Fra nyttår skal husholdninger og små og mellomstore bedrifter betale en maksimalpris for strøm og gass, som er fastsatt av regjeringen som en del av bistanden til økende energikostnader . Tiltaket vil imidlertid koste statskassen minst 130 milliarder CZK.

Kabinettet til Petr Fialy (ODS) håper at den såkalte eksepsjonelle skatten, eller skatten på ekstraordinære overskudd, vil bringe CZK 100 milliarder til budsjettet.

I tillegg til pristaket hjelper myndighetene også med energi i form av en såkalt energisparetarif, der husholdningene fikk en engangs strømtilskudd på 2.000 CZK eller 3.500 CZK. Økonomitariffen vil gjelde også neste år, men kun for sårbare kunder. Regjeringen har også avskaffet avgifter for fornybar energi på alle områder.

Et prinsipp som ligner på unntaksskatt har vært gjeldende siden mai Storbritannia, hvor regjeringen innførte en ekstraordinær skatt på 25 % på overskuddet til olje- og gasselskaper. Staten vil gi midlene som innhentes til de mest utsatte husholdningene i form av et engangsbidrag. Omtrent åtte millioner husstander vil motta bistand i beløpet på 650 pund (omtrent 18 800 CZK).

Men hele Europa sliter med høye energipriser, og hvert land håndterer situasjonen forskjellig. For eksempel naboer Østerrike begrenset strømprisen for husholdninger, men bare opp til 80 % av deres gjennomsnittlige forbruk i fjor. De vil da betale markedsprisen for mengden som forbrukes utover denne grensen. Dette tiltaket kostet staten 2,5 milliarder euro.

På en måte subsidierer den husholdningenes strømkostnader, dvs Norge. Dersom strømregningen overstiger en viss terskel, vil staten dekke 90 %. Tiltaket bør gjelde fram til mars.

Førstehjelpsplanen for mennesker med energi ble presentert av det nordiske landet allerede i januar. Innenfor denne rammen mottok hver husholdning et engangsenergitillegg på 150 euro (omtrent 3 700 CZK). Kostnaden for denne bistanden beløp seg til 1,7 milliarder euro.

Tvert imot Tyskland kutte gass-momsen fra 19 % til syv, hovedsakelig for å dempe virkningen av en spesiell gassavgift på 2,4 cent per kWh, som regjeringen innførte fra oktober for å beskytte gassleverandører mot konkurs.

Tyskland vil også innføre skattelettelser for energiintensive virksomheter til en verdi av 1,7 milliarder euro. Regjeringen har også gitt flere kvoter til husholdningene for å hjelpe dem med å takle økende inflasjon.

I Polen det såkalte inflasjonsskjoldet har vært i drift siden begynnelsen av året, som gir innbyggerne lavere moms på energi, men også på mat. Nå vurderer imidlertid kommunestyret å avlyse det, da det er svært kostbart.

Polakkene sliter også med dyrt kull, som er en viktig energikilde for innbyggerne. Husholdninger som bruker råvaren til oppvarming vil derfor motta et engangsbidrag på 3 000 zloty (ca. 15 400 CZK). Regjeringen har også satt et tak på prisen per tonn kull til 996 zloty (5300 CZK). Staten vil da betale kullselgere differansen opp til 750 zloty per tonn.

Hos naboen Slovakia regjeringen sørget for at Slovenské elektrárne kunne levere strøm til leverandørene til 61 euro (1500 CZK) per MWh i bytte mot at staten ikke innførte en høyere skatt på den. Imidlertid kunne dette tiltaket nå bare gjelde 85 % av forbruket. Slovakia arbeider for tiden også med energipristak og en støttepakke for visse forbrukergrupper, inkludert bedrifter.

Ungarn har prisen på strøm og gass oppført i lovverket. Fra 1. august gjelder imidlertid ikke lenger den rabatterte satsen for bedrifter, men kun for husholdninger som ikke overstiger gjennomsnittlig forbruk – for strøm er dette satt til 2,5 MWh per år. Som en del av dette forbruket vil de betale 36 HUF per kWh (2,16 CZK). For gass er gjennomsnittet gitt til 1 729 kubikkmeter og prisen er satt til 102 HUF per kubikkmeter (6,14 CZK). Ungarere vil betale mer for ethvert forbruk over den fastsatte grensen.

fransk regjeringen hindrer økningen i strømprisene ved å begrense prisveksten. Så langt gjelder maksveksten på fire prosent, fra nyttår skal den være 15 prosent. Tiltaket er ventet å koste 16 milliarder euro.

I Spania og Portugal de setter et tak på prisen på gass for å produsere elektrisitet. Damp-gass kraftverk kalles sluttkraftverk, fordi deres produksjon er den dyreste, noe som påvirker prisen på elektrisitet. Landet har satt takprisen til 48,8 euro per MWh. Dette er den såkalte iberiske modellen, som enkelte statsråder også planlegger å innføre på pan-europeisk nivå. De har imidlertid ennå ikke blitt enige om implementeringen.