For noen dager siden fikk vi endelig offisiell bekreftelse på det som har vært snakket om lenge. Szymon Sajnok ble Q-spiller36.5 Profesjonelt sykkellag – et team nylig grunnlagt av Douglas Ryder. Hensikt? Meld igjen til målstreken.
Inntil nylig var karteuserrytteren polsk syklings største håp. Tredjeplassen og flere andre gode plasseringer i løpet av Vuelta a Espana 2019 har virkelig vekket drømmen til polske fans om at vi endelig skal se en ekte sprinter. Dessverre, i de påfølgende sesongene, også på grunn av helseproblemer, innså han ikke fullt ut potensialet sitt.
I 2020 hadde han gode resultater i løp som Tour of Poland eller Tirreno-Adriatico, og kanskje en av de store turene kunne legges til denne listen, men han ble ekskludert fra Vuelta a Espana og Giro d’Italia av koronaviruset infeksjon. På den tiden drømte han om å vinne sin første profesjonelle seier i karrieren. Etter et opphold på Cofidis virker dette prospektet mye mer fjernt. Det er imidlertid ikke verdt å sette et kryss på Sajnok – han er tross alt bare 25 og, som han sier i intervjuet nedenfor, burde han endelig få sjansen i det nye laget.
Hvorfor valgte du Q36.5? Hadde du andre alternativer?
Det var noen få tilbud, men manageren min og jeg bestemte meg for at det var verdt å bli med i dette teamet. Tross alt er Douglas Ryder – daglig leder for prosjektet en stor skikkelse innen sykling [przez 14 lat zarządzał zespołem, który swoją działalność zakończył pod nazwą Qhubeka-NextHash – przyp. red]. Så vi visste at selv om gruppen er ny og nettopp har blitt dannet, kan man stole på grunnleggerne.
Hva blir din rolle der? På papiret, ved siden av deg ser jeg bare én sprinter – Matteo Moschetti.
Ja, jeg skal være en av to sprintere der, så jeg burde ha mange sjanser. Jeg skal ha en konstant gruppe løpere rundt meg for å hjelpe meg med å forberede meg til mål. Det som er kult er at laget tror på meg. Jeg vet at selv om noe går galt i den ene eller den andre spurten, vil de fortsatt satse på meg.
Det hjelper sikkert mye, ikke sant?
Definitivt, på Cofidis var det tider da vi kom til et løp og vi visste ikke helt hvem som skulle fordele og hvem som skulle fordeles. De tok ofte med Consonni og meg og Walscheid – vi tre var på samme løp. Den gang visste vi ofte hvem vi skulle til når vi sjekket inn to timer før avgang. Du vet ikke hvordan du skal forberede deg til løpet, hvordan du skal trene til det.
Nå vil jeg få mer selvtillit. Det er viktig fordi jeg ikke er ferdig på veldig lenge. Jeg kan trenge litt tid på å omstille meg, og det at jeg har råd til å gjøre noen småfeil burde hjelpe meg mye.
Tidligere kjørte Douglas Ryder Qhubeka på World Tour i seks år. Du har også sterke navn som Moschetti og Devriendt. Før du signerte kontrakten, snakket du med noen i laget om lagets langsiktige planer?
Ingenting slikt ble presentert for meg. Laget har nettopp blitt dannet og det er nok vanskelig å si hvor det vil være om to-tre år. Egentlig er det fortsatt mange spørsmålstegn.
Og kjenner du allerede den foreløpige omrisset av kalenderen? Vet du hvilke løp laget skal søke på?
Egentlig ikke – jeg vet at vi skal kjøre noen WorldTour-løp, men jeg kan ikke si så mye mer.
Du har allerede nevnt eventyret ditt med Cofidis. Det faktum at denne sesongen var din siste under fargene til dette laget er kjent siden de annonserte 2023-troppen for noen dager siden. Du var ikke der.
…Og det var vanskelig å regne med at jeg skulle bli. De ville ikke forlenge samarbeidet, så jeg påla meg ikke. Jeg føler ikke at jeg passer så godt inn der, så jeg tror en endring ville gjort meg godt.
Vel, resultatene dine der var ikke særlig gode. Bortsett fra det polske mesterskapet, i disse to sesongene var du bare blant de 10 beste ved hver målgang – du ble nummer niende i siste etappe av årets Tour of Oman. Med tanke på resultatene dine med CCC-teamet kan vi snakke om en stor skuffelse.
