omfordeling, hvor satsen er høy i dette nordiske landet – nordmenn betaler i gjennomsnitt 40 % i inntektsskatt.inntekt.

Men enhver åpenhet har sine grenser. Loven begrenser medier i den grad de ikke kan publisere resultater i store filer og lar leserne søke fritt i dem. Og begrensningen gjelder også for enkeltpersoner som snoker i selvangivelsen.

Opprinnelig var skattedata tilgjengelig anonymt. Først etter at det ble avslørt at flere tyver brukte nettstedets selvangivelser for å velge sine ofre, ble tilgang betinget av et passord og personnummer. Siden 2014 må «snooperen» ta hensyn til at til gjengjeld kan alle på selvangivelsessiden vite hvem som er interessert i eiendommen deres, inntekten og skatten deres.

Dette er faktisk et modelleksempel fra beslutningsteori. Hver nordmann må veie mulige risikoer og fordeler ved å se en utenlandsk selvangivelse og avgjøre hva som er viktigst. Risikoen er større jo nærmere du er den personen hvis inntekt og formue du undersøker.

Hvis du er interessert i en kjendis inntekt, vil ditt besøk til selvangivelsen slå seg sammen med hundrevis, om ikke tusenvis, av andre. Men når du er interessert i lønnen til kollegaen eller sjefen din, så går du ikke deg vill i mengden, du risikerer å forvirre alt.

Og en viktig statistikk til: Etter innføringen av de nye reglene økte antall besøk til utenlandske selvangivelser fra 19 millioner i utgangspunktet til 1,5 millioner. Men dette tallet er fortsatt høyt for Norge som har fem millioner innbyggere.

Åpenhet for høyere lønn?

Tilbake til Tsjekkia. Et av kampanjetemaene for valget til Representantenes hus i oktober vil være (faktisk har det vært lenge) lønn. Det er ikke overraskende at kjøpekraften til den gjennomsnittlige tsjekkiske lønnen ikke engang er to tredjedeler av det europeiske gjennomsnittet.

Ville ikke den norske åpningen vært nyttig? Personene ved Kontoret for personopplysningsbeskyttelse ville sannsynligvis vært sinte, men skatteinnleveringer på Internett kan legge press på lønningene. Ansatte kunne vite hvor mye deres kolleger i samme eller lignende stillinger i selskapet og deres konkurrenter tjener og kunne kreve høyere lønn eller bytte arbeidsgiver. Og arbeidsgivere må være forsiktige med å nedlatende noen arbeidstaker og betale andre mindre for det samme arbeidet.

Norske lønninger, som er blant de høyeste i Europa, kan tyde på at transparent skatterapportering støtter lønnsveksten og også reduserer lønnsforskjellene mellom kjønnene. Lønnsforskjellen mellom kjønnene i Norge er iht evaluering World Economic Forum rangerer tredje lavest i verden, mens Tsjekkia sykler i midten av skalaen bak Russland og Romania, på 77. plass.

Så ville ikke den norske modellen vært verdt et forsøk?

Del artikkelen før du sletter den