Italia nekter migranter reddet til sjøs: «Det er ekstremt smertefullt»

Dette er flere skip fra humanitære organisasjoner som har rundt tusen migranter om bord. De flyter planløst på havet eller venter i en havn, mens europeiske land stort sett peker på hverandre.

Forrige helg la Italia Humanity 1-skipet til den tyske NGO SOS Humanity til kai i havnen i Catania på Sicilia. 145 av de 179 migrantene om bord fikk gå i land, de andre 35 «friske» migrantene ble nektet.

«Ulovlig tilbakeslag»

Dette gjør kapteinen på skipet sint. Han ville ikke forlate havnen og påpekte sjøloven som sier at man skal ta alle mennesker som er reddet fra havsnød til et trygt sted. Fordi Italia nekter å gjøre det, er det ifølge SOS Humanité en «ulovlig refoulement», eller ulovlig «refoulement» av migranter ved Europas ytre grenser uten å høre deres historie.

– Kapteinen har helt rett, sier Carolus Grütters, en migrasjonsrettsforsker ved Radboud University. «Disse skipene er der for å redde folk som drukner, og det gjør de. Man tar dem om bord og bringer dem så i land ved nærmeste havn. Det er ingen rettslig grunnlag for å nekte disse menneskene.»

Italia peker på andre land

Melonis harde-høyre-regjering, sverget inn som Italias statsminister 22. oktober, ser annerledes på ting. Hun argumenterer for at migranter som seiler på NGO-skip under et annet lands flagg og blir reddet derfor bør ønskes velkommen av disse landene. Dette er Tyskland (Humanité 1) og Norge, Ocean Viking- og Geo Barents-skipene til de humanitære organisasjonene SOS Méditerranée og Leger Uten Grenser som også får avslag.

Men hvilket flagg et skip seiler under er irrelevant i dette tilfellet, ifølge Grütters. «Det er så å si like relevant som fargen på kapteinens skjegg. Det er en juridisk forpliktelse at vi tar imot disse menneskene i det nærmeste landet, det være seg Spania, Hellas eller Italia. kysten, mens den humanitære nødsituasjonen bare forverres. Det er ekstremt gripende.

Symbolpolitikk

Avslaget til denne gruppen migranter med båt forårsaker en mediestorm i Italia. De har blitt sentrum for en opphetet og polariserende diskusjon som har pågått mye lenger: hvordan landet skal behandle flyktninger som ønsker å nå Europa.

Og den splitter nye italienske Meloni-regjeringen hevder seg i dette, sier italiensk korrespondent Anouk Boone. «Meloni har alltid hatt en klar og tøff holdning til migrasjon. Dette er et signal for hans støttespillere, som sier: vi er nå ved roret i Italia, og vi forsvarer vårt lands grenser.»

Ifølge henne er det en i stor grad symbolsk politikk å la denne gruppen av mennesker flyte i havet. «Det er bare en liten del av folket som prøver å nå Italia. Det store flertallet av migrantbåtene blir reddet av den italienske kystvakten. Men Meloni-regjeringen ønsker å gjøre sin stemme hørt i Brussel og la det bli kjent: det er ikke bare et italiensk problem, men et europeisk problem.»

Avslag på asylsøkere

Ved å gjøre det ignorerer den italienske regjeringen internasjonale traktater, som flyktningkonvensjonen. Dette tilsier at flyktninger og asylsøkere ikke kan sendes tilbake til et land der de er i fare. I tillegg kommer den såkalte Dublin-forordningen, som sier at EU-landet en flyktning kommer inn i også har ansvar for å registrere og behandle asylsøknaden.

Men siden migrasjonskrisen i 2015 har «Dublin» skapt stor misnøye i ankomstland som Italia og Hellas. De føler at de har de fleste problemene. Spesielt fordi den andre europeiske avtalen, rettferdig fordeling av migranter over hele EU, ikke har kommet i stand. For eksempel nekter Ungarn, Polen og Tsjekkia å ta imot asylsøkere. Det skrev Ungarns statsminister Viktor Orbán søndag på Twitter at vi skal være «ekstremt takknemlige» overfor Melonis regjering for å «beskytte Europas grenser».

— Man kan se at det har dukket opp en generasjon politikere som sier: hvis det ikke passer oss, så holder vi ikke reglene som er vedtatt, sier migrasjonsrettsekspert Grütters. «Dette smitter over på andre land. Se på Nederland, hvor regjeringen også unnlater å respektere asylloven, for eksempel ved å hindre familiegjenforening. I tillegg er mottaksinfrastrukturen for flyktninger i stor grad revet her. Dette er svært tvilsomt i en rettsstat».

cristiano mbappe

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *