«Jeg nekter ikke lenger å snakke om vår sønns sykdom, jeg vil gjerne gi plass til andre historier», sier Tereza Salte innledningsvis.

Du kjenner henne kanskje under influencernavnet Tereza In Oslo. Hun begynte å skrive bloggen sin da hun flyttet til den norske hovedstaden for å bli med mannen sin, John Salt.

Det som startet som en internettdagbok, kunne Tereza bli til en bedrift: For syv år siden grunnla hun byrået Elite Bloggers, som megler markedsføringssamarbeid mellom bedrifter og influencere, vant flere priser og skrev to bøker.

Hun ga sine følgere inntrykk av at hun levde et ideelt liv. Forretningskvinne, mor til to små barn, skjør blondine med en positiv holdning. En gang en toppgymnast, mester i Tsjekkia og Norge, men i år trengte hun all sin mentale og fysiske styrke for å møte en ekstremt krevende situasjon.

Da hun åpnet Salted Kids, en skandinavisk motebutikk for barn på Vinohrady i Praha, i oktober, skjedde det bare fire måneder etter at hennes yngste sønn, Matheo, ble diagnostisert med en nyresvulst. Hvordan taklet Tereza å starte en ny bedrift og det ekstreme stresset med å ha med et barn å gjøre?

Hvorfor vil du ikke snakke mer om det du gikk gjennom under behandlingen til sønnen din? Du snakket om det på 168 timer og DVTV-programmer…

For jeg vil ikke at historien vår skal vakle. Jeg har litt makt på Instagram (Nesten 96.000 mennesker følger Tereza, red.anm. Redaksjon), men vi var ikke de eneste som måtte kjempe for å være sammen med sin ett år gamle sønn etter operasjonen. Jeg vil gjerne at foreldre som er i lignende situasjon ikke skal være redde og ta aktive tiltak, gi sin mening til sykehuset. Fremfor alt det positive.

Du startet en ny bedrift da du fikk vite at sønnen din var blitt alvorlig syk. Har du tenkt på å gi opp og ikke åpne noe?

I det første øyeblikket var det egentlig sånn, da vi allerede hadde kjøpt varer og inngått avtaler med leverandører. Det var mannen min som ga meg motet til å ikke ta impulsive beslutninger og avbryte det hele. Men toget var allerede så travelt at mannen min og jeg bestemte oss for å fortsette. Samtidig er Matheos helse vår høyeste prioritet, som vi tilpasser alt til.

Hvordan kom du på ideen om å åpne en motebutikk for barn i Skandinavia?

Jeg fikk mange meldinger på Instagram hvor følgerne mine spurte meg hvor barna våre fikk tak i jakkene, luene eller kjeledressene sine. Jeg ga gjerne råd til alle, men noen butikker sender ikke engang varer utenfor Skandinavia. Jeg tenkte det ville være flott om kundene kunne komme til et hyggelig miljø og velge sine egne barneklær.

Dessuten elsker vi klær av høy kvalitet og merinoull, som har en stor tradisjon i de nordiske landene, men i Tsjekkia oppfatter vi det fortsatt som et bunnlag, som raskt må dekkes med en våtdrakt.

Hvor vanskelig var det å beile til merkene du valgte?

Alle forhandlingene var veldig hyggelige, jeg setter pris på den skandinaviske tilnærmingen som er basert på tillit og profesjonalitet. Vi reiste personlig til Oslo og København for å vise frem butikken vår, vise visualiseringer og forklare konseptet. Forretningsstilen her er annerledes ved at en muntlig avtale verdsettes, som er på nivå med en signert kontrakt.

Samtidig er ikke skandinaver naive, selv om de er veldig høflige ved første kontakt, men samtidig reserverte. Hvis de stoler på deg, må du ikke skuffe dem. I slutten av februar bestilte vi rundt åtte hundre luer fra et av merkene, da mannen min trodde jeg var gal. Tross alt var vi helt nybegynnere innen detaljhandel. Men de ble utsolgt innen en måned.

