Barn kan lære mindre på grunn av feil bruk av treningsprogramvare

Notatbøkene var ikke lenger nødvendige, da utøvelse av matematikk og språk ved Casimir-skolen i Gouda nå ble gjort digitalt. Elevene i gruppe 6 kunne – etter lærerens forklaring – begynne med Gynzy. Dette gjør at elevene kan øve på sitt eget nivå, da øvelsene endres dersom barn gir riktige eller feil svar.

Fordi lærere ikke lenger sjekker notatblokker, må de spore elevenes fremgang i en digital forhåndsvisning. «Jeg så hovedsakelig på hvor de røde kryssene dukket opp, sier Mariëtte Aben, daværende lærer i gruppe 8. Det betyr at et barn gjorde en feil. Jeg satt der bak skrivebordet mitt, 25 barn satt bak en skjerm foran meg for å jobbe, og jeg tenkte: hva gjør jeg egentlig?»

Gynzy er en av leverandørene av treningsprogramvare som tilpasser seg nivået til eleven, en læringsform som har vært på vei oppover de siste ti årene. Markedet er verdt millioner: Nederland har rundt seks tusen barneskoler for nesten 1,4 millioner barn. En lisens koster noen dusin per student, avhengig av leverandøren.

Øvelsene tilpasses elevens nivå

Treningsprogrammer justerer nivået basert på responser. Hvis et barn gir gode svar, blir det vanskeligere. Hvis det ikke går like bra, forblir oppgavene på samme nivå eller ting blir lettere. Dette kalles adaptiv læring.

To flotte selskaper som tilbyr denne treningsprogramvaren er Snappet og Gynzy. Skoler kan kjøpe denne programvaren og bruke den alene, men også bruke den i tillegg til pedagogikken til en pedagogisk redaktør. I tillegg tilbyr Prowise Learn (Rekentuin, Taalzee) tilpasset praksismateriell.

De fire store pedagogiske forlagene tilbyr også selv alternativet adaptiv læring. Disse inkluderer språk- og aritmetikkundervisningsmetodene til Malmberg (Bingel), Noordhoff (New Dutch, Getal & Ruimte), ThiemeMeulenhoff (Staving i heisen, Alles teller Q) og Zwijsen (Språkjakt , Trygg læring å lese, Schatkist).

Ubemerket eller utilsiktet lavere nivå

Skoler tenker ikke alltid nøye over hvordan de bruker denne praksisprogramvaren. Utdanningsstyret ser det også, som peker på risikoen i en studie som skal publiseres i dag. For eksempel erstatter skoler ganske enkelt arbeidsbøker og notatbøker med treningsprogrammer. Eller lærere lar barna øve digitalt uten ordentlig forklaring.

Den store faren er at barn ikke lærer nok, advarer utdanningsstyret. Denne risikoen gjelder spesielt for barn som læring ikke kommer naturlig. Kennisnet, en stiftelse som gir råd om teknologi i utdanning, bare vær klar over faren læreren mister kontrollen. Datamaskinen avgjør da om en elev gjør det bra, ikke læreren.

Aben fra Casimir-skolen så dette skje da noen elever ennå ikke hadde mestret franske låneord, for eksempel «pult». «Hvis du vet hvordan du skriver det, forstår du også «gave» og «nivå». Men ungene som feilstavet «kontor» forsto ikke hvorfor.»

«De kunne heller ikke kopiere det fra en klassekamerat eller venn, fordi hvert barn øver på sitt eget nivå og tempo. Leksene ble lettere, så på et tidspunkt vil barnet gi gode svar igjen. Men hvis du ikke ser hvordan det burde være, du kommer ikke lenger.Så du lærer ingenting.

En annen fare er at dataprogrammet feilaktig plasserer barn på et lavere nivå. Lærer Michelle van den Helder fra barneskolen De Venen ser det også. På denne skolen i Reeuwijk jobber elevene med Snappet.

«Programvaren er svart på hvitt for å vite om noe er riktig eller galt,» sier Van den Helder. «Hvis svaret på et spørsmål er 10 000, men barnet bruker komma i stedet for punktum, sier Snappet veldig høyt: usant. Da bestemmer Snappet at læringsmålet ikke er oppfylt. Mens jeg som lærer sier: svaret hadde rett, «Men sørg for at du bruker en periode. Som lærer må du se veldig kritisk på hva datamaskinen forteller deg. På denne måten forhindrer du at en elev går til et lavere nivå.»

«Mangel på lærere øker risikoen»

Leverandører av praksisprogramvare gjenkjenner risikoen. Lærere bør derfor ikke overlate alt til programvaren, sier Sjoerd Groot van Gynzy. «Det er ikke «Her er noen øvelser, fortsett.» Læreren må fortsatt gi gode forklaringer og sørge for at alt går bra.»

«Den største risikoen er at læreren tror han ikke har noe mer å gjøre,» forklarer John Nouwens i forlaget Malmberg. Han opplever også at lærere noen ganger setter barn i arbeid uten ordentlig forklaring. «Du kan ikke sette barna foran datamaskinen og tro at det går over av seg selv.»

Den høye arbeidsmengden og mangelen på lærere øker risikoen, mistenker Joris de Kok i forlaget ThiemeMeulenhoff. «Så skoler setter traineer og lærerassistenter foran klassen. De er enda mindre flinke til å undervise enn erfarne lærere. Det er mer sannsynlig at de stoler på datamaskinens dømmekraft.»

Smart bruk av treningsprogramvare

Lærere ser også fordelene med praksisprogramvare. — Jeg er fornøyd med systemet, sier Van den Helder fra barneskolen De Venen. «Det sparer tid med karaktersetting og du kan raskt se hvor elevene trenger ekstra støtte. Men som lærer må du håndtere det ordentlig. Det er nøkkelen.»

For de fleste elevene ved Casimir-skolen er praksisen ikke lenger standardisert via programvaren. – Elevene ser ikke lenger bare på sin egen skjerm, men lærer sammen igjen, sier Aben, som nå underviser i gruppe 5. – De er ikke lenger låst til sin egen enhet.

Skolen avskjediget imidlertid ikke Gynzy helt. «Jeg har nå en student som ikke klarer å konsentrere seg når han jobber i notatboken,» sier Aben. «Men hun vil ikke bli distrahert bak et apparat. Vi bruker også Gynzy for barn med dysleksi. Hvis de øver på disse ordene, hjelper det hvis de ser dem på skjermen. Det fungerer bra på den måten.»

Der ligger forskjellen, sier Utdanningsstyret. «Hvis skolene tenker seg godt om, kan barna ha stor nytte av det. Det er opp til alle skoler og lærere å tenke nøye gjennom det. Ellers vil noen barn bli etterlatt.»

cristiano mbappe

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *