Regjeringen har foreslått å fremskynde økningen i forsvarsutgiftene til 2 % av bruttonasjonalproduktet (BNP), som opprinnelig var forventet å være oppnådd innen 2033. Danmark bruker for tiden mindre enn 1,5 % av BNP på forsvar.
Finansdepartementet har anslått at 3,2 milliarder kroner (430 millioner euro) i året kan spares til forsvar dersom festen for den store bededagen («Store Bededag»), som feires den fjerde fredagen etter påske, avlyses. I Danmark har denne kristne høytiden blitt feiret siden 1600-tallet.
Siden 1770 har festkalenderen til den evangelisk-lutherske kirke endret seg lite, og danske presteskap har kritisert regjeringens forslag som innblanding i kirkelige tradisjoner.
Planen om å avskaffe en av de 11 årlige helligdagene blir også kritisert av Dansk Fagforbund (FH), som kvalifiserer den som et åpenbart brudd på danske arbeideres rettigheter.
På den annen side har arbeidsgiverforeningen «Dansk Arbejdsgiverforening» (DA) uttrykt sin støtte til regjeringens forslag, og anslår at det vil bidra til å skape 8.500 nye arbeidsplasser.
Statsminister Mette Frederiksen sa i desember at hun mente det var «en relativt billig måte for et land med et kontinent i krig» å øke forsvarsfinansieringen på.
Da varslet statsministeren at tap av helligdag ikke ville bli kompensert, men det foreslås nå å øke lønnen med 0,45 % frem til 2024.
Parlamentet kan godkjenne det aktuelle lovforslaget innen en måned.
:watermark(https://f.pmo.ee//logos/4132/d583334e07b643b158b745b655f05032.png,-2p,-2p,0,18,none):format(webp)/nginx/o/2023/08/29/15555321t1h1714.jpg)
