Store likheter i de ulike nasjonale strategiene til landene om hvordan man legger opp hydrogenøkonomien
Berlin, 19. desember 2022. I dag publiserer acatech, det tyske akademiet for vitenskap og ingeniørkunst, og DECHEMA, kjemiingeniør- og bioteknologisamfunnet, en analyse av internasjonale hydrogenstrategier innenfor rammen av fellesprosjektet Hydrogen Compass. Analysen sammenligner nasjonale hydrogenstrategier, hydrogenveikart eller konseptpapirer fra 22 land eller regioner publisert mellom 2017 og 2022. Fremover vil analysen jevnlig bli supplert og oppdatert med tilleggsstrategier.
Innenfor rammen av nasjonale hydrogenstrategier, hydrogenveikart eller konseptdokumenter har ulike land eller regioner utarbeidet planer for produksjon og bruk av hydrogen. Forfatterne av analysen undersøkte strategiene til følgende land og regioner. (Året for publisering av strategien er angitt i parentes): Kina (2017), Japan (2017), California (2018), Sør-Korea (2019), Australia (2019), Nederland (2020), Tyskland (2020), Norge (2020), Den europeiske union (2020), Portugal (2020), Frankrike (2020), Chile (2020), Spania (2020), Italia (2020), USA (2020), Canada (2020), Ungarn (2021) ), Polen (2021), Storbritannia (2021), Russland (2021), Marokko (2021), Tsjekkia (2022). Strategiene som ble vurdert i vurderingen ble publisert mellom 2017 og 2022. Alle strategiene oppsto før den russiske angrepskrigen i Ukraina. «Sammenligningen av hydrogenstrategier gir muligheten til å identifisere prioriterte bruksområder, spesifikke prosedyrer og potensielle forretningspartnere», oppsummerer Dr. Andrea Lübcke, Hydrogen Compass-prosjektleder i acatech.
Fokus på grønt hydrogen dominerer gjennomgåtte strategier
Når det gjelder hydrogenproduksjon, undersøkte strategidokumentene målelektrolysatorer, hovedsakelig basert på elektrisitet fra fornybar energi. I noen strategier blir imidlertid blått hydrogen nevnt som en midlertidig løsning. Blått hydrogen produseres fra fossile ressurser (som kull eller naturgass) ved dampreformering eller gassifisering. Det resulterende karbondioksidet (CO₂) fanges opp, lagres eller brukes. «I sammenheng med den russiske angrepskrigen i Ukraina er det ikke usannsynlig at spesielt europeiske land vil endre sin tidligere holdning til blått hydrogen, fordi det kan antas at det ikke er vil ikke ha mer naturgass enn før for hydrogen produksjon, sier Dr. Jens Artz, prosjektleder for Hydrogen Compass ved DECHEMA, presenterte resultatene. Tyskland planlegger å oppdatere sin egen hydrogenstrategi innen utgangen av 2022.
Chile, Spania, Portugal og Marokko ønsker å eksportere grønt hydrogen
På grunn av gunstige anleggsforhold på grunn av stor tilgang på fornybar energi, har Chile, Spania, Portugal og Marokko erklært at de ønsker å eksportere grønt hydrogen (produsert med grønn strøm i elektrolysatorer) . Australia, Canada og Norge sier de også ønsker å eksportere hydrogen fra fossile råvarer. «Som et land som vil være avhengig av hydrogenimport, vil Tyskland gjøre klokt i å følge nøye med på utviklingen i land som allerede planlegger å eksportere grønt hydrogen,» råder Dr. Andrea Luebcke.
Ulike strategier hvor hydrogen brukes
Mange land streber etter å bruke hydrogen i industrien i områder som allerede har høye hydrogenkrav og eksisterende infrastruktur. Her heter strategiene hovedsakelig kjemisk industri og raffinerier. I sammenheng med termiske og energiapplikasjoner er bruken av hydrogen eller hydrogenderivater hovedsakelig på mellomlang og lang sikt.
I transportsektoren streber de fleste land etter å bruke hydrogen i transport av (tungt) gods og i flåter på kort og mellomlang sikt. I personbilsektoren er strategiene til landene svært forskjellige: Kina og California har publisert en strategi dedikert til opptrapping av brenselcellekjøretøyer. Japan, Sør-Korea, USA, Canada og Nederland ser også tidlig bruk av hydrogen i motorisert privat transport. Tyskland, Norge, EU, Frankrike, Chile, Spania, Ungarn, Storbritannia, Marokko nevner ikke hydrogenbiler i sine strategier.
Store likheter om hvordan man bygger en nasjonal hydrogenøkonomi
Prosessen der et land bygger sin hydrogenøkonomi er på lignende måte beskrevet i mange nasjonale strategier. 20 av 22 strategier er basert på offentlig finansiering, 18 av 22 på utvikling av internasjonalt samarbeid innen vitenskap og handel. Mye av det beskriver behovet for å bygge infrastruktur og redusere produksjonskostnadene. De fleste er også avhengige av enhetlige forskrifter og sertifikater.
Analyse for å laste ned
Analysen av internasjonale hydrogenstrategier for nedlasting fra Internett: wasserstoff-kompass.de/news-media/dokumente/wasserstoff-strategien-laender-vergleich
Samtidig publiserer acatech og DECHEMA i dag det nye firesiders arket «Hydrogen i byggebransjen»: wasserstoff-kompass.de/news-media/dokumente/wasserstoff-im-waermebereich
Om Hydrogen Compass Project
acatech og DECHEMA har ledet det toårige Hydrogen Compass-prosjektet siden juni 2021. Sammen skal de bruke metaanalyse for å utvikle en oversikt over veier til hydrogenøkonomien og tilsvarende handlingsmuligheter med fordeler og respektive ulemper. I tillegg organiserer Hydrogenkompasset en dialog med interessenter fra vitenskap, næringsliv, politikk, offentlig forvaltning og sivilsamfunn for å innhente deres synspunkter og arbeide mot en felles visjon for en hydrogenøkonomi. Politikere kan bruke prosjektresultatene som grunnlag for et hydrogenveikart. Hydrogen Compass-prosjektet er finansiert av det føderale departementet for utdanning og forskning og det føderale departementet for økonomiske saker og klimabeskyttelse.
