Striden mellom Frankrike og Italia hadde nettopp utartet seg. Paris hadde gått med på å ha et sjøredningsfartøy med dusinvis av båtfolk om bord fortøyd i en fransk havn – men kombinert det med voldsom kritikk fra Roma for at Italia ikke skulle ta ansvar. Striden, en av mange i den årelange kampen for en europeisk migrasjonspolitikk, har ulmet i to uker. Tsjekkia, som for tiden har EU-presidentskapet, har innkalt til et spesielt møte med innenriksministre.
Men det vil ikke bare være Frankrike og Italia som vil uttrykke sine bekymringer under møtet som holdes fredag ettermiddag. Regjeringsrepresentanter fra andre land reiser også til Brussel med forespørsler eller forespørsler. Du kan også ta opp temaer som ikke er offisielt på agendaen. Som utvidelsen av Schengen-området, som det først skal stemmes over i begynnelsen av desember.
Østerrike har de siste dagene gjentatte ganger uttrykt sin skepsis til å utvide området der det er mulig å reise uten grensekontroll. Avslaget viser imidlertid til den planlagte opptakelsen av Romania og Bulgaria, ikke Kroatia, sa kansler Karl Nehammer. Innenriksminister Gerhard Karner kunne benytte seg av muligheten i Brussel til å snakke om det med sine kolleger. De assosierte medlemmene av Schengen, Norge, Island, Sveits og Liechtenstein, deltar også i rådslagningene. Med dem omfatter Schengen-området 26 land.
Økning i antall ankomster
Wien kombinerer debatten med den om irregulær migrasjon. Antallet deres øker igjen. Ifølge tall fra myndighetene har nesten 100 000 mennesker blitt arrestert i år som forsøkte å komme inn i landet ulovlig. Ettersom Østerrike er omringet av Schengen-land, burde folk vært registrert på forhånd – noe som vanligvis ikke var tilfelle. Schengen uten internkontroll kan imidlertid bare fungere dersom beskyttelsen av de ytre grensene fungerer, dette er Wiens argument.
Ifølge EU-tall var det 281.000 arrestasjoner ved unionens ytre grenser ved utgangen av oktober i år, noe som tilsvarer en økning på 77 % sammenlignet med samme periode i fjor. Nesten halvparten av de ulovlige innreisene skjedde via Vest-Balkan. Den sentrale middelhavsruten er derfor den nest mest aktive trekkveien.
EU-kommisjonen og parlamentet fortsetter å presse på for en reform av den europeiske asyl- og migrasjonspolitikken. For to år siden hadde kommisjonen allerede lagt tilsvarende planer på bordet. Hun foreslo blant annet asylprosedyrer ved de ytre grensene, raskere deportasjoner og en «solidaritetsmekanisme» for å støtte ankomstland – for eksempel ved å ta imot flyktninger. Denne uken la kommisjonen også frem en handlingsplan for middelhavsruten, som blant annet har som mål å styrke samarbeidet med tredjeland.
Visepresidenten for EU-kommisjonen med ansvar for migrasjon, Margaritis Schinas, finner det «ironisk» at EU-statene fortsatt ikke har tatt en beslutning. I en tale til EU-parlamentet sammenlignet han det med å ha fallskjerm, men å bestemme seg for ikke å hoppe ut av flyet uten.
EU-penger til politioperasjoner
Likevel håpet Tsjekkia på fremgang – selv om det ikke blir tatt noen beslutning på det nåværende ministermøtet. Medlemslandenes meninger er for forskjellige – og deres interesser er også forskjellige. En diskusjon om redning til sjøs og ikke-statlige organisasjoners rolle på dette feltet vil i hovedsak dreie seg om landene som grenser til Middelhavet.
Østerrike på sin side ønsker mer EU-midler til politioperasjoner i utlandet, noe statsråd Karner gjerne vil ta opp. Ved den ungarsk-serbiske grensen er for eksempel mer enn hundre østerrikske offiserer på vakt. Tsjekkia har også sendt politi dit. Kontingenten kan dobles til 80 embetsmenn i året som kommer, ble det annonsert torsdag fra Praha.