Butikken din ligger i Vinohrady i Praha, hvor det er flere konkurrerende butikker i nærheten. Hvordan oppfatter du dem?

Vi lærte av idretten at konkurranse presser deg videre. Dens tilgang er derfor viktig. Jeg er glad for at det finnes et tilbud i Tsjekkia som lar foreldre kjøpe god kvalitet og slitesterke klær til barna sine og deretter sende dem.

Samtidig er sortimentet vårt annerledes, vi ser at det er plass i markedet for ikke bare merinoull, men også mikromodal. Da barna ble født, ga vi dem merinoklær fra vår norske familie. I Skandinavia bæres dette materialet av alle. Den kan brukes ikke bare om vinteren, men også om sommeren, vi selger den i en voksende versjon, den er fleksibel. Vi ønsket å vise at noen få kvalitetsplagg er nok for garderoben til ikke bare en voksen, men også til et barn.

Hva var den totale investeringen i butikken?

Rundt syv millioner og det var mye mer enn vi først trodde. Vi ønsket å lage en koselig liten butikk, som den alltid er, men vi forventet ikke at renoveringen av plassen i Italská-gaten skulle sluke den. Men mesteparten av pengene gikk til å kjøpe klær og leker. Det var viktig for oss at hver detalj ble tatt vare på og at kundene våre fikk en utmerket helhetsopplevelse. Vår tilnærming har gitt resultater ettersom mange av merkene vi selger gjør oss til et forbilde for andre butikker i Europa.

Før din sønns diagnose hadde du planlagt å åpne butikken i september. Du har tilbrakt mye tid på sykehuset siden mai, men du klarte bare å gjennomføre den opprinnelige planen en måned for sent. Hva skylder du det?

Til teamet vårt, som vi rekrutterte mens Matheo var under behandling. Vi hadde heller ikke noen tidslinje i begynnelsen, legene kunne ikke si hvor lang cellegiftsyklusen ville være. Først var det seks uker, men så fikk vi vite at det var nødvendig å krympe svulstene enda mer, og den opprinnelige datoen for operasjonen ble også flyttet.

Vi trodde vi skulle åpne senere og måtte takle det på en eller annen måte. Men vår butikksjef Jitka Taylor, som har vært med oss ​​siden starten, har hjulpet oss mye. Uten henne hadde Salted aldri sett dagens lys. Det var et lykketreff, jeg pleide å gjøre mange ting alene med mannen min.

I dette tilfellet startet jeg en ny bedrift hvor jeg ikke kunne sjekke alt tusen ganger. Ofte, når strategiske beslutninger ble tatt, var jeg i Motola med sønnen min. Vi måtte handle raskt, delegere, være rasjonelle. Jeg tok meg av leksene mine mens den lille sov. Via mobil og telefonsvarer.

Hva var motivasjonen din for å løse saken da sønnen din sto overfor vanskelig behandling?

Bare en enorm. Det var en virkelighetsflukt på sykehuset. Noen møter en lignende situasjon mens de driver med sport, andre rømmer ut i naturen. Vi laget et nytt prosjekt, og tiden jeg brukte på det var min. Noen gå og få litt kosmetikk eller massasje, jeg holdt på å bygge en bedrift.

Hvordan taklet du stresset med all medisinsk informasjon og samtidig åpnet butikken?

Når du er på sykehuset er det et slikt angrep på psyken at omverdenen ikke eksisterer. Det som tynget meg mest i næringslivet, delegerte jeg til andre teammedlemmer. Takket være det kom jeg over det.

Du virker utrolig optimistisk. Hvor finner du styrken til å møte alle utfordringene når du driver to bedrifter og tar deg av to små barn?

Dette er menneskene vi jobber med. Vi har et fantastisk team. Mannen min hjelper meg mye, som vi bytter på på jobb eller med barna. Vi har hentet styrke også fordi vi er tidligere toppidrettsutøvere og en person som har vært utsatt for ulike stressende situasjoner siden femårsalderen, for eksempel på grunn av konkurranser, er vant til å gjøre i møte med psykisk og fysisk press.