Den norske kontraetterretningstjenesten (PST) har arrestert en offiser ved den beryktede GRU, russisk militær etterretning, målrettet av en etterforskning av «ulovlig spionasje rettet mot statshemmeligheter». Ifølge PST er Mikhaïl Mikouchine en «ulovlig agent», det vil si en spion som prøver å slå seg permanent sammen i et fremmed land for å veve et nettverk av kontakter der. Fangster av denne typen er ekstremt sjeldne, noe som forklarer viktigheten av pågripelsen.

Med arrestasjonen av en person som utgir seg for å være en brasiliansk forsker, kan Norges kontraetterretningstjeneste (PST) ha fått tak i en stor russisk etterretningsfisk, en sjelden fangst midt i høy spenning mellom Moskva og Vesten.

Innlagt høsten 2021 som foreleser ved Norges Universitet i Tromsø, i den strategiske arktiske regionen, ble personen mandag pågrepet av politiet og i første omgang plassert i internering for brudd på utlendingsloven, for utvisning.

Norske tjenester mener at det faktisk var en russer som opptrådte på vegne av russisk etterretning, og det har siden blitt åpnet etterforskning for «ulovlig spionasje rettet mot statshemmeligheter som kan skade nasjonens grunnleggende interesser», fakta som kan straffes med tre års fengsel .

En russisk militær etterretningsoffiser

PST identifiserte fredag ​​den mistenkte som Mikhail Mikushin, en russer født i 1978, mens vedkommende, som har brasiliansk pass, presenterer seg som en 37 år gammel brasilianer ved navn José Assis Giammaria.

Bak dette navnet til Mikhail Mikushin skjuler det seg en russisk militær etterretningsoffiser (GRU), ifølge en forsker fra etterforskningsstedet Bellingcat.

«Bra jobbet, Norge. Du har fått tak i en GRU-oberst,» tvitret Christo Grozev, med henvisning til sin registrerte adresse ved tjenestens akademi.

Fra forgiftningsforsøket i Salisbury (Storbritannia) av den tidligere russiske spionen Sergei Skripal til hackingen av Den internasjonale organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW) i Haag, har GRU-agenter vært involvert i flere høyprofilerte saker de siste årene.

Ifølge PST er Mikhail Mikushin en «ulovlig agent», det vil si en spion som prøver å blande seg permanent i et fremmed land for å veve et nettverk av kontakter, sette opp informasjonskanaler og s introdusere i miljøer med sensitiv informasjon.

Han ble pågrepet som ledd i et samarbeid med andre etterretningstjenester.

Å finne slike midler er ekstremt komplisert og sjeldent. Dette var tilfellet med Anna Chapman, en russisk forretningskvinne med base i New York, arrestert sammen med ni andre agenter i 2010.

Spionering skader norske nasjonale interesser

Mannen som er implisert i Norge avviser siktelsen mot ham, men godtok fredag ​​varetektsfengsling innenfor rammen av en forenklet prosedyre.

En Oslo-rett beordret samme dag at han skulle sitte bak lås og slå i fire uker, de to første i total isolasjon for å unngå bevisforsvinning.

Ved Universitetet i Tromsø jobbet forskeren med norsk politikk i det fjerne nord – der Norge deler 198 km grense med Russland – og med hybride trusler, ifølge kontraetterretning.

«Alene det å gå inn i kretsene til forskere som er leverandører til myndighetene for definisjonen av deres politikk er av reell nasjonal interesse», hevdet en PST-tjenestemann, Thomas Blom, under en pressekonferanse fredag.

Norske medier la ut bilder av den mistenkte som viser en stor bygning med barbert hode.

Før han kom til Norge, hadde han studert ved Center for Military and Strategic Studies ved Canadian University of Calgary.

På bakgrunn av akutte spenninger med Vesten på grunn av krigen i Ukraina, har den russiske ambassaden i Norge på sin side fordømt «spionen» som den sier pågår i det skandinaviske landet.

I en e-post til AFP onsdag understreket hun at hun ikke visste «hvem eller hva det er».

Etter å ha blitt Europas ledende gassleverandør siden reduksjonen i russiske leveranser, har Norge styrket sin årvåkenhet og sikkerhet rundt sine strategiske installasjoner, spesielt energi.

De siste ukene har norsk politi arrestert nærmere et titalls russiske statsborgere anklaget for å ha flydd droner over territoriet, i strid med et forbud som ble innført på grunn av krigen i Ukraina, eller for å ha brutt forbudene mot å ta bilder på sensitive steder.

Med AFP