I begynnelsen av året overtok Tyskland ledelsen av NATOs hurtigreaksjonsstyrke (VJTF).
Bundeswehr sørger dermed for rundt 8 000 menn og kvinner til totalt rundt 11 500 soldater. Denne skal være klar om 48-72 timer for å kunne flyttes dit alliansen trenger den. NATO beskriver sin «spydspiss», hvis lederskap skifter hvert år, som et betydelig bidrag til avskrekking og forsvar i Europa.
«Ettersom Russlands ulovlige krig i Ukraina fortsetter å true fred og sikkerhet i Europa, må det ikke være noen tvil om NATOs vilje til å beskytte og forsvare hver kvadratcentimeter av alliansens territorium,» sa NATOs talskvinne Oana Lungescu i en uttalelse i Brussel tidligere i år. . NATO takker Tyskland for å ha overtatt ledelsen av VJTF i 2023.
Totalt ni NATO-nasjoner deltar i de multinasjonale styrkene i år, inkludert Belgia, Tsjekkia, Latvia, Litauen, Luxembourg, Nederland, Norge og Slovenia. Panzergrenadierbrigade 37 «Freistaat Sachsen» er hovedorganisasjonen til de multinasjonale bakkeenhetene til VJTF. Av brigadens rundt 5000 soldater er rundt 4000 engasjert i NATO.
Etableringen av en felles arbeidsstyrke med meget høy beredskap (VJTF) går tilbake til resolusjonene fra NATO-toppmøtet i Wales i september 2014 og var en reaksjon på annekteringen av Krim-russeren. NATO har siden trappet opp beskyttelsen for allierte i øst som føler seg truet av Russland. VJTF er den troppen som er mest villig til å utplassere på kort varsel.
Et sammenbrudd av Puma-infanterikampvognen under skytetrening i desember hadde overskygget Bundeswehrs deltakelse i VJTF. Etter en rekke tekniske defekter kunngjorde forsvarsminister Christine Lambrecht (SPD) at tyske soldater ikke ville motta Puma som kampkjøretøy, men den gamle Marder.
