Norges Skiforbund innfører helsesertifikater for konkurrenter som deltar i internasjonale konkurranser. Denne avgjørelsen er motivert av diskusjonen om den strenge reguleringen av vekt i hoppernes miljø, som blant andre Maren Lundby bidro til. Den norske konkurrenten, som har returnert til internasjonal konkurranse ved sesongstart etter en pause på nesten to år, hadde nylig et sammenstøt med en av de norske journalistene om dette temaet.
Spillernes problemer med å overholde strenge vektbestemmelser har blitt grelle i 2021 takket være Maren Lundby. Den olympiske mesteren fra Pyeongchang bestemte seg for ikke å forsvare tittelen sin i Beijing fordi hun ikke oppfylte vektkravene og ikke ønsket å gå raskt ned i vekt på en måte som ville sette helsen hennes i fare. Hun snakket ærlig på NRK fjernsyn om problemene sine, der hun snakket med tårer i øynene om vektsvingningene sine, som tidligere hadde ført henne til ekstreme vekttapsmetoder. Da hun ikke ønsket å gjøre det lenger, ga hun opp hele 2021/2022-sesongen, og kom først tilbake til den internasjonale scenen for den første konkurransen i november i Wisła. Kort tid etter bestemte nordmannen seg for å ta en ny pause på grunn av utilfredsstillende resultater. 28-åringen planlegger først å komme tilbake til konkurranse i slutten av januar, også foran årets verdensmesterskap i Planica og de banebrytende kvinneflyvningene i Vikersund, som hun kjempet for.
Da en av historiens mest suksessrike skihoppere bestemte seg for å komme tilbake til verdenscupen, snakket Jan Petter Saltvedt, sportskommentator for NRK, om det. I teksten med tittelen «Er du sikker på at du vil ha denne Maren?uttrykte bekymring over den olympiske mesterens handlinger, og anklaget henne blant annet for å ha en fornyet restriktiv jakt på idealvekten, i strid med hennes tidligere uttalelser om at idrettsutøvere ikke bør styres av vektindikatorer på vei mot toppen. Han foreslo også at Norges Skiforbund innførte helsesertifikater i hopp, som har vært brukt en stund i langrenn og langrenn kombinert. De bekrefter den gode helsetilstanden til utøverne, og en deltaker som ikke oppnår dette sertifikatet vil ikke bli tatt opp til konkurransen. Som kommentatoren påpekte, er det enkelt og rettferdig, og unnlatelse av å gjøre det skader sportens omdømme.
Lundby, som ikke likte reporterens uttalelse i det hele tatt, sa rett ut at hun hadde mistet respekten for ham og trodde hun snakket om ting hun ikke hadde peiling på. Hun påpekte også at hun foreløpig ikke følger noen strenge dietter.
Norske aktivister var også interessert i uttalelsen til kommentatoren som på hans oppfordring bestemte seg for å sette ideen om helseattest ut i livet. – Etter råd fra Saltvedt og andre bestemte vi oss i går for å innføre helseattest. Vi gjør det fordi det er viktig for omdømmet vårt. Vi mener vi bør lytte til folk som vet – sa direktøren for det norske laget, Clas Brede Bråthen. Som han påpekte er dette bare en formalitet som hittil ikke har vært ansett nødvendig og som vil bli innført kun for ikke å skade omdømmet til norsk hoppsport. – Utøverne våre er underlagt mye strengere regimer enn helseattesten, så jeg så ikke poenget – la til.
Gjeldende retningslinjer, inkludert Når det gjelder lengden på spillernes ski, er det i hovedsak basert på BMI-indeksen. Denne koeffisienten har drevet med skihopp siden 2004. Tidligere år krevde FIS at den skulle være minst 18,5. Gjeldende regelverk sier at idrettsutøvere skal ha en BMI på minimum 21. nivå. Skihoppere med lavere koeffisient må korte ned skiene i henhold til gjeldende regelverk. Samtidig inkluderer ikke tabellen høyere BMI-verdier. Dermed vil en hopper med en BMI på 21 og en annen med en BMI på 23 ha samme lengde på ski hvis begge er like høye. Med en høyde på 170 centimeter kan hoppere med minimumsindeks (21) ha ski opptil 247 centimeter lange. En konkurrent av samme størrelse men med en BMI på 19 kan ikke ha ski lengre enn 233 centimeter. Og som kjent betyr ekstra centimeter med brett større støtteflate og teoretisk mulighet for ytterligere hopp.
I tillegg er reglene de samme for hoppere og damehoppere, noe som også skaper diskusjon. – Jeg er ikke sikker på at BMI er den beste måten å måle det på. Vi burde sjekke. Det er heller ikke sikkert at samme sett med oppskrifter for menn og kvinner er gode. Brathen fortsetter. – Belastningen på kroppen i mange ulike situasjoner kan føre til ekstreme dietter. For kvinner er konsekvensene mye mer alvorlige enn for menn. Vi må, der det er mulig, gi et sett med regler som på ingen måte oppmuntrer til detteunderstreket han.
I tillegg til Lundby selv, gikk andre kvinnelige hoppere inn for å forbedre reglene. – I dag har vi et sett med regler som er ganske gammelt. Da den ble opprettet, ble skihopp hovedsakelig drevet av menn. Det kan gjøres en oppdatering slik at reglene også gjelder kvinner. Nå er det ikke det – sa en annen representant for Norge, Silje Opseth. 23-åringen går også inn for å utvide gjeldende BMI-tabell over 21 og ikke blokkere avgang for idrettsutøvere som veier litt mer enn maksgrensen. Og som vi godt husker, ble slike begrensninger innført av det polske skiforbundet, som bestemte seg for ikke å finansiere personalleirer for spillere hvis BMI overstiger den nevnte verdien. – Sport må være mer rettferdig og sunnere Opseth understreker.
Det skal legges til at direktøren for verdenscuppen for menn, Sandro Pertile, understreket at det internasjonale skiforbundet (FIS) kontinuerlig overvåker problemene som beskrives. Han la imidlertid ikke merke til at de dukket opp for øyeblikket. – Jeg tror ikke spillerne har noen helseproblemer, og jeg ser ingen grunn til å gjøre noen endringer. Vi vil imidlertid overvåke situasjonen utover vinteren kunngjorde han.
Kinga Marchela,
kilde: NRK / egne opplysninger
