Oslo- La oss håpe at hans kjære endelig blir funnet!
12. september 1992 oppdaget rypejegere levninger av et menneske blant villlyngen i Hardangervidda nasjonalpark. Fordi det lå en bamse ved siden av den uidentifiserte turgåeren, kalte politiet den «Teddybjørn-mannen», som kan oversettes til bamse.
Tjenestemenn gir ikke opp og har i mer enn 30 år forsøkt å løse mysteriene rundt det mystiske funnet av liket og finne hans slektninger. Nylig tok det norske TV-programmet «Åsted Norge» saken opp – og fulgte sporene til Tyskland!
Rute 1: Hvem så turgåeren den gangen?
Naturreservatet, der den avdøde tilsynelatende var på tur, er det største platået i Europa på 3422 kvadratkilometer. Høye fjell, en isbre, fossefall og blågrønne fjorder er omgitt av et fascinerende landskap. Urørt natur inviterer til fotturer om sommeren. Turgåere bør imidlertid være godt forberedt, siden det bare er villmark og ensomhet utenfor allfarvei.
Torstein Seim var politimann i ansvarlig distrikt i 1992. Det var allerede sent på ettermiddagen han fikk vite at liket var funnet. Følgelig besøkte klageren stedet sammen med en kollega først dagen etter. Seim er nå pensjonist, men han kan fortsatt ikke glemme den dagen: «Fuglejegerne viste oss veien, vi måtte gå i flere timer for å komme dit.
Ettersom naturreservatet ikke er tilgjengelig om vinteren, er politiet sikre på at den omkomne døde der våren eller sommeren 1991 eller 1992. Det er imidlertid fortsatt uklart hvordan han kom til området. Kristian Ervik fra Åsted Norge: «Kanskje han tok toget til Ustaoset stasjon og gikk derfra. Noen øyenvitner rapporterer at en mann kommer fra en annen retning. Da skulle han haiket eller tatt bussen til settet. Men det er også folk som snakker om en tysker på sykkel. Vi undersøkte også her, men kom ikke videre.
Spor 2: Hva avslører obduksjonen av de døde?
Skjelettkroppen lå 1200 meter over havet på et punkt kalt Falkenuten, omtrent en kilometer fra nærmeste tursti. Angivelig var den unge mannen tapt.
Rettsmedisinere hadde vanskeligheter med å identifisere henne fra starten: koksbenene i skjelettet tilsvarte en kvinne, resten av kroppen til en mann. I 1992 var DNA-forskningen fortsatt i sin spede begynnelse. I mellomtiden kunne imidlertid tester bevise at den døde mannen tydeligvis var en mann.
Den fremmede var i begynnelsen av tjueårene og veldig tynn. Obduksjonen hans avslørte ikke nøyaktig når han døde. Men liket lå blant lyngen i maks to år. Rettsmedisinere fant imidlertid ingen bevis for drap eller selvmord. Kristian Ervik fortsetter: «Han frøs nok i hjel. Det var i 1200 meters høyde, det kan være frost og snø her også om sommeren. Det var veldig kaldt sommeren 1992 og været var ofte feil.»
Spor 3: hvem kan tingene hans?
Ved siden av de døde fant politiet bamsen, kontanter (1000 norske kroner), en plastpose med proviant (brød og vann) og et veikart over Norge. Men verken papirer eller ryggsekk som tilhørte den omkomne kunne bli funnet. — Det er mange dyr der, sier Kristian Ervik. «Kanskje et dyr tok av sekken. Vi vet imidlertid fra turistkontorene at utenlandske turister ofte kommer uten ryggsekker og kun går med bag. Det ble funnet flere plastposer på ham. Kanskje reiste han uten ryggsekk.
Hans proviant (inkludert grovt brød og bakepulver fra Dr. Oetker) og posen kom fra Tyskland. Undersøkelser fra importøren viser at akkurat denne pakken ble importert til Norge i november eller desember 1991.
Da den unge mannen døde, hadde han på seg en brun skinnjakke (merket Pielini, innenfor mønsteret til den sveitsiske Jungfrau Railway) og Levi’s jeans, som var laget i Italia og solgt i Tyskland. Han hadde også på seg dyre tursko (Mephisto-selskap, SuperTrap-modell) og en grå genser (merket S.Oliver).
Spesielt slående: den døde hadde på seg en grå regnponcho (merke Wäfo, modell «Cristallo»), som er kuttet på en slik måte at ryggsekker har plass under. Etterforskningen avdekket at den ble solgt i Globetrotter-butikken i Hamburg eller på Schuster i München. Journalist Kristian Ervik: «Vi jobbet tett med Torstein Seim, som brakte de døde ned fra fjellet i 1992. Frem til i dag har han ikke gitt opp håpet om å finne et svar.
Hvem er talkshow-kona?
Etter sendingen av Åsted Norge fikk redaksjonen verdifulle råd. Kristian Ervik: «I 1998 så en nordmann et tysk talkshow med Jürgen Fliege. Han hadde en kvinne som gjest som snakket om at sønnen hans har vært savnet siden en ferie i Norge. Men Bayerischer Rundfunk har ingenting funnet i arkivene. og Jürgen Fliege husker heller ikke.»
Siden det ble sendt flere talkshow hver dag på 90-tallet, kan selvfølgelig nordmannen ta feil. Kanskje så hun moren på jakt etter sønnen i et annet tysk talkshow. Enhver anelse ville hjelpe her.
Politi og journalister håper nå talkshowkvinnen tar kontakt. Kristian Ervik: «Mannen skal være født på slutten av 1960- eller begynnelsen av 1970-tallet. Ved hjelp av norsk politi hadde vi kontakter med BKA og med Interpol. Men det er ingen treff. Vi kan bare ikke forestille oss at han noen gang har vært savnet og ingen leter etter ham. Kanskje ble savnetrapporten arkivert til det lokale politiet og aldri løslatt?