Det var i stor grad på grunn av min rolle i laget. Jeg har ofte vært distributør og da har man egentlig ikke sjanse til å få gode resultater. Noen ganger gikk vi på et løp forutsatt at jeg var lederen, men mesteparten av tiden hadde jeg ingen løpere rundt meg som kunne splitte meg opp.
Eller kanskje presset gjorde det? Når alt kommer til alt, da han ansatt deg, sa mannskapssjefen – Szymon Sajnok er den mest lovende sprinteren i sin generasjon og jeg tror vi skal klare å ta ham til toppen.
Nei, innvendig følte jeg ikke det var mye press for å begynne å vinne med en gang. Jeg tror mange av disse problemene var min feil. Jeg startet dårlig den første sesongen, jeg hadde helseproblemer, så gjorde jeg dumme feil på slutten. For å være ærlig har jeg ikke helt analysert årsakene til at jeg ikke lyktes ennå, men jeg tror jeg må se inn i meg selv først.
Tross alt husker jeg at når jeg spurte de andre medlemmene av Cofidis om deg, roste de alltid rollebesetningen din. Hvordan var det i laget? Følte du også at arbeidet ditt ble verdsatt?
Jeg antar. De roste alltid det jeg gjorde på slutten av løpet – selv om jeg ikke var den siste løperen og rollen min endte i de tidlige delene av løpet. Da jeg snakket med Max Walscheid eller Simone Consonni, og tidligere også med Elia Viviani, sa de at de var fornøyde med arbeidet mitt.
Jeg vet ikke om den positive beskjeden fra dem senere nådde sportsdirektørene – kanskje ikke. Men selv om det var tilfelle og jeg ble tilbudt en ny kontrakt, vet jeg ikke om jeg kunne tenke meg å fortsette å jobbe i en slik rolle. Jeg vil alltid fullføre, jeg føler at jeg kan gjøre det bra, så mens jeg er ung må jeg fortsette å prøve.
Du sa at du ikke gjorde det bra på Cofidis. Hva mente du? Var det vanskeligheter med å etablere relasjoner med de andre spillerne og det tekniske personalet?
Jeg kan absolutt ikke si et vondt ord om gutta. De har det veldig bra. Spesielt mot slutten kom jeg veldig godt overens med dem. Det var en veldig god stemning mellom oss. Bare dette språket var dessverre en barriere som var vanskelig for meg å krysse. De snakket mye fransk der, og jeg lærte dessverre ikke å snakke det.
Før min første sesong på Cofidis hadde jeg til og med begynt å studere og jeg var veldig motivert for å gjøre noe med det. To ganger i uken dro jeg til hjemmet mitt i Kartuzy for leksjoner. Senere begynte imidlertid reisene og det var ikke tid til å lære i denne formen. Jeg ville ikke lære for mye av en app, så du kan si at jeg hoppet over emnet.
Jeg husker vår første samtale. Du sa der at du ikke bare ville være en sprinter. At du også vil teste deg i klassikerne. Under Cofidis farger hadde du muligheten til å starte drømmen Paris-Roubaix, samt flere andre mindre prestisjefylte endagsløp. Bekreftet disse erfaringene dine drømmer på noen måte?
Ja, i løpet av de to årene skjønte jeg at etapperitt, eller rettere sagt de flate partiene på dem, er noe jeg føler meg mest komfortabel i. Pluss noen lettere klassikere, ikke Flandern.
Når jeg snakker med verdensmesteren i Omnium Track 2018, kan jeg ikke la være å spørre ham hvordan beslutningen om å bytte lag vil påvirke banekarrieren din. Vil du være på banen oftere enn før?
Kvalifiseringen til de olympiske leker starter neste år, og guttene og jeg vil gjerne dit. Det er alltid i bakhodet vårt, spesielt siden vi tror på oss selv. Vi tror at hvis vi alle kommer sammen, øver litt, får noen starter, har vi en god sjanse. Personlig vil jeg fortsatt gjerne kombinere de to disiplinene og jeg tror det er mulig. Vi har allerede snakket om det med det nye teamet mitt, så forhåpentligvis klarer vi det.
Tenker du i sammenheng med de olympiske leker kun på laget, eller håper du også at du, som i Tokyo, også skal klare å prestere i omniumet?
Jeg vil gjerne være med på begge arrangementene, men prioriteringen er laget, hvis vi kvalifiserer oss der vil vi også ha rett til å delta i omnium og madison. Dessuten vet jeg av erfaring at hvis laget gjør det bra, er også de individuelle resultatene gode.